Vann er livsmiljø for en lang rekke levende organismer, fra planter og insekter til fugl, fisk og pattedyr.

Vannmiljø er en samlebetegnelse for økologiske og kjemiske forhold i en vannforekomst.

En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin.

Kantvegetasjon, elvebredder og flommark har stor betydning for økosystemet i og langs vassdraget, og kan dessuten bidra til å redusere erosjon og dempe flom.

Når er vannmiljø relevant i arealplanlegging?

Hensyn til miljøet i og langs vann og vassdrag er relevant i de fleste kommuneplaner og i mange reguleringsplaner. De fleste arealplaner berører ett eller flere vassdrag, grunnvannsforekomster eller sjøområder direkte eller indirekte.

Selv et kvartal med bygninger og asfalterte gater påvirker vannmiljøet, ved at avløp og overflatevann ofte ender opp i en vannforekomst.

For vernede vassdrag gjelder særlige rikspolitiske retningslinjer for forvaltningen av vassdragsbeltet.

Overordnede føringer

Aktuelle virkemidler og bruken av dem

Virkemidler i arealplanleggingen:

  • arealformål
  • hensynssoner
  • bestemmelser og retningslinjer

Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Generelle råd

Livsmiljøene i vann og vassdrag er ofte sårbare for endringer som følge av utslipp eller inngrep. Miljøvirkningene kan spre seg raskt og er ofte vanskelige å forutsi.

Kommunene deltar i det regionale samarbeidet om miljøhensyn og bærekraftig bruk av vannforekomster, og gjennom dette er det satt mål for hva som er ønsket miljøtilstand.

Det er viktig at de nasjonale miljømålene tas hensyn til i den kommunale arealplanleggingen. Kommunen skal i utgangspunktet ikke planlegge noe som gjør at miljømålene ikke kan nås. Det er likevel mulig å fravike dette for viktige utbygginger. Reglene om å tillate inngrep og tiltak hvis det medfører at det må gjøres unntak fra miljømålene, er omtalt under "Vilkår for unntak fra miljømål" nederst i denne veilederen.

I mange kommuner blir bekker lukket. Åpne bekker og vann er ofte viktig både for naturmangfold, som landskapselement og som naturlig rensesystem. I tillegg bidrar åpne vannsystemer til å håndtere overvann og dempe flom, en funksjon som blir stadig viktigere med økende klimaendringer.

Konsekvensutredninger (KU)

Relevant i denne sammenheng er omtalen av vannmiljø jamfør vannforskriften:
§10 kriterier for vurdering av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn.

I vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, skal det ses på egenskaper ved planen eller tiltaket, jf. annet ledd og planen eller tiltakets lokalisering og påvirkning på omgivelsene, jf. tredje ledd. Det skal også i nødvendig grad ses på egenskaper ved virkninger nevnt i fjerde ledd.

Egenskaper ved planen eller tiltaket omfatter:

a) størrelse, planområde og utforming

b) bruken av naturressurser, særlig arealer, jord, mineralressurser, vann og biologiske ressurser

c ) avfallsproduksjon og utslipp

d) risiko for alvorlige ulykker og/eller katastrofer

Det er laget en Veileder til § 10 for når tiltak (i vedlegg II i forskriften) skal konsekvensutredes. Veilederen har omtale blant annet av miljømål etter vannforskriften, vannforskriftens § 12 og de regionale vannforvaltningsplanene og Vann-Nett.

Kommuneplanens arealdel

Arealformål

Vann og vassdrag kan ligge innenfor alle typer arealformål angitt i plan- og bygningsloven § 11-7

For fjordområder, større innsjøer og vassdrag er det ofte hensiktsmessig å bruke arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, ifølge plan- og bygningsloven § 11-7 nummer 6. Det kan da brukes underformål som gir føringer for arealbruken. 

Byggegrense

Langs sjøen er det et generelt forbud mot tiltak i 100-metersbeltet. Langs vassdrag kan kommunen fastsette en grense på inntil 100 meter der bestemte tiltak ikke skal være tillatt. Kommunen har plikt til å vurdere en slik byggegrense langs elvebredden hvis vassdraget har betydning for naturmiljø og friluftsliv. Det følger av plan- og bygningsloven § 1-8 femte ledd. 

Beskyttelse av drikkevannskilder i arealdelen til kommuneplaner:

Vannforskriften krever at hensynet til, og tiltak for å beskytte slike vannforekomster, skal avklares gjennom de regionale vannforvaltningsplanene. Tilsvarende krever drikkevannsforskriften i § 26 og § 27 at kommuner og fylkeskommuner ivaretar drikkevannshensyn når de hhv. utarbeider arealdelen til kommuneplaner og i regionale planer. Forvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram etter vannforskriften må derfor også forholde seg til kravene i drikkevannsforskriften.

Alle overflate- og grunnvannsforekomster som benyttes til uttak av drikkevann for flere enn 500 fastboende, bør ha fått avsatt hensynssoner med tilhørende planbestemmelser etter §§ 11-7 og 11-8 i plan og bygningsloven, jf. drikkevannsforskriften § 26. 4. Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst som medfører at miljømålene i §§ 4 – 6 ikke nås eller at tilstanden forringes, skal ikke tillates når vannforekomsten benyttes til uttak av drikkevann dersom dette kan medføre økt behov for rensing av drikkevannet, jf. §§ 12 og 13 i vannforskriften og § 4 i drikkevanns-forskriften.

Planbestemmelser 

Kommunen kan fastsette generelle planbestemmelser til kommuneplanen for å ta vare på vannmiljøet, etter plan- og bygningsloven § 11-9. Generelle planbestemmelser kan gjelde for hele planområdet, eller de kan knyttes separat til de enkelte hovedformålene.

Kommunen kan for eksempel fastsette et generelt forbud mot å lukke bekker etter plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Generelle planbestemmelser kan også brukes til å stille krav til avløpsløsninger, ifølge plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 3.

Kommunen kan fastsette planbestemmelser etter plan- og bygningsloven § 11-11, hvis arealene er avsatt enten til Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, eller LNFR.

I sjø, vassdrag og strandsone kan det f. eks. være aktuelt å gi planbestemmelser om:

  • bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn
  • sikring av kantvegetasjon
  • hvilke artsgrupper og arter av akvakultur som kan etableres, enkeltvis eller i kombinasjon
  • plassering og omfang av anlegg i vannforekomster der det er risiko for at miljømålene ikke nås 

For å ta hensyn til vannmiljøet, kan det være aktuelt å fastsette planbestemmelse i LNFR-områder om:

  • omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk
  • at det i områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemte bygge- og anleggstiltak
  • sikring av kantvegetasjon 

I forbindelse med utbygging kan kommunen gi bestemmelser for å ivareta vannmiljøet. Bestemmelsene knyttes til de aktuelle utbyggingsformålene som ligger utenfor vannforekomsten, for eksempel Bebyggelse og anlegg eller samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Hensikten er å påby eller forby tiltak utenfor vannforekomsten som kan virke negativt på miljøtilstanden. Kommunen kan bruke plan- og bygningsloven § 11-9 eller § 11-10.

Kommunen kan for eksempel gi bestemmelser om:

  • fysisk utforming av anlegg
  • å opprettholde naturlige vannforekomster
  • krav til plassering av anlegg for å begrense påvirkningen på vann og vassdrag
  • krav som begrenser avrenning til vann og vassdrag, for eksempel krav til oppsamling av forurenset vann fra anleggsområder 

Hensynssoner

Kommunen kan bruke hensynssone naturmiljø for å fastlegge at det skal tas hensyn til vannforekomstene. Se plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Det kan knyttes generelle bestemmelser til sonen for å sikre vannmiljøet, etter plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 3 og 4.  

Reguleringsplan

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen.

Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel.

På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

Kommunen kan gi bestemmelser i reguleringsplanen for å ivareta hensynet til vannmiljøet, ifølge plan- og bygningsloven § 12-7. Eksempler på miljøtiltak kan være:

  • vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg for å avveie interesser og ivareta ulike hensyn
  • grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet, samt tiltak og krav til ny eller pågående virksomhet.
  • funksjons- og kvalitetskrav til bygninger og anlegg for å sikre hensynet til blant annet miljø 
  • krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak
  • krav til nærmere undersøkelser, herunder overvåking, for å klargjøre virkning for miljø 

Vannmiljø i planprogram

Påvirkning på miljøkvaliteter i vann er et viktig tema i mange plansaker. På grunn av forventet avrenning kan en planlagt utbygging komme til å påvirke en vannforekomst selv om avstanden er betydelig. Det er ofte naturlig å se temaet vannmiljø i sammenheng med andre fagutredninger. For eksempel kan det være hensiktsmessig at påvirkning på naturmangfold i vann og vassdrag inngår i en større fagutredning om naturmangfold for plansaken.

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Planprogrammet bør få fram at disse forholdene skal belyses:

  • avrenning og direkte utslipp, og hvordan dette kan komme til å påvirke fysiske forhold, vanntemperatur eller kjemiske forhold i vannforekomsten
  • fysisk påvirkning, for eksempel om planen medfører at elvebredden må rettes ut eller at kantvegetasjon må fjernes
  • avbøtende tiltak for å redusere utslipp og annen påvirkning
  • hvilke virkninger endringene forventes å få på naturmangfold og økologisk tilstand i vannforekomsten

Det er viktig at konsekvensene av arealplanen vurderes opp mot miljømålene som er fastsatt i den regionale vannforvaltningsplanen. Dette bør framkomme av planprogrammet. Hvis et tiltak forventes å forringe miljøtilstanden i vannforekomsten, eller gjøre det vanskelig å nå miljømålet, så skal planen vurderes etter vannforskriften § 12. Se mer siste avsnitt i denne veilederen.

Innsigelsespraksis

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis går frem av et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet (se under). Det omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkeskommunen kan fremme innsigelse hvis en plan er i konflikt med godkjent regional vannforvaltningsplan.

Fylkesmannen kan også fremme innsigelse hvis planen medfører at miljømålene ikke kan nås, hvis vilkårene for å gjøre unntak ikke er oppfylt. Ordlyden fins i punkt 3.7 i rundskrivet, se temaet vannmiljøkvalitet.

 

Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Informasjon om miljøtilstand og miljømål

Nedenfor finner du lenker til informasjon om miljøtilstanden til vannforekomstene, om miljømål og planlagte tiltak. Det er fortsatt mangelfull kunnskap om miljøtilstanden for mange vannforekomster. Det gjelder særlig kunnskap om kjemisk tilstand.

Relevante vann-lenker

Vilkår for unntak fra miljømål

I utgangspunktet skal både kommunen og andre arbeide for å nå miljømålene. Men det kan oppstå situasjoner der man, ut fra en avveiing av flere hensyn, mener det er rett å gjøre unntak fra miljømålene.

Kommunen kan vedta tiltak i en vannforekomst gjennom arealplan, selv om dette forringer tilstanden i vannforekomsten eller medfører at miljømålene ikke nås. Dette går frem av vannforskriften § 12. Vilkårene for å gjøre unntak fra miljømålet er at:

  • samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene er større enn tapet av miljøkvalitet,
  • det ikke fins alternative løsninger som er vesentlig bedre for miljøet, og
  • alle avbøtende tiltak som er praktisk gjennomførbare, skal settes inn for å begrense skadeomfanget.

Veiledere om unntak

  • Vannforskriften § 12 skal vurderes når det fattes enkeltvedtak som tillater ny aktivitet eller nye inngrep som medfører forringelse i tilstanden til vannforekomsten eller at miljømålet for vannforekomsten ikke nås. Det gjelder også når det utarbeides planer etter plan- og bygningsloven.
  • Det er ansvarlig sektormyndighet som må vurdere om vannforskriften § 12 kommer til anvendelse og om vilkårene for å gjøre unntak fra miljømålet, er oppfylt.
  • Vedtaket hjemles i sektorregelverk eller plan, og ikke i vannforskriften § 12.
  • Tiltakshaver eller forslagsstiller har ansvaret for å framskaffe informasjon om tiltakets miljøvirkninger i henhold til gjeldende lovverk.

Veileder om drikkevann

Veileder om kantvegetasjon

Langs alle vassdrag vil det naturlig vokse et belte av kantvegetasjon. Denne kantsonen er viktig for livet både langs og i elva, og reduserer erosjon og avrenning av næringsstoffer. Kantvegetasjonen fungerer som grønnkorridor for rekreasjon, og gir flotte opplevelser på turen langs elva eller bekken.

For vernede vassdrag gjelder rikspolitiske retningslinjer, som blant annet peker på at inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. Se overordnede føringer over.

 

 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid