Metode for kartlegging

Kartleggingen er en utvalgskartlegging. Det betyr at hele kartleggingsområdet blir undersøkt, men det blir kun kartfestet areal der naturtyper etter Miljødirektoratets instruks forekommer.

Naturtypene i Miljødirektoratets instruks er definert med systemet Natur i Norge (NiN).

Natur i Norge er et vitenskapelig system for å beskrive variasjonen i naturen som ligger til grunn for datainnsamlingen. Systemet har faste kriterier for hvordan vurderinger skal gjøres. Kartleggingen blir dermed etterprøvbar og ikke basert på skjønn. 

Det blir laget dekningskart som viser hele kartleggingsområdet. Dermed får vi også informasjon om hvor det er søkt etter, men ikke funnet naturtyper etter Miljødirektoratets instruks.

En kartlegger i felt registrerer naturtypene direkte i en app som Miljødirektoratet har utviklet spesielt for denne kartleggingen, NiNapp. Det gir en heldigital arbeidsflyt for håndtering av data.

Dataene som legges inn blir synkronisert med Miljødirektoratets database. De kvalitetssikres og publiseres i åpne kartløsninger, som Naturbase.

Lokalitetskvalitet synliggjør forskjeller i økologisk kvalitet

I tillegg til å kartfeste hvor vi har naturtyper etter Miljødirektoratets instruks, skal kartleggerne også vurdere hvilken økologisk kvalitet hver naturtypeforekomst (lokalitet) har.

Både naturtypens tilstand og artsmangfold inngår i kvalitetsvurderingen. Metoden er laget for å synliggjøre forskjeller i økologisk kvalitet mellom ulike lokaliteter av samme naturtype.

Det er fem klasser av lokalitetskvalitet, rangert fra høy til lav:

  • Svært høy kvalitet
  • Høy kvalitet
  • Moderat kvalitet
  • Lav kvalitet
  • Svært lav kvalitet

Kvalitet fastsettes for hver lokalitet basert på variabler langs to akser: tilstand og naturmangfold.

En lokalitet med svært høy lokalitetskvalitet har god tilstand og et stort naturmangfold. En lokalitet med lav kvalitet har derimot dårlig tilstand og lite naturmangfold.

Figuren under viser hvordan områdets tilstand og naturmangfold sammenstilles til økologisk lokalitetskvalitet:

Naturtypekartlegging-tilstand-og-naturmangfold.jpg

Hvilken metode for å kartlegge naturtyper er gjeldende?

Fra og med 2021 er Miljødirektoratets instruks anerkjent metode for å kartlegge naturtyper på land. For rødlistede landformer er ikke NiN-baserte metoder tilgjengelige og for disse må DN-håndbok 13 foreløpig brukes i kartlegging. Også for naturtyper i ferskvann er DN-håndbok 13, med suppleringer i DN-håndbok 15, inntil videre anerkjent metode.

Ferskvann 

Det utvikles en ny metode for å kartlegge naturtyper i ferskvann – basert på NiN. Bruk DN-håndbok 13, med suppleringer i DN-håndbok 15, til å kartlegge ferskvann frem til den nye metoden er klar.

Inndeling fra DN-håndbok 13 (utgave 2007):

  • Deltaområde
  • Mudderbanke
  • Evjer, bukter og viker
  • Kroksjøer, flomdammer og meandrerende flomdammer og elveparti
  • Stor elveør
  • Kalksjø
  • Viktige bekkedrag
  • Rik kulturlandskapssjø
  • Dam
  • Naturlig fisketomme innsjøer og tjern
  • Ikke forsuret restområde

Inndeling fra utkast til faktaark (2015) for DN-håndbok 13:

  • Aktivt ferskvannsdelta
  • Elveslette
  • Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti
  • Kalksjø
  • Svært kalkfattig innsjø
  • Middels kalkrik innsjø
  • Kalkrik bekk og liten elv
  • Middels kalkrik bekk i lavlandet
  • Kalkfattig og klar bekk eller elv
  • Brakkvannssjø
  • Vannkantsamfunn

Landformer

Flere landformer er også prioritert for kartlegging, men kartlegges best ved fjernmåling. Disse er derfor ikke beskrevet i Miljødirektoratets instruks.

Kartlegging av landformene leirravine, leirskred(grop), dødisgrop, delta (fossilt) og jordpyramider er satt i gang i et eget prosjekt. De første resultatene fra prosjektet er planlagt publisert i Naturbase tidlig i 2021, men de vil bare dekke enkelte landformer i utvalgte områder. Tidlig i 2021 kommer det også en plan som viser når ulike områder er planlagt kartlagt for disse landformene.

Bruk DN-håndbok 13 for å feltkartlegge landformer der resultater fra fjernmåling ikke er tilgjengelig.

Naturtype, NiN-definisjon, Rødliste-kategori

  • Kalkgrotte, 3KJ_KG, VU (Grotte i DN-håndbok 13)
  • Kystgrotte, 3KP_KG, NT (Grotte i DN-håndbok 13)
  • Dødisgrop, 3AB_DG, NT
  • Leirravine, 3ER_RL, VU
  • Leirskred(grop), 3ML_LS, NT

Naturtype, NiN-definisjon, Rødliste-kategori

  • Delta (fossilt), 3AR_DE, VU
  • Kalkrygg, 3IK_KA, NT
  • Strandvoll, 3KP_SV, NT
  • Flygesanddyne, 3VI_FD, VU

Noen naturtyper er omfattet av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. For slåttemark, slåttemyr og kystlynghei gjelder forskriften inntil videre kun for lokaliteter av en bestemt verdi vurdert etter DN-håndbok 13. Forskriften er under revidering slik at den også vil omfatte lokaliteter etter Miljødirektoratets instruks.

Miljødirektoratets instruks er likevel anerkjent kartleggingsmetode for slåttemark, slåttemyr og kystlynghei og skal brukes i kartlegging i forbindelse med konsekvensutredninger fra og med 2021. Dette innebærer at kartlagte lokaliteter inntil videre ikke vil kunne bli vurdert og vektlagt som utvalgt naturtype i arealforvaltning, men vil vektlegges med grunnlag i rødlistekategori og lokalitetskvalitet.

DN-håndbok 13 må benyttes som kartleggingsmetode for slåttemark, slåttemyr og kystlynghei dersom formålet med kartleggingen er å undersøke om lokaliteter er omfattet av forskrift for utvalgte naturtyper.

Utkast til faktaark

For kartlegging etter DN-håndbok 13, skal utkast til reviderte faktaark fra 2015 brukes. Dette gjelder ikke for skog og dammer, her skal DN håndbok 13 fra 2007 legges til grunn. Instruks for egenskapsdata og rapportering til Naturbase vil være som tidligere for slike data.

Her finner du faktaarkene

Andre relevante lenker

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid