Med verneområder mener vi områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller den tidligere naturvernloven. De er vernet fordi samfunnet ønsker å bevare verdifulle natur- eller landskapskvaliteter.

Når er temaet relevant i arealplan?

  • Kommunen bør vite hvilke verdier vernet skal ivareta og hvordan man tar hensyn til dem, når man fastlegger hovedtrekkene i kommunens arealbruk. 
  • Når det planlegges utbygging eller andre arealbruksendringer i nærheten av et verneområde.

Overordnede føringer

Virkemidler og vurderinger

Med virkemidler i arealplanleggingen mener vi:

  • arealformål
  • hensynssoner
  • bestemmelser og retningslinjer

Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt sak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene som gjelder for de ulike arealene bør fremgå klart og entydig. 

Generelle råd

Områdenes vernestatus gir restriksjoner for den kommunale arealplanleggingen. Kommunen kan ikke vedta noe gjennom arealplan som er i strid med verneforskriften eller skader de verdiene som vernet skal ivareta.

Plan- og bygningsloven gjelder likevel også for verneområder. Et eksempel på det er at verneområder som ligger i strandsonen, omfattes av forbudet mot bygge- og anleggstiltak etter plan- og bygningsloven § 1-8. Kommunen kan også fastsette planbestemmelser for området og ta opp forhold som ikke reguleres av verneforskriften. 

God og bevisst planlegging for arealer utenfor verneområdene kan bidra til å støtte opp om verneverdiene og utnytte de mulighetene som vernet gir. Her er noen eksempler:

  • ta vare på randsoner inn mot et verneområde
  • ta vare på korridorer som forbindelser mellom verneområder
  • vurdere hvilke virkninger tiltak og planer utenfor verneområdet har på verneinteressene innenfor, og ta hensyn til dem
  • knytte bestemmelser til arealbruk i randsonen med sikte på å ivareta verdier i verneområdene

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Kommuneplanens arealdel skal omfatte alt areal i kommunen. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) er det naturlige arealformålet for verneområder på land. I sjø og kan kommunen bruke arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, se plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr. 5 og 6.

Hensynssone

Hensynssone er et egnet virkemiddel hvis kommunen ønsker å vise verneområdene i arealplanen. Kommunen bør bruke hensynssone båndlegging, ifølge plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav d.

Slik hensynssone kan også brukes ved planlagt vern, ved pågående verneplanprosesser etter naturmangfoldloven. Båndlegging er i utgangspunktet begrenset til fire år. Formålet er å unngå tiltak som kan komme i konflikt med verneverdiene.

Kommunen kan etablere hensynssoner med tilhørende bindende bestemmelser til randsonen til nasjonalparker og landskapsområder. Dette virkemiddelet skal hindre at verneverdiene blir vesentlig forringet.

Det gjøres i en arealplan som vedtas samtidig med at verneområdet opprettes, eller samtidig med revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan. Se plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Kommunen bør vurdere en slik hensynssone i samråd med forvaltningsmyndigheten for verneområdet.

Reguleringsplan

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Men kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel.

Det er som regel ikke relevant å regulere arealbruken i verneområder. I noen tilfeller kan det likevel være hensiktsmessig å innlemme verneområdet i planområdet for en reguleringsplan. Et eksempel er hvis et nytt byggeområde planlegges inntil et naturreservat eller et annet verneområde. Hvis verneområdet inngår i planen, er det en påminnelse om at arealbruken i de tilstøtende områdene skal ta hensyn til de kvalitetene som vernet skal ivareta.

Verneområdet bør i så fall avsettes som med underformål naturvern, ifølge plan- og bygningslovens § 12-5 nummer 5. I sjø kan områdene avsettes som Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, underformål naturområde, ifølge plan- og bygningslovens § 12-5 nummer 6.

Hensynssone for båndlegging, se plan- og bygningslovens § 11-8 bokstav d, og kan videreføres fra kommuneplanens arealdel, i plan- og bygningsloven § 12-6. På dette plannivået kan kommunen knytte planbestemmelser til hensynssone.

Planbestemmelser

Man kan fastsette egne planbestemmelser som også omfatter et verneområde. Planbestemmelsene kan supplere verneforskriften. Kommunen kan velge å legge flere restriksjoner på arealbruken enn det som er tatt opp i verneforskriften. Bestemmelsene kan ikke åpne for andre aktiviteter eller tiltak enn det verneforskriften hjemler.

Verneområder i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Påvirkning på verneverdier bør utredes hvis det er verneområder i planens influensområde. Det er naturlig at dette ses i sammenheng med utredning om andre temaer innen naturmangfold. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram: 
  • Det skal utarbeides et naturmangfoldkart. Alle verneområder i kommunen skal inkluderes.
  • Det skal vurderes om innkomne forslag kan ha negativ innvirkning på verneformålet i det aktuelle naturreservat. Både direkte og indirekte konsekvenser skal vurderes.

Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Kunnskap om lokaliteter

Alle verneområdene er kartfestet og har faktaopplysninger i Naturbase. 

For hvert verneområde er det lenket til verneforskriften, forvaltningsplaner der dette finnes, og andre sentrale dokumenter. Her finner du mer informasjon om intensjonen bak vernet, hvilke verdier som finnes i verneområdet, og hvem som er forvaltningsmyndighet.

På det norske fastlandet er det 54 våtmarksområder som har fått status som Ramsarområde. Det er en internasjonal status på spesielt verdifulle våtmarksområder som skal forvaltes på en bærekraftig måte. Betegnelsen skriver seg fra den internasjonale konvensjonen om våtmarker. Områdene er vernet av norsk lovverk.

Miljødirektoratet har gitt ut en veileder om behandling av utbyggingssaker som berører Ramsarområder og andre vernede våtmarker.

Mer om Ramsarområder

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid