Forurensede sedimenter fins på bunnen av sjø, vann og vassdrag. De oppstår når miljøgifter fester seg til partikler av leire, sand, grus eller på organiske partikler.

Når er temaet relevant i arealplaner?

Kommunen kan styre unna fremtidig utbygging på kjente forekomster av forurensede sedimenter. Hvis forurensede sedimenter først avdekkes ved utbyggig, er det forurensningslovens bestemmelser som gjelder. Typiske tiltak som berører forurenset sediment kan være: 

  • når det graves i havnebasseng og skipsleier for å øke eksisterende seilingsdyp
  • når landnære sjøarealer fylles opp for boliger, veianlegg, moloer og kaianlegg
  • når overskuddsmasser dumpes på dypere vann

Det er en viktig oppgave for kommunene å planlegge godt for å unngå å spre forurensning. De fleste saker som berører sedimenter, skal behandles av Fylkesmannen.

Nasjonale mål

Regjeringen fastsetter årlig de nasjonale miljømålene, som er et ansvar for hele samfunnet, og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene er at forurensning ikke skal skade helse og miljø. Omfanget av opprydding i forurensede sedimenter er en indikasjon på om man når dette målet.

Særlige lovhjemler

Det er forbudt å bygge eller dele av grunn der det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Se plan- og bygningsloven § 28-1. Dette gjelder også der forurenset sediment innebærer en fare eller vesentlig ulempe for å gjennomføre tiltak.

Kommunen bør unngå inngrep i kjente forekomster av forurensede sedimenter, og kan sette bestemmelser til planområder som krever nærmere undersøkelse før anleggsstart. Det kan også settes krav til å gjennomføre avbøtende tiltak.

Hvis forurensede sedimenter avdekkes under anleggsgjennomføring, skal videre saksgang håndteres i henhold til forurensningslovens bestemmelser. Dette gjelder for eksempel:

Virkemidler

Det kan koste ekstra tid og penger å håndtere tiltak som berører forurensede sedimenter. Det gjelder for alle parter, både tiltakshaver og forurensningsmyndighet. Kommunen kan i sin arealplanlegging bidra til å se ulike arealer, framtidige behov og eventuelle restriksjoner i sammenheng, slik at tiltak kan gjennomføres på en mest mulig smidig måte.

Eksempler på tiltak:

  • Lukkede sjødeponier der forurensede masser er dekt med et lag rene masser, er sårbare for senere bunnberøring. Restriksjoner som ankringsforbud kan innføres ved bruk av sikringssone etter plan- og bygningsloven § 11-8 punkt a med angivelse av annen sikringssone og bestemmelse om ankringsforbud.
  • Områder der det enten er påvist eller mistenkes forurenset sediment, kan gis hensynssone etter plan- og bygningsloven § 11-8 punkt a med angivelse annen faresone, jamfør også kravet om risiko- og sårbarhetsanalyser og bruk av hensynssoner i § 4-3. Siden tiltak for å håndtere forurenset sediment styres etter forurensningsregelverket, er det mindre aktuelt med bestemmelser knyttet til en slik faresone. Det bør heller gis retningslinje som viser til vurdering og behandling etter forurensningslovens § 8 og § 11 for utfylling fra land, og forurensningsforskriftens kapittel 22 for mudring, dumping og utfylling fra flytende innretninger. Ved tvil om et gitt område er forurenset, kan det også gis en bestemmelse om at avklarende undersøkelser er påkrevet innenfor hensynssonen før eventuelle byggetiltak utføres.
  • Områder med forurensete sedimenter er sårbare for skipstrafikk fordi masser kan virvles opp. Farleder mot forurensete områder kan avgrenses eller plasseres i detalj for å begrense spredning av miljøgifter. Farleder er et underformål til sjø og vassdrag i arealdel etter plan- og bygningsloven § 11-6 nummer 5 og reguleringsplan etter § 12-5 nummer 6. Kommunen må samordne sitt arbeid med å avgrense farleder i samarbeid med havnemyndigheten i henhold til havne- og farvannsloven.
  • Forurensete sedimenter kan i større skala begrense mulighetene for fiske, oppdrett og turisme i et fjordområde og gjøre det mindre aktuelt å sette av arealer til slike formål i kommuneplanen.

Forurenset sediment i planprogram

Forurenset sediment er et risiko- og sårbarhetstema (ROS) i plan, ifølge kravet i plan- og bygningsloven § 4-3. I planer med krav om konsekvensutredning inngår ROS-temaene sammen med øvrige tema i planprogrammet.

Eksempel på krav til utredning i planprogram

I planprogram til en overordnet kommuneplan kan dette for eksempel formuleres slik:

  • Forurenset sediment skal kartfestes og beskrives, basert på kjent kunnskap i databasen for grunnforurensning og andre offentlige kilder, og supplert med lokal kunnskap. Ved behov tas nye prøver og analyser, for å avklare forurensningsnivå og -omfang. Konsekvenser for nye utbyggingsformål skal vurderes og beskrives.

I planprogram til en kommunedelplan eller reguleringsplan kan dette for eksempel formuleres slik:

  • Forurenset sediment skal kartfestes og beskrives. Ved plassering av tiltak i områder med stor sannsynlighet for forurenset sediment, skal behovet for, og mulig plassering av, områder for deponering på vurderes.

Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. Innslagspunktene som gjelder for forurenset grunn, gjelder også for forurensede sedimenter.

Se punkt 3.3 i rundskrivet:

Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid