Kommunen må vite hvilke bergarter som fins der det er planer om utbygging.

Når er det relevant i arealplaner?

Planmyndigheten bør ha kunnskap om hvor i kommunen man eventuelt har syredannende bergarter, og ta hensyn til dette i disponeringen av arealer og i bestemmelser.

Overordnede føringer

Virkemidler og bruken av dem

Virkemidler:

  • arealformål
  • hensynssoner
  • planbestemmelser
  • retningslinje

Kommunen må vurdere hvilke virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de ulike arealene bør fremgå klart og entydig.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Kommunen kan bruke hensynssone av typen sikrings-, støy- og faresone til å angi områder der det er syredannende bergarter i grunnen. Dette i henhold til plan- og bygningsloven § 11-8 punkt a.

Det kan gis bestemmelser som setter vilkår for tiltak innenfor hensynssonen, for eksempel:

  • Ved bygge- og anleggsarbeid skal berggrunnen analyseres og resultatet ligge til grunn for behandling av reguleringsplan og byggesak.

Kommunen bør kreve reguleringsplan for utbygging i slike områder. Reguleringskravet kan fastsettes etter plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1. Men regulering kan uansett være påkrevd på grunn av risiko for miljø og helse, jamfør plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd.

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel.

Hensynssoner i arealdelen kan videreføres i reguleringsplan, jamfør plan- og bygningsloven § 12-6. Byggeområder innenfor hensynssoner med syredannende bergarter kan følges opp med bestemmelser etter plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 2.

Eksempel:

  • I område for boligbebyggelse B1 er det syredannende bergarter som skal behandles som forurenset grunn, ifølge forurensningsforskriften. Opplegg for massehåndtering, herunder tiltak for å sikre oppgravde masser og eksponert grunn mot avrenning, skal framgå av detaljregulering eller byggesøknad. Tekniske løsninger skal ta høyde for sannsynlig svelling i eksponert grunn.

Syredannende bergarter i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Risiko for forurensning fra syredannende bergarter skal utredes når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempel på krav til utredning i planprogram:

  • Syredannende bergarter skal utredes som mulig risikotema for nye utbyggingsområder. Muligheten for å unngå risiko ved alternativ plassering, og tiltak for å redusere risiko, skal beskrives.

Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv (se under) fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. 

Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis planen ikke tar tilstrekkelig hensyn til kunnskap om eller mistanke om at det er alunskifer eller andre syredannende bergarter i grunnen. Den eksakte formuleringen finner du i punkt 3.3 i rundskrivet, tema forurenset grunn.

Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Bakgrunnsinformasjon

Syredannende bergarter er et fellesnavn på en gruppe bergarter med spesielle egenskaper. Når disse kommer i kontakt med luft eller vann, forvitrer sulfider som kan gi avrenning med lav pH og høye konsentrasjoner av løste tungmetaller, jern, aluminium og uran.

Flere typer leirskifere og noen forekomster av gneis regnes som syredannende bergarter. En annen viktig gruppe som også regnes med, er de sulfidrike bergartene.

Alunskifer er den mest problematiske og kjente syredannende bergarten. Flere typer leirskifere, noen forekomster av gneis samt sulfidrike bergarter, regnes også som syredannende bergarter.

Alunskifter er spesielt vanlig i Oslo, men finnes også andre steder i Oslofeltet. De mest kjente områdene her er Hønefoss-Hokksund-Mjøndalen, Gjøvik og Toten, Hadeland, Hamar, Hedmarken-Ringsaker og Skien-Porsgrunn. Syredannende gneiser er særlig kjent fra Sørlandet, og sulfidrike bergarter er tallrike i Trøndelag og Nordland.

Slike bergarter gir bygg-, miljø- og helsemessige utfordringer fordi:

  • Sulfidene oksideres i kontakt med luft og fuktighet, og omdannes til svovelsyre. Dette gir sur avrenning.
  • Svovelsyren angriper mineralene i bergarten, betong og stål og gir avrenning av mange ulike tungmetaller, som uran.
  • Sulfidene går over til sulfater når de forvitrer. Dette fører til økt volum og gjør at berggrunnen sveller. Resultatet kan bli store skader på kjellergulv og grunnmur. Rør og andre bygningsmessige konstruksjoner på disse stedene kan bli helt ødelagt.  En annen egenskap til de sure skiferbergartene er risiko for etsing av betong og stål.
  • Uran i berggrunnen kan brytes ned til andre radioaktive stoffer og gi oppgav til radongass og andre radioaktive utslipp.

Uraninnholdet i alunskifer er høyere enn i mange andre bergarter. Uran-238 brytes ned til radium-226 som igjen gir opphav til kreftfremkallende radongass. Utgravde masser med alunskifer vil i mange tilfeller regnes som radioaktivt avfall, og avrenning fra alunskifer som radioaktiv forurensning.

Kunnskap om lokaliteter

En god kilde til kunnskap om lokaliteter er berggrunnskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). 

Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utgitt en rapport som inneholder kart over områder med alunskifer. 

Utdypende informasjon 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid