Vurdere virkninger av klimaendringer på miljøtema

Virkninger som følge av klimaendringer på miljøet, skal omtales i konsekvensutredninger.

Klimaendringene er en sentral miljøfaktor:

  • De pågår hele tiden, og påvirker miljøet løpende. Eksempler på miljøtema som påvirkes er naturmangfold og kulturmiljø.
  • Når vi skal vurdere utviklingen av miljøtilstanden, er det viktig å ta hensyn til dette bevegelige bildet. 
  • I konsekvensutredning tar vi utgangspunkt i nullalternativet. Når vi vurderer utviklingen i miljøtilstand i nullalternativet, må vi være bevviste på dette, og derfor blir tidshorisonten viktig.

Klimaendringer omtales i metodedelen av veilederen:

  • Temaet klimaendringer, er innarbeidet og omtales under konsekvensvurderingen for hvert miljøtema.
  • Vurderinger av klimaendringer inngår også som del av hvordan naturbaserte løsninger kan bidra til å redusere miljøkonsekvenser. Les mer om dette under veileder om å forebygge virkninger av planer og tiltak.

Klimaendringer påvirker natur og samfunn på kort og lang sikt. Det er et nasjonalt miljømål at samfunnet skal forberedes på, og tilpasses til klimaendringene.

En konsekvensutredning skal utrede hvorvidt planen eller tiltaket bidrar til å forsterke konsekvensene av klimaendringene for miljøtemaene. Flere naturfarer kan påvirke verdier i planområdet, nemlig flom, skred, stormflo og stigning i havnivået. Det er relevant å utrede miljøtemaenes sårbarhet for klimaendringer i det aktuelle plan- eller tiltaksområdet. Utredningen omfatter effekter som ikke er nevnt spesifikt i forskrift om konsekvensutredninger, som mer gradvise endringer som økt temperatur. Hvilke klimaendringer som er aktuelle er utdypet under det enkelte miljøtema.

Klimaet har avgjørende betydning for forekomsten og utbredelsen av naturtyper og arter i alle økosystemer. Et livskraftig og variert naturmiljø er mindre sårbart for endringer, og kan medvirke til samfunnets tilpasning. Mange konsekvenser av et endret klima handler om vann. Det innebærer mer vann, mindre vann, endret intensitet, utfordringer knyttet til overvann, forurensning og endret livsmiljø for ulike arter i vann.

I tillegg kommer utfordringer knyttet ved høyere temperaturer på land og i vann. Klimaendringene påvirker bruken, spredningen, nivåene og effektene av skadelige stoffer. Virkningene av klimaendringene vil også få konsekvenser for friluftsliv.

Denne veilederen hjelper deg å utrede hvordan planen eller tiltaket kan føre til endringer i opptak og utslipp av klimagasser.

For alle planer eller tiltak med en levetid utover de neste tiårene skal klimaframskrivinger legges til grunn. Klimaframskrivinger er beregninger av hvordan klimaet vil kunne se ut i fremtiden.

Rapporten Klima i Norge 2100 - Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning, gir klimaframskrivninger for fastlands-Norge fram mot 2100. Framskrivingene baserer seg på de globale utslippsscenariene benyttet i FNs klimapanels rapport fra 2013.

  • Fylkesvise klimaprofiler er utarbeidet på grunnlag av denne rapporten. De gir et kortfattet sammendrag av dagens klima, ventede klimaendringer og klimautfordringer for områder basert på tidligere fylkesgrenser.
  • Klimaprofilene skal brukes som kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel i konsekvensutredninger.

De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene.

Et fåtall av tiltakene har kort levetid. Eksempler på denne typen tiltak er steinbruk eller andre masseuttak. For denne typen tiltak anbefaler vi å bruke mest mulig oppdaterte data for å beregne dagens klima, framfor klimaframskrivinger. Relevante data kan være eksempelvis observasjoner eller beregninger.

Norsk Klimaservicesenter anbefaler at kvalitetskontrollerte data fra for eksempel de siste 30 år legges til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes. I analyser av ekstremhendelser bør man imidlertid bruke så lange historiske tidsserier som mulig.

Relevante ressurser

Føre var-prinsippet er forankret i forurensingsloven, naturmangfoldloven, kulturminneloven og svalbardmiljøloven, og innebærer at dersom det er fare for at en aktivitet kan skade miljøet og kunnskapen er mangelfull, skal det tas tilstrekkelige forholdsregler mot slik skade, eller man bør unngå å gjennomføre aktiviteten. Nasjonal klima- og miljøpolitikk bygger på dette prinsippet og forvalteransvaret.

Grunnet usikkerheten i utviklingen av klimagassutslipp, er det nasjonal politikk at endringer som følge av fortsatt høye utslipp skal legges til grunn når konsekvensene av klimaendringene skal vurderes.

Høye utslipp er et sett utslippsscenarioer hvor globale klimagassutslipp fortsetter å øke omtrent like raskt som de siste tiårene. Dette er en føre-var-tilnærming. Den er brukt i de fylkesvise klimaprofilene.

Tvilen skal komme naturen til gode dersom det er stor fare for mangfoldet i naturen. Det finnes ingen omforent definisjon av føre-var-prinsippet, men prinsippet er tatt inn i naturmangfoldloven § 9.

Dersom kunnskapsgrunnlag er så usikkert at det kan påvirke utfallet, skal dette komme tydelig fram.