Innlandsfisk er arter som lever hele sitt liv i ferskvann. De er en del av det norske naturmangfoldet og viktige ressurser blant annet for friluftsliv. Fiske i vann og vassdrag er attraktivt for fritidsfiskere i alle aldre. 

Når er innlandsfisk relevant i arealplanlegging?

Temaet innlandsfisk er relevant for arealbruk og arealbruksendringer knyttet til vassdragene. Dette omfatter selve vannstrengen og strandsonen.

Overordnede føringer

Virkemidler

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.

Generelle råd

Innlandsfisk kan være følsom overfor endringer i temperatur, lysforhold, vannføring og vannkvalitet. Det er viktig å ta hensyn til levevilkårene for fisk ved planlegging i og langs vassdragene.

Kommunen bør ta stilling til hvilke vassdrag som er viktige for innlandsfisk, og bruke dette som informasjon i arealplanleggingen. Det er viktig å inkludere vassdrag med storørret. Dette er ørret som lever i store innsjøer og som vandrer opp i elver for å gyte. Det finnes ingen komplett, nasjonal liste over vassdrag med storørret, og kommunene må her bygge på lokalkunnskap og egne kartlegginger eller registreringer.

Kommuneplanens arealdel

Arealformål

Svært mange elvestrekninger som er viktige for innlandsfisk, ligger innenfor områder som har arealformål LNFR. Et alternativ kan være å velge arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, se plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6. Dette gjør det mulig å bruke underformål. Områder for fiske eller natur- og friluftsformål er aktuelle underformål.

Planbestemmelser

Uavhengig av valgt arealformål kan kommunen gi generelle bestemmelser for å ivareta hensynet til innlandsfisk, se plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Kommunen kan gi bestemmelser om miljøkvalitet og ivaretakelse av natur.

Til arealformålene LNFR og Bruk og vern av sjø og vassdrag kan det gis bestemmelser om at det ikke kan gjennomføres spesifiserte tiltak inntil 100 meter fra vassdrag, se plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5. Dermed kan kommunen unngå tiltak som gir negative konsekvenser for innlandsfisk. Kommunen kan for eksempel gi bestemmelser om forbud mot å lukke av bekker og for å ivareta kantvegetasjon. De aktuelle tiltakene som det skal være forbud mot, må angis konkret i bestemmelsen.

Eksempel på en planbestemmelse

  • Det er forbudt å lukke eller fylle opp bekker eller gjøre inngrep som endrer kantvegetasjonen i de områdene som anses som en del av vassdragsnaturen.  

Hensynssoner

Hvis kommunen ønsker å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for innlandsfisk, kan dette synliggjøres med bruk av hensynssone. Se plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Kommunen kan da knytte retningslinjer til hensynssonen om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta hensynet til innlandsfisk. Det kan også gis retningslinjer om å vektlegge hensynet til innlandsfisk ved praktisering av annen lovgivning der kommunen har myndighet.

Reguleringsplaner 

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel.

På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

Arealformål

På reguleringsplannivå vil de samme arealformålene som på kommuneplannivå være aktuelle. Det vil si Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) og Bruk og vern av sjø og vassdrag, ifølge plan- og bygningsloven § 12-5 nr 5. og nr. 6.  Kommunen kan bruke underformål for å angi viktige interesser.

Vær oppmerksom på at det kan påløpe erstatning hvis et område reguleres til LNFR, underformål naturvern. Se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd.

Hensynssoner

Også på reguleringsplannivå kan det være aktuelt å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for innlandsfisk ved bruk av hensynssone. Se plan- og bygningsloven § 12-6.

Planbestemmelser

I en reguleringsplan kan kommunen i nødvendig utstrekning gi bestemmelser til alle arealformål og hensynssoner, etter plan- og bygningsloven § 12-7.

Innlandsfisk i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Virkninger på vassdrag med innlandsfisk skal utredes når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Statsforvalteren kan fremme innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med viktige funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsorganismer.

Se ordlyden i punkt 3.6 i rundskrivet, tema Naturmangfold, under overskriften arter.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid