Landformer og avsetninger rundt oss er naturens historiebok.

Geologisk mangfold:

  • er variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og prosessene som skaper dem
  • er også kilde til variasjon i biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap
  • viser oss geologiske fenomener, prosesser eller ressurser

Naturmangfoldloven har innlemmet geologisk mangfold i sin definisjon av naturmangfold, i tillegg til biologisk mangfold og landskapsmessig mangfold.

Denne teksten handler om geologisk mangfold som en naturmangfoldverdi, og ikke som ressurs for utvinning av mineraler.

Når er temaet relevant i arealplaner?

Mange kommuner har en god del lokaliteter som er interessante ut fra geologi. En temaplan kan være et godt grunnlag for å gjøre prioriteringer og ta vare på verdifulle lokaliteter gjennom arealplanlegging.

Geologi er også et relevant tema hvis et planlagt utbyggingstiltak kommer i konflikt med interessante områder eller forekomster. Huler og grotter, jettegryter, markerte bergartsgrenser og markerte fjellformasjoner er eksempler på forekomster og lokaliteter.

Noen lokaliteter med viktig geologisk mangfold befinner seg i områder som er avsatt til mineralutvinning. Hvis utvinningsaktiviteten opphører og uttaket skal avsluttes, kan området ha en restverdi for geologisk mangfold. Eksempel på dette er vegskjæringer med spesielle mineraler og snitt i grustak som viser hvordan avsetningen er bygget opp. Det er viktig at kommunen i slike tilfeller sikrer at tiltaket avsluttes på en måte som ivaretar disse verdiene etter endt uttak.

Overordnede føringer

Aktuelle virkemidler og vurderinger

Virkemidler i arealplanleggingen:

  • arealformål
  • hensynssoner
  • bestemmelser og retningslinjer

Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Mange av de lokalitetene og forekomstene som har verdi for det geologiske mangfoldet, befinner seg innenfor områder med arealformål Landbruks-, natur og friluftsliv samt reindrift, LNFR, ifølge plan- og bygningsloven § 11-7 nummer 5. Det skal vanligvis ikke bygges innenfor LNFR-områder.

Hvis kommunen velger å åpne for spredt bebyggelse, bør områder med særlige geologiske verdier skjermes mot nedbygging ved bruk av lokaliseringskriterier. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 1 og 2.

Arealformål Grønnstruktur eller Bruk og vern av sjø og vassdrag kan være aktuelt, dersom arealet enten inngår som en naturlig del av grønnstrukturen eller en del av et området langs sjø og vassdrag. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-7, andre ledd, nr. 3. og nr. 6. I disse tilfellene kan kommunen velge å angi underformål naturområde i tillegg.

Hensynssone

Ofte er det ønskelig å synliggjøre hensynet til arealer med geologisk mangfold ved å legge en hensynsone over det eller de aktuelle arealformålene, ifølge plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c, bevaring av naturmiljø. Det kan knyttes retningslinjer til hensynssoner om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak, for å ivareta hensynet til de geologiske forekomstene.

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler i en reguleringsplan enn i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner.

Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

Hensyn til geologiske forekomster kan videreføres på reguleringsplannivå, ved at hensynssone beholdes, eller ved at arealet reguleres til LNFR-område, ifølge plan og bygningsloven § 12-5 nr. 5. Aktuelle underformål kan være naturvern eller særlige landskapshensyn. Ved utlegging av areal til underformål naturvern, se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd om erstatning.

Planbestemmelser

Det kan gis bestemmelser for å sikre områder med geologisk mangfold etter plan- og bygningsloven § 12-7 nummer 6. Bestemmelsene må tilpasses verdier og trusselbilde. Kommunen kan for eksempel forby uttak av fossiler i fossilfelt, fjerning av rullestein i gamle strandlinjer, eller sette forbud mot motorferdsel i sårbare kvartærgeologiske avsetninger.

Geologisk mangfold i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Naturmangfold er tema i mange plansaker. Det er viktig at utredningen om naturmangfold omfatter geologiske naturmangfoldkvaliteter når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram: 

  • Planarbeidet skal gjøre rede for verdifulle områder for geologisk mangfold som blir berørt.
  • Temaet skal synliggjøres på temakart. Verdi og konfliktpotensial skal beskrives, sammen med en statusvurdering av kunnskapsgrunnlaget.

Innsigelsesmyndighet og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis går frem av et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet (under). Det omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkesmannen kan fremme innsigelse av hensyn til geologiske forekomster av internasjonal, nasjonal eller regional verdi. Ordlyden finner du i punkt 3.6 om naturmangfold i rundskrivet, under den siste overskriften, som er geologisk naturmangfold.

Se rundskriv om nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet - klargjøring av innsigelsespraksis:

Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Verdifull geologi

Det er ulike grunner til at en lokalitet blir vurdert som verdifull i kartlegging eller plansammenheng. Noen har vitenskapelig verdi eller er viktige som en del av naturmangfoldet. En del steder er den geologiske historien relativt tydelig i terrenget. Dette gjør det egnet til å formidle faget geologi, for eksempel i undervisning og naturveiledning.

Grunnlaget for biologisk mangfold

Variasjoner i topografi, berggrunn og løsmasser er viktige årsaker til at vi har store variasjoner i det biologiske mangfoldet i Norge. Mange av artene og naturtypene som er sjeldne, er avhengige av spesielle forhold i berggrunnen, for eksempel kalkrik grunn.

I noen naturtyper er sammensetningen av plante- og dyreliv avhengig av det hele tiden pågår geologiske prosesser som opprettholder en dynamikk i økosystemene. Rasmark og ravinedaler er eksempler på slike naturtyper.

Lokaliteter med et verdifullt biologisk mangfold vil ofte bli klassifisert ut fra biologiske kriterier. Men når kvaliteten og verdiene er avhengige av geologiske forhold eller prosesser, er det viktig at kommunen er oppmerksom på dette i forbindelse med arealplaner. 

Kunnskap om lokaliteter

Det finnes ingen fullstendig og kvalitetssikret nasjonal oversikt over geologiske steder og forekomster som angir hva som er verdifullt i nasjonal, regional og lokal målestokk.

Se mer hos Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Her er relevante lenker til Informasjon, kart og data på NGUs nettsider.

I bakgrunnsinformasjonen om vernede vassdrag kan det finnes beskrivelser av geologiske kvaliteter som er relevante å ivareta i plansammenheng.

I tillegg kan det finnes rapporter fra tidligere kartlegginger i kommunen. Det kan også finnes kunnskap lokalt om verdier knyttet til geologisk mangfold.

Vern etter naturmangfoldloven

Områder med en spesiell geologisk forekomst, kan vernes som naturreservat. 

Før ble den tidligere verneformen naturminne ofte brukt om geologiske verneverdige forekomster.