Et konsekvensbilde er en samlet vurdring av forurensningen som følger en plan eller et tiltak. Disse punktene kan være relevante å belyse:

  • Virkninger som følge av arealbruksendringer
  • Restkonsekvens (konsevensen av beste alternativ etter skadereduserende tiltak)
  • Forskjeller mellom alternativer
  • Samlede virkninger
  • Betydning for måloppnåelse av nasjonale mål

Vise konsekvenser for ulike forurensningstema

Gjør en konsekvensvurdering for hvert av forurensningstemaene støy, utslipp til luft, grunn og vann.

Vis virkningene som ventes av endret arealbruk som følge av en plan. Jobber du med tiltak? Da er vi interessert i restkonsekvens. Restkonsekvens er det  endelige resultatet, når vi har valgt beste alternativ, og gjennomført skadereduserende tiltak.

  • Oppsummer og begrunn konsekvensene for hvert forurensningstema. Veiledningssidene for miljøtemaene forurensning og klimagassutslipp beskriver punkter som skal belyses.
  • Vurderingene av de ulike utslippene blir med videre til en samlet vurdering av konsekvens for forurensning.
  • Oppsummer hovedpunktene fra vurderingen av konsekvenser for hvert forurensningstema støy, utslipp til luft, grunn og vann.
  • Samle hovedpunkter fra vurderingen i tabellen under.

(Lenke: Sammenstilling - forurensningstema) 

Beskriv gjerne skadereduserende tiltak som ikke er en del av konsekvensutredningen.

Vise konsekvenser av aktuelle alternativer

Utred alle aktuelle alternativ, minst ett alternativ skal utredes.  

Utreder må begrunne valg av informasjon som er lagt til grunn og vise tydelig hva som var utslagsgivende for valg av alternativ.

Vurder hvert alternativ som konsekvensutredes. Vis forventede virkninger av endret arealbruk for nye planer. For tiltak ser vi etter restkonsekvens, som er virkningen etter at nødvendige skadereduserende tiltak er vurdert. Store konsekvenser kan unngås ved å velge gode alternativer.

Gjør dette for hvert av forurensningstemaene støy, utslipp til luft, grunn og vann. Hovedpunktene samles i en tabell. 

Vurderingene av virkninger skal legge nullalternativet til grunn. Konsekvensene, både miljøskader og miljøforbedringer, vil reflektere endringer sammenliknet med nullalternativet.

Samlede virkninger omfatter tidligere, nåværende og realistiske fremtidige påvirkninger. Som hovedregel er det permanente inngrep som vurderes å gi vesentlige virkninger for miljøet. Det betyr langsiktige virkninger ved ny arealbruk.

Beskriv og vurder samlede virkninger og gjør en samlet vurdering. I noen tilfeller kan den samlede virkningen være større enn hver påvirkningen av det konkrete tiltaket eller planen alene.

Nullalternativet skal angi hvilke øvrige påvirkningsfaktorer som legges til grunn for konsekvensutredningen.

Indirekte virkninger av et tiltak eller en plan kan påvirke samlet belastning. Endret arealbruk kan for eksempel gi betydelige endringer i tettstedsutvikling, trafikk eller øvrig ferdsel. Vurder derfor konkret om en gjennomføring av planen eller tiltaket kan gi indirekte virkninger. Beskriv det som del av de samlede virkningene.

 

Ytterligere hensyn knyttet til miljøtemaet som bør med i den samlede vurderingen skal komme fram her. Dette skal bidra til et mest mulig riktig og balansert bilde av miljøkonsekvensene.

Virkninger på nasjonale mål og interesser

Vurder om planer eller tiltak kan gjøre det vanskelig eller umulig å nå nasjonale mål. Det må fremgå av kunnskapsgrunnlaget og presenteres på en tydelig måte.

Vi kan vurdere dette ved å:  

  • sammenligne ny eller endret forurensing ved ulike alternativer
  • vurdere utslipp opp mot kommunens, regionens eller fylkets egne mål for forurensning

Det kan være relevant å se på årsaker til dagens miljøtilstand. Vurder om planens eller tiltakets arealbruk bidrar vesentlig til økt foruresning på overordnet nivå og for konkrete lokaliteter.

Statlige og regionale føringer er gitt i:

Dette rundskrivet definerer hva som skal vurderes når områder legges ut etter plan- og bygningsloven. Det gjelder spørsmål av nasjonal eller regional betydning, eller som er viktige for klima og miljø.

Aktuelle spørsmål for forurensning kan være:

  • Avviker planen fra retningslinjer for behandling av støy. Se  T-1442/2016?
  • Avviker planen fra retningslinje for behandling av luftkvalitet?
  • Kan det være vesentlig grunnforurensningsproblematikk knyttet til det aktuelle planområdet?
  • Avviker planen fra de regionale vannforvaltningsplanene og deres tiltaksprogrammer?
  • Er det gjennomført miljøtekniske undersøkelser og en risikovurdering? Det er aktuelt ved ny arealbruk i områder med forurenset grunn. Eksempel: Omregulering av tidligere industriområde til boligformål.

Virkninger for mål i vannforskriften

Vannforskriften er grunnlag for all forvaltning av elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. Alle myndigheter som forvalter et vannmiljø

  • skal forholde seg til vannforskriftens system for å beskrive miljøtilstand.
  • skal ta hensyn til miljømålene som er gitt i regionale vannforvaltningsplaner og deres tiltaksprogrammer.
  • skal vurdere virkninger av forurensning i tråd med vannforskriften §§ 4-8, Konsekvens for miljømålene. Dersom nye utslipp gjør det vaskelig å nå miljømålene i vannforskriften, må det fremgå tydelig.

Vannforskriften tillater i utgangspunktet ikke nye inngrep eller ny aktivitet som forringer tilstanden eller gjør at miljømål ikke nås. Å forringe tilstanden innebærer å krysse en klassegrense for et kvalitetselement. Vannforskriften åpner for noen unntak.

Hvis et alternativ kan forringe vannforekomster til under god tilstand, skal dette stå tydelig i sammenstillingen av virkninger. Det gjelder også dersom vannforekomsten er i moderat eller dårligere tilstand og tiltaket gjør det umulig å nå miljømålet.

Hvis planen eller tiltaket gjør det umulig å nå miljømålene, gjelder § 12 i vannforskriften. Unntak gjelder dersom utbygging forringer fra svært god til god tilstand. Se § 12 første ledd bokstav b, forutsatt at vilkårene i § 12 annet ledd er oppfylt.

Ansvarlig myndighet har i noen tilfelle plikt til å avslå byggesøknader, etter vannforskriftens § 12. Det gjelder planer som kan forringe en eller flere vannforekomster, eller gjør det umulig å nå miljømålet om god tilstand. Vannforskriften åpner likevel for å tillate slike planer, dersom avbøtende tiltak avverger forringelse eller gjør det mulig å oppfylle miljømålene. Hele tilstanden i vannforkomsten avgjør.

Vurdere samlet konsekvens for forurensning

Der det foreligger alternativer skal den samlete vurderingen av konsekvensgraden for hvert alternativ brukes som grunnlag for å rangere alternativene. Dersom det finnes flere alternativer, skal det være en konsekvensutredning for hvert alternativ. Konsekvensvurderingen skal gjøres for hvert alternativ. Trekk frem forskjeller og vurderinger som er virktig for beslutningstaker.

Det må framgå klart dersom det i samlet vurdering skiller svært lite mellom to alternativer. Alternativene kan rangeres for å vise hvilke utreder mener er best. Det beste alternativet rangeres i så fall som nummer 1. Alternativer som vurderes å være likeverdige får lik rang. Begrunn rangeringen, og synliggjør alternativer med viktige forskjeller.

Vurderingen av samlet konsekvensgrad for hvert alternativ brukes som grunnlag for å rangere alternativene. Utreder må begrunne den samlete konsekvensgraden, slik at det kommer tydelig fram hva som er utslagsgivende. Dette skal følge med videre i sammenstillingen av konsekvenser for alle klima- og miljøtemaene i neste ledd av vurderingen. Fyll inn kort og konsis tekst i tabell for sammenstilling av miljøkonsekvenser.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid