Naturtyper av nasjonal eller vesentlig regional interesse er beskrevet i rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Disse naturtypene kan gi grunnlag for å vurdere innsigelse i arealplansaker etter plan- og bygningsloven.

Rundskrivet gjelder også i saker om utbygging av vannkraft, vindkraft og anlegg for overføring av elektrisk energi.

Klima- og miljødepartementet reviderte i oktober 2019 rundskriv T-2/16. Naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets kartleggingsinstruks er nå inkludert i kapittel 3.6 om naturmangfold.  

Kunnskap om disse naturtypelokalitetene inngår som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i planprosesser og annen arealforvaltning.

Dette må du kjenne til for å vite om en naturtypelokalitet er omfattet av rundskriv T-2/16:

  • Hva er lokalitetens økologiske kvalitet?
  • Er naturtypen truet?
  • Har den en sentral økosystemfunksjon?
  • Er den nær truet?
  • Er den spesielt dårlig kartlagt?

Dette er informasjon du kan finne i faktaarket for naturtypelokaliteten.

Kapittel 2 i rundskriv T-2/16 presenterer prinsipper og kriterier som skal ligge til grunn når det vurderes om det bør fremmes innsigelse.

Slik finner du informasjon i faktaarket

Faktaarkene for hver enkelt lokalitet inneholder informasjon for bruk i saksbehandling av planer og tiltak.

Du finner kartlagte lokaliteter med faktaark i Naturbase kart og i Miljøstatus kart. Se etter kartlaget Naturtyper - NiN.

I Naturbase ligger det et faktaark for hver kartlagt naturtypelokalitet.

Slik får du fram faktaarket

  • Zoom inn til aktuelt område i naturbase
  • Slå på karttemaet (M) Naturtyper
  • Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks er markert med lilla omriss
  • Hold markøren over den lokaliteten du ønsker å se nærmere på og høyreklikk
  • Velg Finn data i kartet
  • Trykk på resultatet som kommer opp i margen til venstre i skjerm
  • Trykk igjen på navnet til lokaliteten som kommer opp i margen til venstre på skjermen
  • Du får nå opp detaljer om lokaliteten. Trykk på lenken Faktaark som ligger under Hyperlinker
  • Du har nå åpnet faktaarket

Øverst på faktaarket under overskriften Lokalitetsbeskrivelse finner du hvilken naturtype dette er, om den er truet eller nær truet på gjeldende Norsk rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018), utvalgskriterium for kartlegging og lokalitetskvalitet. Gjeldende truethetskategori (NT, VU, EN, CR) står bak navnet på naturtypen.

Utvalgskriterium er at naturtypen på kartleggingstidspunktet enten:

  • var truet (kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU))
  • var nær truet (NT)
  • hadde sentral økosystemfunksjon
  • var spesielt dårlig kartlagt

I Naturbase og Miljøstatus kart er det også mulig å skille lokalitetene basert på lokalitetskvalitet.

Dekningskart

Et dekningskart i naturbase viser om et område er kartlagt for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks eller ikke. Dekningskartet finner du ved å trykke på plusstegnet ved kartlaget Naturtyper - NiN.

Merk at øyer og holmer uten vei eller båtforbindelse ikke nødvendigvis er kartlagt, selv om de ligger innenfor dekningskartet.

Les mer om overordnede nasjonale føringer og mål, og innsigelsespraksis i veilederen Naturtyper i arealplanlegging.

Naturtyper i konsekvensutredninger

Miljødirektoratet arbeider med å utvikle en sektornøytral veiledning om konsekvensutredninger, som er planlagt publisert i andre halvdel av 2020.

En helhetlig metodikk for fastsetting av verdi, påvirkning og konsekvens for naturmangfold, utvikles som en del av dette arbeidet. Metodikken vil også inkludere naturtyper etter Miljødirektoratets instruks.

Inntil Miljødirektoratets veiledning publiseres, foreligger det ikke en helhetlig KU-metodikk som er tilpasset naturtyper etter Miljødirektoratets instruks.

Miljødirektoratet vil derfor i 2020 videreføre overgangsordningen der både Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper og DN-håndbok 13 er anerkjent metodikk for bruk i konsekvensutredninger.

Enkelte naturtyper som har grenser mellom land og ferskvann er ikke innarbeidet i Miljødirektoratets instruks. Eksempler på slike naturtyper er kroksjøer og elvedelta. I disse tilfellene må DN-håndbok 13 brukes som kunnskapsgrunnlag.

Utkast til faktaark

Noen rødlistede landformer på land er prioritert for kartlegging. Disse kartlegges best dersom de utfigureres ved fjernmåling. Metoder for dette er under utvikling.

Fra 2019 kartlegges disse ikke i felt og det må gjøres en egen vurdering om disse landformene kan forekomme innenfor kartlagte områder.

Landformer som er prioritert for kartlegging, men som ikke inngår i feltkartlegging etter Miljødirektoratets instruks

Naturtype, NiN-definisjon, Rødliste-kategori

Delta (fossilt), 3AR_DE, VU

Dødisgrop, 3AB_DG, NT

Leirravine, 3ER_RL, VU

Kalkrygg, 3IK_KA, NT

Strandvoll, 3KP_SV, NT

Leirskred(grop), 3ML_LS, NT

Flygesanddyne, 3VI_FD, VU

Les mer om overordnede nasjonale føringer og mål, og innsigelsespraksis i veilederen Naturtyper i arealplanlegging.

Vurdere overlappende datasett

Data kartlagt etter tidligere metode, DN-håndbok 13, vil inntil videre eksistere som et parallelt datasett sammen med naturtypedata etter ny metode.

Utenfor dekningsområdet kan eksisterende registreringer etter DN-håndbok 13 ligge til grunn for arealforvaltning. Dersom det er sannsynlig at det finnes naturtyper etter Miljødirektoratets instruks som eksisterende registreringer etter DN-håndbok 13 ikke fanger opp, skal imidlertid ny kartlegging etter Miljødirektoratets instruks vurderes.

 

Viktig informasjon ved bruk av naturtypedata fra 2018

Det er 14 naturtyper etter Miljødirektoratets instruks som ikke var med på listen for kartlegging i 2018.

Hvis du bruker kartleggingsdata fra 2018, bør du vurdere sannsynligheten for om noen av disse 14 naturtypene finnes i det kartlagte området.

Dersom du vurderer forekomst som sannsynlig, bør du kartlegge området for disse naturtypene.

Årsaken til at disse naturtypene mangler i kartleggingsdata fra 2018, er at Norsk rødliste for naturtyper ble oppdatert høsten 2018. Miljødirektoratet har derfor laget en ny instruks for kartlegging av naturtyper i samsvar med den oppdaterte rødlista.

Tilsvarende så ble noen naturtyper kartlagt i 2018 med utgangspunkt i at de var vurdert som truet eller nær truet på Norsk rødliste for naturtyper fra 2011, men de har en annen status i den oppdaterte rødlista fra 2018.

Dette vil framgå av faktaarket ved at det ikke står en truethetskategori bak naturtypenavnet, eller ved at det står en annen kategori enn det som lå til grunn som utvalgskriterium. Endret rødlistestatus vil også være omtalt i beskrivelsen av naturtypen på faktaarket.

Liste over naturtypene som ikke ble kartlagt i 2018

  • Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone
  • Aktiv Skredmark
  • Silt og leirskred
  • Øvre sandstrand uten pionervegetasjon
  • Overrislingsberg i østlige høyfjellsstrøk
  • Snøleieberg
  • Kalkfattig og intermediær fjellhei, leside og tundra
  • Kalkfattig og intermediær snøleie
  • Kalkfattig og intermediær rabbe
  • Snøleieblokkmark
  • Rabbeblokkmark
  • Gammel lågurtgranskog
  • Øyblandingsmyr
  • Kalkrik helofyttsump

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid