Utredningskrav

Kravene til hva som skal utredes må konkretiseres og tilpasses den enkelte plan eller tiltak, for at konsekvensutredningen skal bli best mulig.

Å klargjøre behovet for utredninger er en sentral del av arbeidet med planprogram eller melding med utredningsprogram. Utredningskravene som fastsettes der fungerer som en bestilling til den som skal gjøre arbeidet. De bør derfor være konkrete og tilpasset den enkelte plan eller tiltak. Hvis man ikke har vært presis nok, risikerer man å ikke få den kunnskapen man trenger.

Utredningskrav i planprogram eller melding med utredningsprogram

Det er krav om planprogram for:

  • kommuneplanens arealdel
  • regionale planer, kommunedelplaner og områdereguleringer når de fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og II
  • reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I

Det er krav om melding for:

  • tiltak i vedlegg I som behandles etter andre lover enn plan- og bygningsloven

Planprogrammet eller meldingen skal beskrive konkrete krav til hva som skal utredes og hvordan.

Den som foreslår planer og tiltak som skal konsekvensutredes, skal utarbeide forslag til plan- eller utredningsprogram der det er krav om dette. Forslaget sendes på høring, og ansvarlig myndighet fastsetter det endelige plan- eller utredningsprogrammet.

Her finner du informasjon om hvilke utredningskrav planprogram eller melding skal omfatte, utdyping til kravene og råd om god praksis. Krav til prosess og medvirkning kan du lese om på siden om høring og medvirkning.

Krav til hva planprogram og melding med utredningsprogram skal inneholde fremgår av denne bestemmelsen:

Du kan lese mer om planprogram i denne veilederen:

Utdyping og praktiske råd

Utdyping av kravene i forskrift om konsekvensutredninger:

Beskrive planen eller tiltaket

Plan- eller utredningsprogrammet skal inneholde en beskrivelse av planen eller tiltaket. Beskrivelsen danner grunnlaget for å identifisere problemstillinger som er aktuelle å utrede. Jo mer konkret beskrivelsen er, jo lettere er det å vurdere relevante problemstillinger.

Beskrivelse av planen eller tiltaket for detaljerte plannivå og tiltak bør inneholde:

  • Størrelse og avgrensning av planområde (kart)
  • Plassering av bygninger, installasjoner og infrastruktur (kart)
  • Utforming, teknologi, omfang og målestokk
  • Bruk av naturressurser
  • Avfallsproduksjon, støy og forurensning
  • Sårbarhet for klimaendringer og naturfarer
  • Risiko for alvorlige ulykker eller katastrofer
  • Alternativer til utforming, teknologi, lokalisering, omfang og målestokk

Avgrense utredningsområdet

Plan- eller utredningsprogrammet bør så langt det er mulig avgrense det området konsekvensutredningen skal omfatte. Utredningsområdet består av planområdet og influensområdet.

Planområdet er det geografisk avgrensede området som er omsøkt for tiltaket og der tiltaket kan medføre direkte arealbeslag.

Influensområdet er det området der virkninger forventes å kunne oppstå, uavhengig av planområdets avgrensning.

Utredningene skal omfatte virkningene av planen eller tiltaket i hele influensområdet. Hvordan influensområdet avgrenses geografisk vil variere med type tiltak og hvilket fagtema man vurderer. Influensområdet må derfor vurderes i hver enkelt sak.

  • Influensområdet for et tiltak som forurenser til vann, vil kunne omfatte alt nedstrøms vannareal.
  • Influensområdet for et tiltak som bryter opp et sammenhengende naturområde, kan for temaene naturmangfold, landskap, klima og friluftsliv omfatte hele dette naturområdet.
  • Influensområdet for et stort og godt synlig tiltak, som eksempelvis vindkraftverk, vil for landskapstemaet strekke seg mye lengre enn for tema naturtyper.

Dersom influensområdet krysser landegrensen, er det viktig at dette tas med i utredningen. Utredningen av grenseoverskridende virkninger blir grunnlaget for en høring etter Espoo-konvensjonen om grenseoverskridende virkninger.

Ta kontakt med Miljødirektoratet dersom influensområdet kan overskride landegrensen.

Kart og visualisering

Plan- eller utredningsprogrammet skal inneholde kart over plan- og influensområdet. Dette bør alltid omfatte et oversiktskart og et situasjonskart. Kartene skal ha tydelig navn, god tegnforklaring og være lesbare.

Beskrive det berørte området

Plan- eller utredningsprogrammet skal beskrive planområdet, basert på eksisterende kunnskap. Beskrivelsen bør omfatte en generell karakteristikk av området, for eksempel:

  • topografi
  • arealbruk
  • bebyggelse og bebyggelsesstrukturer
  • vegetasjon
  • blå- og grønne strukturer
  • infrastruktur
  • eksisterende miljøutfordringer

Det er viktig å få en oversikt over hvilke problemstillinger planen eller tiltaket kan utløse. Dette kan for eksempel være nedbygging av natur- eller friluftslivsområder eller visuell påvirkning av kulturmiljø.

Der planen eller tiltaket medfører forurensning eller støy, er dette en problemstilling både i områder der dette ikke er et problem fra før og i områder der planen eller tiltaket vil øke støyen eller forurensningen.

Gjør derfor en kort foreløpig vurdering av hvordan miljø og klima kan bli påvirket av planen eller tiltaket, herunder:

  • naturmangfold, vannmiljø og økosystemtjenester
  • kulturminner og kulturmiljø
  • friluftsliv
  • landskap
  • forurensning og klimagassutslipp

Vurder også om det er andre faktorer som bør omfattes av beskrivelsen.

Kilder til beskrivelsen bør oppgis, sammen med en vurdering av kunnskapsnivået knyttet til de relevante klima- og miljøtema. Dette vil hjelpe høringspartene når de skal komme med sine innspill.

Er problemstillingen beslutningsrelevant?

Dersom problemstillingen er så viktig at den er relevant for den beslutningen som skal tas, skal den utredes. Dette må komme klart fram av plan- eller utredningsprogrammet.

  • Vurder om gjennomføring vil kunne påvirke viktige miljøforhold eller forsterke allerede eksisterende utfordringer som er omtalt i beskrivelsen av området.
  • Dersom noen av de aktuelle problemstillingene vurderes som ikke relevante å utrede, bør dette begrunnes.

Innspill fra statlige og regionale myndigheter og andre kommuner som skal medvirke i arbeidet med planprogrammet eller meldingen, er viktig for å avklare aktuelle og beslutningsrelevante problemstillinger.

Når det mangler viktig kunnskap

Plan- eller utredningsprogrammet skal være tydelig på når det skal innhentes ny kunnskap i forbindelse med konsekvensutredningen.

Det kan være vanskelig å vurdere beslutningsrelevans hvis det mangler kunnskap om området. Ny kunnskap må innhentes der det mangler data om viktige forhold.

Viktige forhold kan være knyttet til fagtema hvor det er usikkerhet, men hvor det antas at hensyn og verdier av viktig regional eller nasjonal betydning kan bli berørt av utbyggingen. En forhåndsbefaring, analyse av kart- eller satellittdata, eller samtale med eksempelvis fylkesmannens miljøvernavdeling kan bidra til å avklare om det er indikasjoner på viktige forhold som bør utredes.

Hvilke metoder skal benyttes?

Ikke alle aktuelle problemstillinger er nødvendig å utrede i detalj for å kunne ta en beslutning. Enkle forhold kan enkelt kvitteres ut. Forhold som kan medføre vesentlige virkninger må imidlertid underlegges grundige kartlegginger, målinger og vurderinger.

Plan- eller utredningsprogrammet skal konkretisere hvilke metoder som skal benyttes for hver problemstilling som skal utredes. 

Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse.

Dette bør komme tydelig fram i det fastsatte planprogrammet slik at det forplikter forslagsstiller ved valg av konsulenter for gjennomføring av konsekvensutredningen.

Kravet om anerkjent metodikk gjelder både innhenting av ny kunnskap, som ny kartlegging, nye målinger eller feltarbeid, og vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens.

Plan- eller utredningsprogrammet bør være tydelig på at feltundersøkelser skal gjennomføres på de tider av året, med de metoder og i det omfang som er relevant og nødvendig for å få et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Dette må vurderes ut fra planområdets størrelse og potensialet for funn.

Tidspunkt og varighet for feltarbeid, befaringsrute og kartleggingstransekter bør konkretiseres i plan- eller utredningsprogrammet der det er mulig.

Det fastsatte planprogrammet bør også eksplisitt omtale forskriftens krav om at data som samles inn i arbeidet med konsekvensutredningen, skal systematiseres og legges inn i offentlige databaser.

Relevante og realistiske alternativer

Krav til utredning av alternativer skal konkretiseres i plan- eller utredningsprogrammet. Alternativer til planen eller tiltaket kan gi bedre løsninger og færre negative virkninger. Alternativer kan være både lokalisering, utforming, teknologi, omfang og målestokk, og omfatter også eventuelle tilførselsveger, nettilknytning eller havneanlegg.

I arbeidet med plan- eller utredningsprogrammet skal det alltid vurderes om det finnes alternativer. Plan- eller utredningsprogrammet må være tydelig på at relevante og realistiske  alternativer skal utredes, og at konsekvensutredningen skal begrunne valg av hovedløsning. Kommer man fram til at alternativer ikke skal utredes, bør dette begrunnes. Har det tidligere i prosessen vært vurdert alternativer, bør dette også beskrives.

Null-alternativet skal gi en oversikt over forventet utvikling av miljøtilstanden i planområdet og tilgrensende områder hvis planen eller tiltaket ikke realiseres. Nullalternativet skal alltid beskrives.

Null-alternativet er grunnlaget for å vurdere virkningene av planen eller tiltaket. Virkningene sammenlignes med utviklingen i området dersom planen eller tiltaket ikke blir gjennomført. 

Usikkerhet

Det er viktig at plan- eller utredningsprogrammet er tydelig på at usikkerhet knyttet til kunnskapsgrunnlag og vurderinger skal komme fram i konsekvensutredningen.

Endringer og nye problemstillinger

Plan- eller utredningsprogrammet vil styre utredningsarbeidet. Hvis det dukker opp nye problemstillinger underveis i arbeidet, skal disse forholdene også belyses i konsekvensutredningen.

Ansvarlig myndighet bør gjennomføre ny varsling for å informere om endringer og be om innspill for å oppdatere plan- eller utredningsprogrammet hvis nye alternativer fører til nye problemstillinger, nye utredningstema, eller nye parter blir berørt.

Framstilling av plan- eller utredningsprogram

Utredningskravene bør samles i en egen del i plan- eller utredningsprogrammet, så det er lett å se for den som skal utrede, og for den som skal sjekke om utredningskravene er oppfylt.

Om medvirkning

Medvirkning i prosessen med å utarbeide plan- og utredningsprogram er viktig. God medvirkning kan bidra til at utredningskravene avgrenses til beslutningsrelevante forhold. Det vil gi beslutningstaker bedre forutsetninger for å gjøre en forsvarlig avveining når beslutning skal tas.

Råd om hva som er et godt kunnskapsgrunnlag finner du her:

Spesielt om overordnede planer

En overordnet plan omfatter regionale-, kommune- og kommunedelplaner. I tillegg omfatter det planer etter andre lover enn plan- og bygningsloven.

Mye av det som er sagt om utredningskrav generelt, gjelder også for overordnede planer. Det er imidlertid ikke mulig å konkretisere utredningkravene i samme grad, fordi detaljeringsnivået er lavere i en overordnet plan.

Mulighetene for å finne de beste løsningene og unngå vesentlige negative virkninger for miljø og samfunn er størst på overordnet plannivå. Konsekvensutredninger på overordnet plannivå skal være gode nok til å beslutte om et areal bør avsettes til et bestemt formål, eventuelt på hvilke vilkår. Derfor er det viktig at planprogrammet stiller de riktige kravene til utredning.

Overordnet plannivå gir en bedre oversikt over sammenhenger i arealbruk over større områder, og kan synliggjøre virkninger av ulike strategiske valg eller arealbruksalternativer som ikke kommer godt nok fram på detaljnivå.

Det er de samme krav til kunnskap om miljøtilstanden for overordnete planer som for tiltak eller mer detaljerte planer. Det skal stilles krav i planprogrammet om at viktig, beslutningsrelevant kunnskap skal utredes.

Der det finnes for eksempel kulturminneplan, kartlegging og verdisetting av friluftsliv, kartlegging av barnetråkk eller kommunedelplaner for naturmangfold, er det viktig å bruke denne kunnskapen.

I den grad det foreligger konkrete utbyggingsforslag, skal utredningskravene tilpasses disse.

Der det ikke foreligger konkrete utbyggingsforslag, vil det være vanskeligere å tilpasse utredningskravene. Vurderingene av virkninger av planen blir mer tentative. Detaljeringsnivået avhenger av konkretiseringen i planen. Beskrivelsen av konsekvenser vil i større grad dreie seg om konfliktpotensial heller enn å konkret vurdere konsekvens.

Se også denne veilederen:

Størrelse, sammenheng og funksjon

På dette plannivået er det særlig viktig å se på størrelse, sammenheng og funksjon på områder som blir berørt av omdisponering. Der en sammenheng fortsetter utenfor det aktuelle planområdet, for eksempel inn i nabokommunen, bør dette tas med i vurderingen.

  • Landskapsøkologiske sammenhenger har en viktig funksjon for flere tema Sammenhengende naturområder (grønn infrastruktur) er viktige for friluftsliv, naturmangfold, landskap, kulturminner og økosystemtjenester. De kan også bli viktige som spredningskorridorer ved klimaendringer.
  • Sammenhengende jordbruksområder og strukturer av jordbruksområder kan ha viktige landskapsverdier knyttet til naturmangfold, kulturhistorie og visuelle kvaliteter.
  • Sammenhengende vannsystemer (blå infrastruktur) med kantsone/strandsone er viktige for vandring av fisk, for ulike typer av friluftsliv og som mottakere av økt nedbør. De kan samtidig være spredningskorridorer for fremmede arter, og sørge for rask og vidtrekkende spredning av forurensning.

Fragmenteringpunktering og brudd på slike områder kan medføre vesentlige negative virkninger for klima- og miljøtema langt ut over det konkrete inngrepet.

Alternativer

Overordnet plan gir større muligheter for å vurdere alternative løsninger på et behov enn tiltak eller planer på mer detaljert nivå. Spesielt viktig er det å se på alternativer som ivaretar de store sammenhengene.

Eksempler på alternativer på overordnet plannivå:

  • Valg av retninger for vekst og utbygging av boliger, fritidsbebyggelse og næring
  • Konsentrert eller spredt utbyggingsmønster
  • Lokalisering av viktige funksjoner
  • Løsninger for kollektivtransport

Når planprogrammet fastsettes er det ansvarlig myndighet skal ta stilling til om det foreligger relevante og realistiske alternativer som skal konsekvensutredes. 

Eksempler på alternativer for enkeltområder:

  • Alternative arealformål
  • Alternativ lokalisering
  • Bygge ut deler av arealet
  • Endre utnyttelsesgrad

Planer og tiltak der det ikke er krav om melding med utredningsprogram

Konkrete krav til hva som skal utredes, og hvordan, avklares i oppstartmøte for planer, på bakgrunn av innspill ved varsel om planoppstart eller annen medvirkning i tråd med det aktuelle sektorregelverket.

For øvrig gjelder alle kravene til hva en konsekvensutredning skal omfatte, herunder krav om bruk av anerkjent metodikk.

Utdyping og gode råd knyttet til plan- og utredningsprogram over, vil derfor i stor grad være relevant også der det ikke er krav om melding eller planprogram.