Naturtyper av nasjonal eller vesentlig regional interesse er beskrevet i rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Disse naturtypene kan gi grunnlag for å vurdere innsigelse i arealplansaker etter plan- og bygningsloven.

Rundskrivet gjelder også i saker om utbygging av vannkraft, vindkraft og anlegg for overføring av elektrisk energi.

Klima- og miljødepartementet reviderte i oktober 2019 rundskriv T-2/16. Naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets kartleggingsinstruks er nå inkludert i kapittel 3.6 om naturmangfold.  

Kunnskap om disse naturtypelokalitetene inngår som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i planprosesser og annen arealforvaltning.

Dette må du kjenne til for å vite om en naturtypelokalitet er omfattet av rundskriv T-2/16:

  • Hva er lokalitetens økologiske kvalitet?
  • Er naturtypen truet?
  • Har den en sentral økosystemfunksjon?
  • Er den nær truet?
  • Er den spesielt dårlig kartlagt?

Dette er informasjon du kan finne i faktaarket for naturtypelokaliteten.

Kapittel 2 i rundskriv T-2/16 presenterer prinsipper og kriterier som skal ligge til grunn når det vurderes om det bør fremmes innsigelse.

Les mer om overordnede nasjonale føringer og mål, og innsigelsespraksis i veilederen Naturtyper i arealplanlegging.

Slik finner du informasjon i faktaarket og kartet

Faktaarkene for hver enkelt lokalitet inneholder informasjon for bruk i saksbehandling av planer og tiltak.

Du finner kartlagte lokaliteter med faktaark i Naturbase kart og i Miljøstatus kart. Se etter kartlaget Naturtyper - NiN.

I Naturbase ligger det et faktaark for hver kartlagt naturtypelokalitet.

Slik får du fram faktaarket

  • Zoom inn til aktuelt område i naturbase
  • Slå på karttemaet (M) Naturtyper
  • Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks er markert med lilla omriss
  • Hold markøren over den lokaliteten du ønsker å se nærmere på og høyreklikk
  • Velg Finn data i kartet
  • Trykk på resultatet som kommer opp i margen til venstre i skjerm
  • Trykk igjen på navnet til lokaliteten som kommer opp i margen til venstre på skjermen
  • Du får nå opp detaljer om lokaliteten. Trykk på lenken Faktaark som ligger under Hyperlinker
  • Du har nå åpnet faktaarket

Øverst på faktaarket under overskriften Lokalitetsbeskrivelse finner du hvilken naturtype dette er, hvilken lokalitetskvalitet naturtypelokaliteten har og utvalgskriterium for hvorfor naturtypen er prioritert for kartlegging. Hvis naturtypen er rødlistet på gjeldende Norsk rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018), finner du også rødlistekategorien (DD, NT, VU, EN eller CR) i faktaarket.

Utvalgskriterium er at naturtypen enten:

  • er truet (kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU))
  • er nær truet (NT)
  • har sentral økosystemfunksjon
  • er spesielt dårlig kartlagt

For noen naturtypelokaliteter er naturtypens utvalgskriterium endret siden tidspunktet for kartlegging. I tilfeller hvor det er behov for å beskrive dette nærmere, finner du mer informasjon om utvalgskriterium under overskriften Beskrivelse av naturtypen i faktaarket.

I Naturbase og Miljøstatus kart er det også mulig å skille lokalitetene basert på lokalitetskvalitet.

Dekningskart

Dekningskart i Naturbase og Miljøstatus kart viser om et område er kartlagt for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks eller ikke. Dekningskartet finner du ved å trykke på plusstegnet ved kartlaget Naturtyper - NiN. Merk at øyer og holmer uten vei eller båtforbindelse ikke nødvendigvis er kartlagt, selv om de ligger innenfor dekningskartet.

Naturtyper i konsekvensutredninger

Miljødirektoratet arbeider med å utvikle en ny digital veileder om konsekvensutredninger (KU) av klima- og miljøtema. Veilederen er planlagt publisert i andre halvdel av 2020.

En helhetlig metodikk for fastsetting av verdi, påvirkning og konsekvens for naturmangfold, utvikles som en del av dette arbeidet. Metodikken vil også inkludere naturtyper etter Miljødirektoratets instruks.

Inntil Miljødirektoratets veiledning publiseres, foreligger det ikke en helhetlig KU-metodikk som er tilpasset naturtyper etter Miljødirektoratets instruks.

Miljødirektoratet vil derfor i 2020 videreføre overgangsordningen der både Miljødirektoratets instruks for kartlegging av naturtyper og DN-håndbok 13 er anerkjent metodikk for bruk i konsekvensutredninger.

Når må jeg bruke data basert på tidligere metode (DN-håndbok 13)?

Selv om miljøforvaltningen er i ferd med å innføre kartleggingsmetoder basert på Natur i Norge (NiN) i naturkartlegging finnes det mye naturtypedata samlet etter den tidligere metoden (DN-håndbok 13). Dette vil i mange tilfeller være den mest oppdaterte kunnskapen og skal brukes i arealforvaltning.

Utenfor dekningskartet for naturtyper etter Miljødirektoratets instruks kan eksisterende registreringer etter DN-håndbok 13 ligge til grunn for arealforvaltning. Dersom det er sannsynlig at det finnes naturtyper etter Miljødirektoratets instruks som eksisterende registreringer etter DN-håndbok 13 ikke fanger opp, skal imidlertid ny kartlegging etter Miljødirektoratets instruks vurderes.

Ferskvann

For naturtyper i ferskvann er ny kartleggingsmetode basert på NiN under utvikling. Eksempler på slike naturtyper er kroksjøer og elvedelta. I disse tilfellene skal registreringer etter DN-håndbok 13 brukes som kunnskapsgrunnlag.

Landformer

Noen rødlistede landformer på land er prioritert for kartlegging. Disse kartlegges best med fjernmåling. Kartlegging basert på fjernmåling for noen landformer er i gang i et eget prosjekt, og vil publiseres som separate kartlag med egne dekningskart. De første fjernmålte områdene for utvalgte landformer er planlagt publisert i 2020. Inntil videre må det gjøres en egen vurdering om disse landformene kan forekomme innenfor kartlagte områder. For noen landformer kan registeringer etter DN-håndbok 13 benyttes.

Utvalgte naturtyper

Noen naturtyper er omfattet av forskrift for Utvalgte naturtyper. For slåttemark, slåttemyr og kystlynghei gjelder forskriften kun for lokaliteter av en bestemt verdi vurdert etter DN-håndbok 13. I løpet av 2021 vil det bli mulig å vurdere om lokaliteter kartlagt etter Miljødirektoratets instruks omfattes av forskriften.

Inntil videre skal derfor verdivurdering etter DN-håndbok 13 ligge til grunn for å vurdere om lokaliteter med disse naturtypene er omfattet av forskrift om Utvalgte naturtyper.

 

Utkast til faktaark

For kartlegging etter DN-håndbok 13, skal utkast til reviderte faktaark fra 2015 brukes. Dette gjelder ikke for skog og dammer, her skal DN håndbok 13 fra 2007 legges til grunn. Instruks for egenskapsdata og rapportering til Naturbase vil være som tidligere for slike data.

Vurdere overlappende datasett

Enkelte områder på land kan være kartlagt både etter Miljødirektoratets instruks og DN-håndbok 13. Innenfor dekningskartet for kartlegging etter Miljødirektoratets instruks er naturtyper etter Miljødirektoratets instruks det mest oppdaterte kunnskapsgrunnlaget og skal ligge til grunn for arealforvaltning.

Registreringer etter DN-håndbok 13 skal imidlertid benyttes for naturtyper hvor DN-håndbok 13 er eneste tilgjengelige kartleggingsmetode. Dette gjelder naturtyper i ferskvann, enkelte landformer og Utvalgte naturtyper.

Utover dette kan informasjon i faktaark tilknyttet andre registreringer etter DN-håndbok 13 eventuelt gi supplerende informasjon. Dette kan for eksempel være omtale om rødlistede arter.

Viktig informasjon ved bruk av naturtypedata fra 2018

Det er 16 naturtyper etter Miljødirektoratets instruks som ikke var med på listen for kartlegging i 2018.

Hvis du bruker kartleggingsdata fra 2018, bør du vurdere sannsynligheten for om noen av disse naturtypene finnes i det kartlagte området.

Dersom du vurderer forekomst som sannsynlig, bør det gjennomføres tilleggsregistreringer.

Årsaken til at disse naturtypene mangler i kartleggingsdata fra 2018, er at Norsk rødliste for naturtyper ble oppdatert høsten 2018. Miljødirektoratet har derfor laget en ny versjon av instruksen for kartlegging av naturtyper i samsvar med den oppdaterte rødlista.

Liste over naturtypene som ikke ble kartlagt i 2018

  • Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone
  • Aktiv Skredmark
  • Silt og leirskred
  • Øvre sandstrand uten pionervegetasjon
  • Overrislingsberg i østlige høyfjellsstrøk
  • Snøleieberg
  • Kalkfattig og intermediær fjellhei, leside og tundra
  • Kalkfattig og intermediær snøleie
  • Kalkfattig og intermediær rabbe
  • Snøleieblokkmark
  • Rabbeblokkmark
  • Gammel lågurtgranskog
  • Rik edellauvskog med blanding av ulike edellauvtreslag
  • Gammel fattig edellauvskog
  • Øyblandingsmyr
  • Kalkrik helofyttsump

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid