Metoder for å innhente ny kunnskap

Følg metodene sentrale myndigheter anbefaler til å innhente ny kunnskap. La fagfolk med riktig kompetanse utføre jobben.

Ansvarlig myndighet skal påse at gjeldende metode følges når kunnskap innhentes, og verdi, påvirkning og konsekvens vurderes.

Miljødirektoratet utvikler nå metoder for hvert enkelt fagtema innen miljø og klima. Inntil det er på plass, bruk metodene i denne oversikten:

Veilederen svarer på spørsmål om arbeidet med kartlegging av naturtyper etter Miljødirektoratets instruks og angir hvilke naturtyper som skal kartlegges etter føringer i:

  • stortingsmelding 14 (2015-2016): Natur i livet
  • en metode for å fastsette økologisk kvalitet i naturtypelokaliteter

Her vil du også finne detaljert og oppdatert informasjon om når en skal basere seg på DN-håndbok 13-data og hvordan en skal forholde seg til overlappende datasett.

Kriteriene for utvalg og verdisetting av naturtyper bygger på forvaltningsmålet for naturtyper og økosystem i naturmangfoldloven § 4.

Veileder til kartlegging av biologisk mangfold. Inneholder relevant informasjon om både kartleggingsmetode og prioriterte ferskvannslokaliteter. Supplerer DN-håndbok 13. 

Metode for å kartlegge og verdsette spesielle marine naturtyper, og noen nøkkelområder for arter og bestander. Her finnes også naturtyper som er aktuelle for arealforvaltning i strandsonen, for eksempel undervannsenger og bløtbunnsområder i strandsone og poller.

Arter

Feltmetoden for kartlegging av arter går i hovedsak ut på å:

  • registrere artene med artsbestemmelse
  • stedfeste dem geografisk med koordinater
  • registrere andre nøkkeldata som tidspunkt, funksjon, aktivitet og antall

Veileder i arbeidet med å avgrense, kartlegge og verdsette friluftslivsområder i kommunene.

For å innhente ny kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer, er det som regel nødvendig med befaringer for å registrere kulturminner eller kulturmiljøer.

Registrering for bygninger innebærer å se på bygningene utenfra, og registrere deres eksteriør gjennom beskrivelser og foto. I noen tilfeller er det aktuelt å registrere bygninger innvendig.

  • Eksempel: Hvis det er avgjørende å få fastslått en bygningsalder, og denne ikke er dokumentert i eksisterende registre.
  • Eksempel: Hageanlegg, bebyggelsesstruktur eller tunstruktur er aktuelle å registrere.

Andre typer kulturminner enn bygninger er aktuelle å registrere, der planområdet omfattes av områder som ikke er bebygd, som landbruksområder eller utmark.

En konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljøer angir om det er potensial for funn av slike kulturminner. Men det kan også være aktuelt å gjøre konkrete registreringer. Ofte er gjennomgang av høydemodeller bygd på eventuelle prosjektspesifikke LIDAR-data, en viktig del av forarbeidet. Da er det viktig å vise hvor i utredningsområdet  uregistrerte kulturminner kan finnes. Fagutreder bør undersøke det aktuelle området, og beskrive, kartfeste og fotografere eventuelle ukjente kulturminner.

En fagutreder for en konsekvensutredning kan ikke bruke metoder som kan medføre inngrep i automatisk freda kulturminner. Det er ikke tillatt å registrere for eksempel steinalderboplasser ved å grave prøvestikk, fjerne matjord med gravemaskin i åker, eller stikke i kullgroper eller ildsteder. Hvis det er behov for å registrere med slike metoder, må fylkeskommunen eller Sametinget kontaktes.

Det foreligger ingen standardisert metode for innhenting av ny kunnskap om landskap.

Bruk fagfolk med relevant kompetanse

Følg kravet om at det kun er kvalifiserte fagfolk som kan:

  • utarbeide konsekvensutredningsrapporten
  • gjøre undersøkelser i felt
  • tolke og vurdere datamateriale fra felt

Ansvarlig myndighet må:

  • stille krav om kompetanse når de leier inn konsulenter til å gjennomføre utredninger
  • forsikre seg om at den som utfører utredningene har relevant faglig kompetanse
  • kontraktfeste at kartleggingsdata skal leveres til nasjonale databaser når det er aktuelt

Det er ofte en fordel om utredningene gjennomføres av et tverrfaglig miljø.