Hvem har ansvaret i en konsekvensutredning?

Flere aktører har ansvar for å oppfylle juridiske krav til prosess og utredning i en konsekvensutredning.

Her finner du oversikt over hvilke aktører som har ansvar i en konsekvensutredning. Det følger av forskrift om konsekvensutredninger.

Disse aktørene kan i tillegg ha ansvar etter andre regelverk, som ikke er nevnt her. I tillegg til denne oversikten, beskrives det hva ansvaret innebærer flere steder i denne digitale veilederen.

Hak av, skroll ned og les mer:

Hvem er ansvarlig myndighet?

Ansvarlig myndighet er den myndigheten som etter forskrift om konsekvensutredninger skal behandle konsekvensutredningen.

Planmyndigheten for den aktuelle planen etter plan- og bygningsloven, og vedtaksmyndigheten for tiltak etter andre lover, er ansvarlig myndighet etter forskrift om konsekvensutredning.

Denne lista hjelper deg å finne ut hvilken myndighet som har ansvaret for å behandle konsekvensutredningen av en plan eller et tiltak: 

Type plan eller tiltak? Hvem er ansvarlig myndighet? Bestemmelse
Regionale planer Fylkeskommunen

§ 6

Kommunale planer Kommunen § 6
Kommuneplanens arealdel Kommunen § 6
Kommunedelplaner Kommunen § 6
Områderegulering Kommunen § 6
Reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I Fremgår av kolonne B i vedlegg I § 6
Reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II Fremgår av kolonne B i vedlegg II § 8
Tiltak i vedlegg I, som ikke krever ny plan Forurensningsmyndigheten dersom tiltaket krever tillatelse etter forurensningsloven Se § 6 andre ledd
Tiltak i vedlegg I, som behandles etter sektorlov Fremgår av kolonne B i vedlegg I § 6
Tiltak i vedlegg II, som behandles etter sektorlov Fremgår av kolonne B i vedlegg II § 8
Planer og programmer etter andre lover som fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og II, og som vedtas av et departement Fagdepartementene

§ 7

I de to vedleggene til forskriften, er det i kolonne B angitt hvem som anses som ansvarlig myndighet for tiltaket, og hvilken lov behandlingen etter forskriften er knyttet opp til. I tilfeller hvor tiltaket er KU-pliktig etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven, og der annen myndighet enn planmyndigheten er listet opp som ansvarlig myndighet, er denne myndigheten ansvarlig for KU-prosessen, selv om det skal utarbeides plan for tiltaket. Kommunen er likefullt planmyndighet for selve planen, så fremt det ikke utarbeides statlig plan for tiltaket.

For noen tiltak er det listet opp mer enn én myndighet og lov. Dette gjelder særlig tiltak som i visse tilfeller også krever konsesjon eller tillatelse etter sektorlover. I slike saker må det avklares om det er kommunen som planmyndighet, eller den opplistede statlige myndigheten, som skal ha ansvaret for behandlingen av saken etter KU-forskriften. Det vil i slike tilfeller være den statlige myndigheten som tar stilling til om saken krever behandling etter konsesjon eller tillatelse etter sektorlov. Og i så fall tar stilling til om myndigheten selv ønsker å være KU-myndighet eller ønsker å overlate denne rollen til planmyndigheten.

Ved usikkerhet eller uenighet om hvem som er ansvarlig myndighet for planer etter plan- og bygningsloven, avgjør Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KMD, spørsmålet. Se § 31. KMD kan i samråd med berørte myndigheter bestemme at en annen myndighet enn den som følger av forskriften skal være ansvarlig myndighet for planer etter plan- og bygningsloven, dersom hensynet til nasjonale eller viktige regionale hensyn tilsier det, eller planen omfatter flere kommuner eller fylker. Se § 31.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan i samråd med berørte myndigheter bestemme at en annen myndighet enn den som følger av forskriften skal være ansvarlig myndighet for planer etter plan- og bygningsloven, dersom hensynet til nasjonale eller viktige regionale hensyn tilsier det, eller planen omfatter flere kommuner eller fylker. Se § 31.

Hvilket ansvar har ansvarlig myndighet?

Ansvarlig myndighet skal opptre objektivt og ha tilstrekkelig fagkunnskap. Med fagkunnskap mener vi kunnskap om de miljø- og samfunnstema som omfattes av forskrift om konsekvensutredning.

God kunnskap om disse temaene er viktig for å sikre at det utarbeides gode og presise plan- og utredningsprogram, og for å vurdere om beslutningsgrunnlaget er godt nok. Dersom ansvarlig myndighet vurderer at de ikke har tilstrekkelig fagkunnskap til å utøve rollen etter forskriften, kan innhenting av ekstern bistand være aktuelt.

Hvis ansvarlig myndighet samtidig er forslagsstiller, som for eksempel kommunen ofte er for kommunale planer, skal de to rollene så langt det er mulig holdes administrativt adskilt. Se § 5.

Dersom det ikke er mulig å holde rollene administrativt adskilt, gjelder objektivitetskravet like fullt. Det er derfor viktig at kommunen har gode rutiner for behandling av slike saker. Ofte er det hensiktsmessig å bruke uavhengige konsulenter til å utarbeide selve konsekvensutredningen.

Ansvarlig myndighet skal:

Forslagsstiller eller søker

Den som fremmer forslag om en plan eller søker om et tiltak, regnes som forslagsstiller etter forskrift om konsekvensutredninger.

  • Kommunen er forslags­stiller for kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner.
  • Fylkeskommunen er forslagsstiller for regionale planer.
  • For reguleringsplaner er den som fremmer planen forslagsstiller. Dette kan være planmyndighetene nevnt over eller andre offentlige eller private aktører.
  • For tiltak etter andre lover enn plan- og bygningsloven, er det den som søker om tiltaket som regnes som forslagsstiller.  

Forslagsstiller bærer kostnadene med å utarbeide konsekvensutredning, planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram når dette kreves. Se § 4.

Krav til forslagsstiller

Her er en oversikt over krav til forslagsstiller etter forskrift om konsekvensutredning: 

Plikter og ansvar for forslagsstiller og søker kan også følge av plan- og bygningslovens generelle bestemmelser om planer og tiltak, eller i relevante sektorlover.

Kommunens ansvar

Kommunen kan ha ulike roller i en plan- eller søknadsprosess.

I noen tilfeller fremmer kommunen forslag til plan eller søker om et tiltak. Kommunen omtales da som forslagsstiller i forskrift om konsekvensutreninger.

Kommunen vil i mange tilfeller også ha rollen som ansvarlig myndighet etter forskriften. Dette gjelder for eksempel for kommunale planer, men også for behandling av tiltak etter andre lover enn plan- og bygningsloven.

I noen plansaker kan kommunen altså være både forslagsstiller og ansvarlig myndighet. Er ansvarlig myndighet samtidig forslagsstiller, skal de to rollene holdes administrativt adskilt så langt det er mulig. Se §§ 5 og 6:

Regionale og statlige myndigheter

Berørte regionale eller statlige myndigheter har en viktig rolle i å klargjøre og avklare nasjonale og regionale interesser og hensyn innen sitt ansvarsområde:

  • Dette innebærer å bidra aktivt med innspill for å klargjøre utredningsbehov.
  • Det innebærer også å bidra med kunnskap til utredningsarbeidet, herunder i forbindelse med planprogram.
  • De er også viktige høringsinstanser.

Noen av de berørte regionale eller statlige myndighetene har rett til å fremme innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven. Det er grunnlag for å fremme innsigelse:

  • dersom et planforslag som er omfattet av KU-forskriften sitt virkeområde, ikke er behandlet i tråd med bestemmelsene i forskriften, eller
  • dersom konsekvensutredningen åpenbart ikke er i samsvar med fastsatt planprogram, eller
  • der konsekvensutredningen har for dårlig kvalitet til å være et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag

Berørte regionale og statlige myndigheter skal:

  • Vurdere forslag til planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram ut fra nasjonale eller viktige regionale hensyn innenfor sine ansvarsområder. Dersom man mener at et forslag til planprogram eller en melding med forslag til utredningsprogram kan komme i konflikt med slike hensyn, skal dette framgå av høringsuttalelse. Se § 15. De har underforstått et ansvar for å uttale seg når planprogram eller melding med forslag til utredningsprogram kommer på høring. 
  • Varsle Miljødirektoratet dersom man får kunnskap om planer eller tiltak i en annen stat som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn i Norge. Se § 35. Da er det Miljødirektoratet som har ansvaret for å følge opp saken videre.
  • Miljødirektoratet bør varsles dersom man får kjennskap til planer eller tiltak i Norge som kan tenkes å få vesentlige virkninger i en annen stat. Dette kan være planer eller tiltak langs grensen, eller planer eller tiltak der virkninger som for eksempel forurensning, spredning av fremmede organismer kan ha virkninger over store avstander. Se § 34.

Noen regionale og statlige myndigheter kan i tillegg være forslagsstiller for planer eller tiltak, eller være ansvarlig myndighet etter forskriften. Fylkeskommunen er for eksempel forslagsstiller for regionale planer.

Ansvar for regelverk og anerkjent metode

Denne veilederen viser den anerkjente metoden for konsekvensutredning knyttet til klima- og miljøtema. Den forklarer hvordan forskrift om konsekvensutredning skal følges opp.

Ansvaret for forskrift om konsekvensutredninger er delt mellom to departementer:

  • Klima- og miljødepartementet har ansvar for konsekvensutredning som gjelder tiltak og planer som reguleres etter sektorlover, og for klima- og miljøtemaene.
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for konsekvensutredning som gjelder planer etter plan- og bygningsloven.

Når vi avgrenser dette til klima- og miljøtema, så har to direktorat ansvar for faglige utviklingsoppgaver knyttet til konsekvensutredninger: 

  • Miljødirektoratet har ansvar for naturmangfold, økosystemtjenester, klima, forurensning, vannmiljø, landskap og friluftsliv.
  • Riksantikvaren har ansvar for temaene kulturmiljø og landskap.

Miljødirektoratet har utviklet metoden og veilederen, i samarbeid med Riksantikvaren.