Laks er en art det er stor interesse for, og som har stor betydning for rekreasjon og naturopplevelse. 

I denne veilederen er det anadrom laksefisk, altså laks, sjøørret og sjørøye, som omtales. Sjøørret og sjørøye er økologiske former av artene ørret og røye. At laksefisken er anadrom, betyr at den beiter i havet og vandrer opp i elvene for å gyte. Laks eller atlanterhavslaks vandrer ut i Nord-Atlanteren, mens sjøørret og sjørøye stort sett bare benytter seg av fjordene.

Korte fakta om laks

  • Laksefisk lever både i ferskvann og saltvann, hovedsakelig på den nordlige halvkule.
  • Både laks, sjøørret og sjørøye tilbringer normalt lengst tid av sin livssyklus i elvene.
  • Eggene til anadrome laksefisk kan bare klekkes og utvikles i ferskvann.
  • Artene gyter som regel, men ikke alltid, i samme elv som de ble født.

Når er temaet relevant i arealplaner?

Hensynet til laksefisk er relevant ved planer om arealbruk i selve vassdragene, ved elveutløp og langs elvebredder. Laksefisk er også et tema i kystområder og fjorder.

Det er spesielt viktig at kommunene følger opp de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene i sine arealplaner.

Overordnede føringer

Aktuelle virkemidler og bruken av dem

Virkemidler i arealplanleggingen:

  • arealformål
  • hensynssoner
  • bestemmelser og retningslinjer

Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Naturlig vannføring, god vannkvalitet og riktige temperaturforhold er viktig for at laksen skal ha gode levevilkår. Ulike tiltak og inngrep i og langs sjø og vassdrag kan medføre endringer som er uheldige for laksefisk og annet liv. Eksempler er grusgraving i vassdrag, utslipp av partikler eller forurensning, og erosjonssikring eller andre inngrep som medfører at kantvegetasjon fjernes og elvebredder rettes ut.

Kommunen bør ta stilling til hvilke vassdrag i kommunen som er de viktige vassdragene for laksefisk. Det omfatter som et minimum nasjonale laksevassdrag, men kommunen kan også definere andre vassdrag med anadrom laksefisk som viktige vassdrag. Ved arealplanlegging i og langs disse vassdragene bør kommunen ta hensyn til de økologiske forholdene og levevilkårene for laksefisk.

Kommuneplanens arealdel

Arealformål

For fjorder, sjøområder og vassdrag som er viktige for laksefisk, bør kommunen bruke arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6. Dette arealformålet åpner for at kommunen kan definere underformål. Områder for fiske eller natur- og friluftsformål er aktuelle underformål. Arealformålet kan også omfatte et belte på land.

Byggegrense

Langs sjøen er det et generelt forbud mot tiltak i 100-metersbeltet. Det følger av plan- og bygningsloven § 1-8 femte ledd. Kommunen kan fastsette en grense på inntil 100 meter langs vassdrag der bestemte tiltak ikke skal være tillatt. Bredden kan variere og bør fastsettes ut fra verdiene på stedet. Kommunens har plikt til å vurdere en slik byggegrense langs elvebredden for vassdrag som har betydning for naturmiljø og friluftsliv. Vassdrag som er viktige for laksefisk, hører inn under dette, både nasjonale laksevassdrag og de vassdragene kommunen selv har vurdert som viktige.

Det må framgå av planbestemmelse hvilke bestemt angitte bygge- og anleggstiltak som skal være forbudt og for hvilke områder langs vassdraget det skal gjelde. Planbestemmelse fastsettes etter plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5. Arealet må da enten være avsatt til Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, eller LNFR.

Eksempel på planbestemmelse:

  • Langs Storelaksvassdraget på strekningen mellom Åsen og Vannet kan det ikke oppføres bygninger, herunder landbruksbygg, i en avstand nærmere enn 40 meter fra elvebredden målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.

Uavhengig av valgt arealformål kan kommunen gi generelle bestemmelser for å ivareta hensynet til laksefisk, ifølge plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Kommunen kan for eksempel gi bestemmelser om miljøkvalitet og ivaretakelse av natur.

Hensynssoner


Hvis kommunen ønsker å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for laksefisk, kan dette markeres med bruk av hensynssone. Se plan- og bygningslovens § 11-8 bokstav c. Kommunen kan da knytte retningslinjer til hensynssonen om å begrense virksomhet og stille vilkår til tiltak slik at det tas hensyn til laksefisk. Kommunen kan også gi retningslinjer om å ivareta hensynet til laksefisk i sitt eget arbeid med andre lovverk.

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

Arealformål

I reguleringsplaner som på kommuneplannivå kan arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone benyttes. Se plan- og bygningsloven § 12-5 andre ledd, nr. 6. Aktuelle underformål kan være fiske eller natur- og friluftsområder.

Ved utlegging av areal til underformål naturvern, se plan- og bygningslovens § 15-3 første ledd om erstatning.

Hensynssoner

I reguleringsplanen kan det være aktuelt å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for laksefisk ved bruk av hensynssone, ifølge plan- og bygningsloven § 12-6.

Planbestemmelser

Kommunen kan i gi bestemmelser til alle arealformål og hensynssoner i en reguleringsplan, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7.

Laksefisk i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Virkninger på anadrom laksefisk og artenes økologiske funksjonsområder skal utredes når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram:

  • Det skal gjennomføres en faglig vurdering og utvelgelse av viktige vassdrag innen planområdet.
  • Vassdrag med anadrom laksefisk skal kartfestes.
  • Det skal gis en vurdering av hvordan planlagt ny arealbruk innen planområdet kan påvirke anadrom laksefisk.

Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet (se under). Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. 

Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med viktige økologiske funksjoner områder for anadrom laksefisk, nasjonale laksefjorder eller nasjonale laksevassdrag, eller med kvalitetsnorm for ville laksebestander etter nærmere kriterier.

De eksakte kriteriene med henvisning til forskrifter fins i punkt 3.6 om naturmangfold i rundskrivet, under overskriften arter.

Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Lokaliteter

Oversikt over nasjonale laksevassdrag og laksefjorder finnes på Miljøstatus.no.

Lakseregistreret inneholder også utdypende informasjon om de enkelte lokalitetene. Bestandsstatus og om negative, menneskeskapte påvirkningsfaktorer og andre forhold i elvene er også beskrevet.

Mer om tiltak i vassdrag

I forbindelse med Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, ble det utarbeidet en oversikt over tiltak som ansvarlig sektormyndighet normalt ikke skal godkjenne i disse vassdragene og fjordene. Andre tiltak kan godkjennes, men på nærmere angitte vilkår. Oversikt over disse tiltakene, vilkår og hvem som er ansvarlig myndighet, finner du i tabeller i St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Se tabell 6.1 for nasjonale laksevassdrag og tabell 6.2 for nasjonale laksefjorder. 

Mer om anadrom laksefisk

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid