Når er temaet relevant i arealplaner?

Forurenset grunn kan gi giftvirkninger på naturen og skape problemer for planter og dyr. Mennesker kan utsettes for miljøgifter ved direkte kontakt med jorda, eller ved at vi puster inn støv eller gass. Disse stoffene kan spre seg til nærliggende arealer, vann og vassdrag. Inngrep i terrenget øker risikoen for at miljøgiftene eksponeres eller spres.

  • Det er viktig å ha kunnskap om områder med forurenset grunn. De er risikosoner, og på grunn av forurensningsfaren kan det være nødvendig å legge restriksjoner på bruken.
  • Kommunen må kartlegge risiko og vurdere tiltak hvis tidligere industriområder skal brukes til for eksempel boliger eller barnehager.

Nasjonale miljømål

Regjeringen fastsetter årlig de nasjonale miljømålene, som er et ansvar for hele samfunnet, og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene er at forurensning ikke skal skade helse og miljø. Tallet på kjente lokaliteter med alvorlig grunnforurensning er en indikasjon på om man når dette målet.

Regjeringen utarbeider dokumentet (se pdf under) med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, ifølge plan- og bygningsloven § 6-1

Rundt bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klimaendringer og risiko, og sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

Rundt attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder, forventer regjeringen at:

  • Kommunene sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning.

Aktuelle lovhjemler

Byggesaksdelen av plan- og bygningsloven forbyr å bygge eller dele av grunn hvis den ikke er sikret mot fare eller vesentlig ulempe. Det følger av plan- og bygningsloven § 28-1.

Kommunen er myndighet i saker om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid. Se forskriften:

Virkemidler

Virkemidler i arealplanlegging:

  • arealformål
  • hensynssoner
  • planbestemmelser og
  • retningslinjer

Kommunen vurderer hvilke virkemidler som er best egnet i hver enkelt sak. Foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan. De juridiske kravene for de ulike arealene bør fremgå klart. 

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Hensynssoner

Miljødirektoratet anbefaler at områder med forurenset grunn merkes av i kommuneplanens arealdel som hensynssone av typen sikrings-, støy- og faresone. Se plan- og bygningsloven § 11-8 punkt a. Hensynssonene bør omfatte både områder der det er fastslått at grunnen er forurenset, og områder der kommunen vurderer at det er risiko for det.

Kommunen bør gi planbestemmelse for å hindre en arealbruk som medfører risiko for at miljøgifter eksponeres til omgivelsene, eller gir skader på mennesker eller miljø. Hvis det er aktuelt å bruke områdene til bygging eller friluftsformål, er det viktig at kommunen stiller krav til undersøkelser og opprydding i senere planfaser.

Som et alternativ til å bruke hensynssone, kan kommunen velge å regulere arealbruken gjennom å fastsette arealformål og bestemmelser som tar hensyn til miljørisiko.

Det er et lovkrav at områder med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes som hensynssone. Det gjelder både i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner, jamfør plan- og bygningsloven § 4-3. Kommunen har en plikt til å påse at fareområder blir i ivaretatt i planen på en tilfredsstillende måte. Om kommunen gjør dette gjennom hensynssoner eller ved å bruke andre virkemidler i planen, er ikke avgjørende.

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Hensynssoner i kommuneplanens arealdel bør videreføres i reguleringsplaner.

Områder kan ofte tas i bruk til andre formål selv om grunnen inneholder forurensninger fra tidligere virksomhet. Men situasjonen gir økte kostnader i byggeprosjektet og betyr merarbeid for myndigheter og tiltakshavere. De forurensede massene må skiftes ut eller håndteres på annen forsvarlig måte.

I detaljregulering kan kommunen fastsette tilpasninger og tiltak for eventuell intern håndtering av forurenset masse innenfor tiltaksområdet. Forurensningsforskriften har regler om hvordan de håndteres.

Forurenset grunn i planprogram

Kommunen stiller krav til hva som skal være med i planprogrammet. Forurenset grunn skal utredes når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler

Kommuneplanens arealdel

  • Forurensning i grunnen skal kartfestes og beskrives, basert på kjent kunnskap i databasen for grunnforurensning og andre offentlige kilder, supplert med lokal kunnskap. Konsekvenser for nye utbyggingsformål skal vurderes og beskrives.

Reguleringsplan

  • Forurensning i grunnen skal kartfestes og beskrives. Kartlegg historisk og nåværende bruk av berørte eiendommer med fokus på mulig forurensning i grunnen. Planen skal vise oppryddingsbehov og tiltak.

Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i dette rundskrivet fra Klima- og miljødepartementet:

  • Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis planen ikke tar nok hensyn til kunnskap om eller mistanke om forurensning. Da må kommunen gjøre miljøtekniske undersøkelser og en risikovurdering hvis endring av arealbruken planlegges.
  • En innsigelse kan også handle om at områder med forurenset grunn ikke vises som hensynssone eller framkommer på annen måte i planen.  
  • Kriteriene for hva som kan gi grunnlag for innsigelse ut fra hensyn til grunnforurensning, se punkt 3.3 i rundskrivet.

Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Hvor fins forurensning?

Forurenset grunn fins vanligvis på steder der det har vært industri, verksted avfallsplass, branntomt eller tidligere byggetomt. Stoffene kan ha spredd seg til nabotomter og arealer som ligger nedstrøms.

Forurensning i grunnen kan også stamme fra masser som er tilført og brukt til arrondering, oppfylling eller utfylling.

Kartløsningen angir hvor direktoratet kjenner til, eller har begrunnet mistanke om, at det er forurenset grunn

I tillegg fins arealer hvor det er sannsynlig at grunnen kan være forurenset ut fra tidligere bruksformål. Det er kommunen selv som har best oversikt over tidligere arealbruk. En risiko- og sårbarhetsanalyse kan bidra til å få fram informasjon om lokaliteter der grunnen kan være forurenset.

Prøver av overflatejord kan avdekke eventuelle grunnforurensninger.

Eksempel på aktsomhetskart

Enkelte kommuner har laget egne aktsomhetskart for forurenset grunn, beregnet på grunneiere og utbyggere. Trondheim har laget et slikt kart. Det er basert på en historisk kartlegging av potensielt forurensende aktiviteter, resultater fra utførte miljøtekniske grunnundersøkelser, og sluttrapporter fra utførte tiltak som har berørt forurenset grunn.

Relevante lenker til Trondheim kommune