Artene i naturen, både planter og dyr, har krav til miljøet omkring seg for at de skal kunne leve.

Kommunen kan bruke virkemidlene i plan- og bygningsloven til å ta vare på de økologiske funksjonsområdene til alle relevante arter. Det er likevel særlig viktig å ta hensyn til arter av nasjonal forvaltningsinteresse. I de fleste kommuner finnes det arealer som er viktige funksjonsområder for noen av disse artene.

Når er temaet relevant i arealplaner?

I plansammenheng ivaretas artsmangfold ofte gjennom naturområder som er leveområde for en rekke arter. Både i arealplanlegging og i naturforvaltning brukes økosystemtilnærming, so betyr å fokusere på godt fungerende økosystemer, framfor de enkeltkomponenter. Men det er flere grunner til at arter er et viktig tema i en arealplan. Her er noen eksempler:

  • Hvis kommunen skal vurdere verdien av et naturområde, er det relevant å si noe om hvilke arter man finner der.
  • Noen ganger er de viktigste naturkvalitetene ved en lokalitet knyttet til den funksjonen den har for én art eller et fåtall arter. Et eksempel er en salamander­dam.  
  • Enkelte planer berører leveområder for en eller flere arter som det er særlig viktig å ta hensyn til. for eksempel arter som er kritisk truet (CR). Se under avsnitt 6 om Norsk rødliste for arter.

Eksempler på økologiske funksjonsområder for arter som kan være relevante temaer i en arealplan:

  • kalvingsområde for villrein
  • leveområde for hubro
  • overvintringsområde på land for amfibier
  • gyteområde i et vassdrag
  • trekkrute for hjortevilt
  • spillplasser for storfugl

Overordnede føringer

Aktuelle virkemidler og bruken av dem

Virkemidler i arealplanleggingen:

  • arealformål
  • hensynssoner
  • planbestemmelser
  • retningslinjer

Kommunen må vurdere hvilke virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de ulike arealene bør fremgå klart og entydig.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

De aktuelle arealformålene for å ta vare på funksjonsområder for arter:

  • Grønnstruktur
  • Landbruks-, natur- og friluftsformål og reindrift (LNFR)
  • Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

Se plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 3, 5 og 6.

Grønnstruktur

Hvilket arealformål kommunen bør velge, avhenger av hvor de aktuelle artslokalitetene er. Ligger de i nærheten av by og tettsted, og utgjør en del av grønnstrukturen, vil sannsynligvis Grønnstruktur med underformål naturområde være en god løsning. Hensynet til plante- og dyrelivet og opplevelser av dette være førende for hva som kan gjøres innen området. Det er ikke tillatt med inngrep så lenge arealet er avsatt til naturområder.

Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNFR)

Utenfor tettbygde strøk er Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNFR) mest aktuelt. Se plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5. Dette er et kombinasjonsformål som skal ivareta både landbruks-, natur- og friluftsinteressene.

LNFR-områdene skal vanligvis ikke bebygges, med mindre det er åpnet for dette gjennom bruk av underformål. Slike byggetiltak kan omfatte landbrukstilknyttede tiltak etter plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a, eller spredt bebyggelse etter bokstav b. Hvis kommunen har åpnet for bygging, er det viktig å fastsette gode lokaliseringskriterier i planbestemmelsene for å ta hensyn til leveområdene for arter.

Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

Arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone er aktuelt både i og utenfor tettbygde områder dersom artslokaliteten ligger ved sjø eller vassdrag. Se plan- og bygningsloven 11-7 nr. 6.

Kommunen kan bruke underformål natur- og friluftsområder. Det kan knyttes bestemmelser til områdene. For eksempel har kommunen anledning til å regulere ferdselen i områder med spesielle vernehensyn, ifølge plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 6. Dette åpner for å innskrenke ferdselen for eksempel av hensyn til hekkende fugl. Det er en forutsetning at slik regulering ikke skal brukes til å svekke den frie ferdselsretten på land og i vassdrag, ifølge lovkommentaren.

Hensynssoner

Det kan være aktuelt å sette av artenes leveområder som hensynssone for å bevare naturmiljø, ifølge plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c.

Generelle planbestemmelser

Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta generelle bestemmelser for bevaring av arter, ifølge plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6.  

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner.

Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

Arealformål

Kommunen kan i en reguleringsplan sette av et område til naturvern. Dette er et underformål til LNFR, ifølge plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5. Ved utlegging av areal til underformål naturvern, se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd om erstatning.

Grønnstrukturen er et sammenhengende, vegetasjonspreget område som ligger innenfor eller i tilknytning til en by eller et tettsted. Arealformålet Grønnstruktur med underformål naturområder kan benyttes for å ivareta naturmangfold. Jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 3. Da vil hensynet til plante- og dyrelivet og opplevelser av dette være førende for hva som kan gjøres innen området. Det er ikke tillatt med varige inngrep i områder som er regulert til Grønnstruktur. 

Det er også mulig å avsette sjøarealer med tilhørende strandsone som naturområder med egne planbestemmelser, ifølge plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 6. 

Planbestemmelser

Kommunen kan knytte planbestemmelser både til arealformål og hensynssoner. Bestemmelsene kan rettes inn mot å sikre naturtyper og annen verdifull natur etter plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 6. I enkelte tilfeller vil det også være aktuelt å stille krav om nærmere undersøkelser av bestemte arter før en reguleringsplan gjennomføres, ifølge plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 12. For eksempel kan kunnskap om fugl som hekker i et bestemt område, bety at kommunen bør sette vilkår for anleggsarbeidet gjennom planbestemmelser.

Hensynssoner

I reguleringsplaner er det mulig å fastsette juridisk bindende planbestemmelser også til hensynssoner. Se plan- og bygningsloven § 12-6.

Kommunen må vurdere om det er mest hensiktsmessig å velge et egnet arealformål, eller om de ønsker å legge en hensynssone over ett eller flere arealformål. Bestemmelser som knyttes til hensynssoner kan ikke være i motstrid til det underliggende arealformålet. Kommunen kan også velge å bare knytte retningslinjer til en hensynssone. Disse kan være i form av retningslinjer for hvordan kommunen ønsker å forvalte arter og deres leveområder ved søknad om byggetiltak.

Arter i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Naturmangfold er relevant tema for de fleste planer. Planprogrammet bør fokusere på enkeltarter når dette er viktig for å få fram virkninger av planen på naturmangfold. Det gjelder for eksempel hvis ny og endret arealbruk innebærer å bygge ned leveområder for arter eller forstyrre dyrelivet på annen måte. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram:

  • Det skal utarbeides en oversikt over kjente forekomster av arter av nasjonal forvaltningsinteresse i planområdet. Informasjon fra offentlige databaser skal suppleres med informasjon innhentet lokalt.
  • Til planforslaget skal det utarbeides et temakart for naturmangfold.
  • Viktige funksjonsområder for arter av nasjonal forvaltningsinteresse skal inngå i kartet. Planen skal beskrive mulige virkninger på forekomster av for eksempel en art, og hvilke tilpasninger som gjøres i planen for å beskytte forekomsten.

Innsigelse og innslagspunkt

Fylkesmannen kan fremme innsigelse når et planforslag kommer i konflikt med arter som er truet, utpekt som prioritert art, eller fredet. Innsigelseskriteriene omfatter også spesielle økologiske former av arter, og andre arter som er spesielt hensynskrevende. Her henviser rundskrivet (under) til arter av nasjonal forvaltningsinteresse i Naturbase. Eksakt ordlyd finner du under arter i punkt 3.6 i rundskrivet.

Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse er arter som Miljødirektoratet vurderer som særlig viktig å ta hensyn til, for eksempel i planprosesser.

Det skilles mellom arter av særlig stor forvaltningsinteresse og arter av stor forvaltningsinteresse. Arter av særlig stor forvaltningsinteresse omfatter truede, prioriterte og fredete arter. Det omfatter også spesielle økologiske former av arter, og andre arter som er spesielt hensynskrevende. Disse kriteriene er sammenfallende med innslagspunktene for innsigelse.

Arter av stor forvaltningsinteresse omfatter i tillegg arter som er nær truet (NT).

Oversikt over truede og nær truede arter finner du i Norsk rødliste for arter, som Artsdatabanken ga ut i 2015. Rødlista beskriver i hvilken grad disse naturtypene står i fare for å forsvinne fra norsk natur.

Rødlistet betyr ikke det samme som truet.
Artene er plassert i én av følgende seks kategorier:

  • forsvunnet, RE
  • kritisk truet, CR
  • sterkt truet, EN
  • sårbar, VU
  • nær truet, NT
  • datamangel, DD

Det er arter vurdert til kategoriene kritisk truet, sterkt truet eller sårbar som blir definert som truet.

Arter av særlig stor forvaltningsinteresse omfatter også norske ansvarsarter. Det betyr at mer enn 25 prosent av den europeiske bestanden befinner seg i Norge. Ansvarsarter gir ingen spesielle føringer for kommunenes arealplanlegging, med mindre det er gitt føringer på andre måter. Mange av dem er vanlige i norsk natur og krever ingen spesiell oppfølging i arealplaner, men noen av dem er truede arter. Det gjelder for eksempel blomsten svartkurle, som er sterkt truet på Norsk rødliste for arter, og som også er en prioritert art.

Vi har 13 prioriterte arter

Kilder til stedfestet informasjon om arter

Artskart hos Artsdatabanken er den store kunnskapsbasen om hvor arter er funnet. Det henter inn data fra ulike databaser hos forvaltnings- og forskningsinstitusjoner. Kartet viser også data fra Artsobservasjoner, som er et frivillig registreringssystem for funn av arter.

Siden Artskart viser alt som er registrert og digitalisert, vil svært mange observasjoner ikke være direkte relevante for kommunens planlegging. Eksempler er funn av døde dyr og gamle funn som ikke lenger er reelle fordi omgivelsene har endret seg vesentlig.

Datasettet "Arter av nasjonal forvaltningsinteresse" fra Miljødirektoratet er et uttrekk av Artskart, der både faglige og tekniske kriterier er lagt til grunn. Et eksempel på et teknisk kriterium er geografisk presisjon, der minstekravet er fastsatt per artsgruppe. Mer informasjon om datasettet, lenke til nærmere beskrivelse av kriterier med mer finnes i Miljødirektoratets kartkatalog.

Siden data oppdateres kontinuerlig, er det en god praksis at kommunen angir dato for undersøkelse i saken.

"Arter av nasjonal forvaltningsinteresse" er publisert i mange offentlige innsynsløsninger, og data kan være lagt in i kommunens egen kartløsning. Hvis kommunens behov avgrenser seg til å se på data, kan mange ulike innsynsløsninger brukes. Naturbase kart kan brukes hvis kommunen ønsker å søke eller filtrere visningen.

Artsdatabanken publiserer faktaark for arter som er vurdert for rødlista. For en god del arter, blant annet mange truede arter, kan disse faktaarkene gi informasjon om faktorer som kan påvirke arten negativt. Dette kan være til hjelp ved tolking av data.

Filtrere visning i Artskart

Vær oppmerksom på at både viktige og presise data ikke nødvendigvis ligger i "Arter av nasjonal forvaltningsinteresse". Filtreringen i henhold til kriteriene skjer maskinelt, og dersom aktuell informasjon ikke finnes i originaldata, vil data ikke komme gjennom. For eksempel kan en observasjon inneholde en presis beskrivelse av lokaliteten, mens det er ikke gitt informasjon om geografisk presisjon på riktig sted i originaldata. Særlig ved undersøkelse i stor målestokk anbefales bruk av Artskart i tillegg.

Tidligere ble datasettet "Arter og funksjonsområder" (viltdata) publisert via Naturbase kart. Dette publiseres nå i Artskart, blant annet fordi en stor del av datamengden har usikker kvalitet. For å finne disse dataene enklere, anbefales å filtrere visningen i Artskart slik at bare data fra Miljødirektoratet er synlig.

Artsdata som skjermes for innsyn

En del artsdata skal skjermes for offentlig innsyn, for eksempel hekkeplasser for vandrefalk. Miljødirektoratet har utviklet retningslinjer for hvilke arter og funksjoner dette skal gjelde for. Det er laget en egen innsynsløsning med brukernavn og passord for institusjoner og virksomheter som vil ha bruk for detaljert informasjon for å kunne utføre sitt oppdrag. Miljødirektoratet har også utviklet en innsynsløsning som alle kan bruke. Denne viser sensitive arter med en innebygd skjerming.

Innsyn i sensitive artsdata

Tilgrensende temaer

Les mer om kommunens oppgaver knyttet til prioriterte arter (lenke kommer)