Klimatilpasning er et tverrfaglig tema. Denne veilederen fokuserer på de forholdene som har betydning for å ivareta gode forhold for naturmangfoldet.

Når er temaet relevant i arealplaner?

Det er relevant å vurdere tilpasninger til et klima i endring både i overordnet og i mer detaljert arealplanlegging. Kommunen bør se på hvilke effekter klimaendring vil gi, og justere arealplanene slik at det tas hensyn til forventede endringer.

Et klima i endring gjør det ekstra viktig å ivareta sammenhengende, ubebygde arealer. Forflytningskorridorer er alltid viktige i naturen, men i en tid med endringer i klimaet og dermed i levevilkårene, er det ekstra viktig at planter og dyr har mulighet for å forflytte seg.

Både områder på land og åpne vann og vassdrag er viktige forflytningskorridorer og sammenhengende leveområder.

Grøntdrag, våtmark og åpne vann og vassdrag har betydning også for å håndtere overvann. Sammenhengende områder med natur kan dermed bidra til å redusere virkningene av store mengder flom og nedbør.

Overordnede føringer

Aktuelle lovhjemler og retningslinjer

Plan- og bygningsloven slår fast at planer etter loven skal tilpasses forventede klimaendringer.

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning presiserer at klimatilpasning er et ansvar for alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer. Det skal tas hensyn til klimatilpasning i all samfunnsplanlegging og i enkeltvedtak. Føringene for hva som skal ivaretas, er gitt i kapittel 4 i retningslinjene.

Nasjonale mål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Miljømål 5.6 under klima sier at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen forventer at kommunene blant annet legger vekt på klimatilpasning og samfunnssikkerhet i sin planlegging, og at de legger de høye alternativene fra nasjonale klimaframskrivninger til grunn for arbeidet.

Aktuelle virkemidler og vurderinger

Virkemidler i arealplanleggingen

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Det er viktig å angi tydelig hvilke føringer som gjelder på hvert enkelt areal.

Naturområder og grøntkorridorer

Et klima i endring setter naturens tilpasningsevne på prøve. Det er viktig at arter og naturtyper har gode leveområder, og ikke minst muligheter til å forflytte seg hvis forholdene endres. Kommunene bør sørge for å ta vare på økologiske sammenhenger og unngå inngrep som skaper nye barrierer. Det er ønskelig at naturområder dimensjoneres slik at de er rustet for å tåle et klima i endring. Slik kan den kommunale arealplanleggingen bidra til å redusere naturens sårbarhet for klimaendringer.

Denne måten å planlegge på er relevant på alle plannivåer. Det er i kommuneplanens arealdel at kommunen tar beslutninger om å ivareta både intakte sammenhenger mellom store utmarkområder, og den mindre og tettere grønnstrukturen i byer og tettsteder. Dette er områder og strukturer som har stor betydning for artsgrupper som vilt, fugler og gnagere.

I reguleringsplaner kan man sørge for å opprettholde grøntdrag og åpne bekker i tilknytning til ny bebyggelse. Små tilpasninger kan ha relativt stor betydning. Smådyr som blant annet amfibier kan være sårbare selv for ganske små brudd i traseene. For en del insektarter kan det ha betydning at trærne de bruker, blir stående tilstrekkelig tett.

I veilederen Klimatilpasning av naturmiljø gir Miljødirektoratet informasjon om hvordan et klima i endringer påvirker ulike naturtyper, og råd om hvordan kommunen kan bidra til å ivareta disse naturtypene. Veilederen inkluderer også naturtyper som har betydning for å dempe virkninger av klimaendringer i andre deler av samfunnet. Det gis konkrete råd om bruk av virkemidlene i plan- og bygningsloven.

Det er viktig å se flere virkemidler i sammenheng. Naturområder som kantvegetasjon i jordbrukslandskapet, åkerholmer, sammenhengende krattskog og trær kan ha betydning for naturens evne til klimatilpasning. Mye av dette er arealbruk som ikke styres gjennom arealplanlegging, men der kommunen kan ha andre virkemidler.

Tilpasning til klimaendringer krever kunnskap, både om fortidens og dagens klima, hvordan klimaet vil endres fremover og hvordan dette påvirker hensyn og interesser som skal ivaretas. Planarbeidet bør ta utgangspunkt i kommunens egen situasjon og utfordringer.

Naturbaserte løsninger

Naturbaserte løsninger i klimatilpasning handler om å bruke natur og naturlige prosesser for å møte utfordringer med et klima i endring. Formålet kan for eksempel være å dempe flom, kanalisere overvann eller stabilisere grunn. Ved naturbaserte løsninger gjøres dette gjennom å ta vare på, restaurere eller etablere løsninger som utnytter kjente egenskaper fra naturen.

En fordel ved å utnytte natur og naturlige prosesser framfor å etablere tekniske løsninger, er at de naturbaserte løsningene fyller flere funksjoner. Samtidig som de løser et primært problem med å begrense effektene av klimaendringer, kan de også være gunstige for plante- og dyreliv, luftkvalitet, friluftsliv eller andre interesser.

Klimatilpasning i planprogram

Kommunen stiller krav i planprogrammet om hva som skal utredes i forbindelse med arealplanen. Det kan stilles krav om at planen gjør rede for forventede klimaendringer og vurderer hvordan de kan komme til å påvirke blant annet naturmangfoldet i planområdet.

Hvis det er behov for å møte klimautfordringer, er det viktig at natur¬baserte løsninger blir utredet. Vegetasjonssoner og åpne vannveier er eksempler på naturbaserte løsninger. De statlige planretningslinjene stiller krav om at dette bør utredes. Planretningslinjene sier også at det skal begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort, dersom det velges andre løsninger.

Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Her omtales hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Manglende klimatilpasning vil kunne være grunnlag for innsigelse fra flere sektorer. Det står i rundskrivet at innsigelse skal vurderes ved avvik fra Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene.

Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Miljødirektoratets har laget en veileder om hvordan kommunene kan ivareta klimatilpasning på ulike plannivåer. Den hjelper saksbehandlere å finne relevante veiledere fra sektormyndigheter. Dette er en veileder til klimatilpasningsdelen av de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

Veilederen gir blant annet nærmere informasjon om naturbaserte løsninger. Du får hjelp til å finne eksempler og lenker til fagrapporter.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid