Kommunens myndighet til å fastsette påslippskrav er begrenset, jamfør forurensningsforskriften § 15A-4 annet ledd. Kommunen kan generelt bare fastsette krav av hensyn til egen utslippstillatelse, vedlikehold og drift av eget avløpsanlegg, disponering av avløpsslam og helsen til avløpsanleggets personell. Øvrige krav må fastsettes av Miljødirektoratet eller fylkesmannen, avhengig av hvem som er forurensningsmyndighet for virksomheten.

Se beskrivelse av avløpsvann fra de vanligste virksomhetene som er knyttet til kommunalt nett. Her beskrives også hvilke problemer avløpsrenseanlegget kan få ved påslipp fra de ulike virksomhetene, og hvilke tiltak som kan gjøres for å unngå skader på renseanlegg og personell og for at kommunen skal klare å overholde utslippstillatlesen.

Generelt

Ved påslipp av industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsnett, er det viktig at kommunen tar hensyn til effekten av påslippet på hele avløpssystemet.  Renseprosessene på kommunale avløpsrenseanlegg er utformet for å fjerne suspendert stoff, fosfor, organisk stoff og i noen tilfeller nitrogen.  Det er en forutsetning at industrielt avløpsvann som tilføres kommunalt avløpsnett kan behandles i de normale renseprosessene i anlegget, uten at det medfører prosessproblemer, eller problemer for slamkvaliteten.

Kjemiske stoffer som er klassifisert som miljøfarlige stoffer, eller som virker hemmende på prosesser for tradisjonell biologisk rensing, nitrifikasjon eller denitrifikasjon, bør ikke tilføres avløpsnettet. Det samme gjelder stoffer som virker forstyrrende inn på den kjemiske fellingsprosessen. De kommunale avløpsrenseanleggenes følsomhet overfor påslipp av industrielt avløpsvann, er avhengig av hvilke renseprosesser anlegget består av.

Det er en forutsetning at påslippet fra virksomheten ikke inneholder stoffer eller partikler som kan føre til kloakkstopp. Hvis det industrielle avløpsvannet har en sammensetning som gir risiko for dette, må virksomheten gjennomføre forbehandlingstiltak, for eksempel ved bruk av sil, slamavskiller, fettavskiller, sandfang eller liknende.

Fettavsetninger i ledningsnettet er et økende problem. Dette har sannsynligvis sammenheng med en øket bruk av olje i matlagingen, både i husholdninger og på serveringssteder. Etablering og oppfølging av fettavskillere forventes derfor å bli stadig viktigere.

Helsen og arbeidsmiljøet for de som arbeider med avløpsnett og renseanlegg og eventuelt nærområdet

Alt arbeid med kommunalt avløpsvann innebærer en smitterisiko for personellet. Gode, innarbeidede rutiner for personlig hygiene og bruk av verneutstyr er viktig for at arbeidet kan gjennomføres på en forsvarlig måte.

Tilførsel av industrielt avløpsvann kan, hvis det ikke settes spesifikke krav, medføre at personellet utsettes for helseskadelige og giftige forbindelser, eksplosjonsfare, etsende stoffer og liknende. Dette er risikofaktorer som i størst mulig grad bør tas hånd om ved at kommunen stiller krav til påslippet.

Luktproblemer og gassutvikling

Avløpsvann som inneholder mye lett nedbrytbart organisk stoff, for eksempel avløpsvann fra næringsmiddelindustri, vil kunne medføre dannelse av hydrogensulfid (H2S). Gassen H2S er fargeløs, giftig og tyngre enn luft, og den vil derfor kunne samles i kummer og pumpestasjoner. Dette representerer en fare for de ansatte som arbeider der det er en risiko for H2S. H2S kan også medføre luktproblemer for den nærmeste bebyggelsen til pumpestasjoner og avløpsrenseanlegg.

Eksplosjonsfare

Elektriske komponenter i pumpestasjoner og renseanlegg skal ha den nødvendige sikring mot gnistdannelse.  Det er imidlertid viktig at virksomheter ikke tilfører stoffer til avløpsnettet som kan medføre eksplosjonsfare.  Kommunen kan derfor stille krav om at påslippet ikke inneholder flyktige eksplosjonsfarlige stoffer som organiske løsemidler, bensin og olje.  Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad et stoff vil kunne fordampe fra vannoverflaten.  I den danske veiledningen for påslipp av industriavløpsvann til kommunalt nett  er det beskrevet en metodikk for vurdering av eksplosjonsfare. Se rapporten Tilslutning af industrispildevand til offentlige spildevandsanlæg (pdf) fra Miljøstyrelsen i Danmark. Kommunen bør konsultere brannvesenet ved spørsmål om eksplosjonsfare.

Hydraulisk belastning

Normalt er ikke hydraulisk overbelastning noe problem som følge av påslipp av industrielt avløpsvann. Hvis virksomheten tømmer tanker over et kort tidsrom, kan det imidlertid være aktuelt å kreve utjevning. Dette gjelder spesielt hvis lokale forhold på ledningsnettet gjør at den hydrauliske kapasiteten er nedsatt i visse situasjoner, slik at avløpsvann blir avlastet i overløp til lokale resipienter i visse situasjoner.                                                     

Korrosjon

Under gitte forhold kan ledningsnett og pumpestasjoner bli påført korrosjonsskader. Dette gjelder spesielt for komponenter av betong. I tillegg vil sulfatholdig biomasse danne hydrogensulfid under anaerobe forhold. I områder der avløpsnettet er lagt med betongrør, er det i første rekke utslipp av syrer som vil kunne medføre korrosjonsskader.

Spesielt om påvirkning på mekaniske renseanlegg

Olje og fett

Uansett renseprosess vil olje og fett kunne medføre driftsproblemer i form av beleggdannelse på alle flater som er i kontakt med avløpsvannet. Spesielt gjelder dette for de mekaniske renseanleggene som bygger på silprinsippet. I tillegg til igjentetting vil også belegg av fett og olje representere et luktproblem.

Tilførsel av lett nedbrytbart organisk stoff

Mottak av avløpsvann med høyt innhold av organisk stoff, for eksempel næringsmiddelavløp, vil kunne medføre at det kommunale avløpsrenseanlegget må utvides med nye rensetrinn for å overholde primærrensekravet. Forbehandling av avløpsvannet på virksomheten før utslipp til kommunalt avløpsnett, vil derfor i mange tilfeller være det mest gunstige alternativet i dette tilfellet.

Spesielt om påvirkning på kjemiske renseanlegg

Kjemisk rensing forutsetter at det skjer en tilfredsstillende oppbygging av avskillbare fnokker. Fnokker er partikler som har klumpet seg sammen som et resultat av fellingsprosessen.

De viktigste prosessforstyrrelsene som følge av påslipp av industrielt avløpsvann til kommunalt nett før kjemiske renseanlegg, er:

Olje og fett

Tilførsel av olje og fett gir problemer med drift i form av beleggdannelse på rør og renner. I tillegg kan det utgjøre et arbeidsmiljøproblem i form av lukt og eventuell gassdannelse.

pH og alkalitetssvingninger i innløpsvannet grunnet tilførsel av syrer eller baser

Den kjemiske fellingsprosessen er pH-avhengig. Dagens fellingskjemikalier er mindre følsomme over for svingninger i pH og alkalitet enn hva som var tilfelle tidligere. Erfaringen viser imidlertid at svingninger i pH og alkalitet lett medfører driftsforstyrrelser. Disse gir seg særlig utslag i dårlig fjerning av fosfor og høy slamproduksjon som følge av høy dosering av fellingskjemikalier.

Overflateaktive stoffer

Tilførsel av overflateaktive stoffer (tensider) gir problemer med oppbyggingen av separerbare fnokker.

Tilførsel av lett nedbrytbart organisk stoff

Normalt oppnås 70 – 80 % fjerning av organisk stoff i kjemiske renseanlegg. Årsaken til dette er at en hoveddel av det organiske stoffet i kommunalt avløpsvann i Norge normalt foreligger i partikulær form. I kjemiske renseanlegg oppnås en meget god fjerning av partikler og dermed også en god fjerning av organisk stoff. Dette er forutsetningen for at det i forurensningsforskriften bare er stilt krav til fosforfjerning ved eksisterende utslipp i følsomt og normalt område. Ved vesentlige endringer av eksisterende renseanlegg og bygging av nye, vil det også bli stilt krav om sekundærrensing i tillegg til fosforfjerning. På sikt vil derfor alle renseanlegg som kommer inn under bestemmelsene i kapittel 14 i forurensningsforskriften om krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser, få krav om sekundærrensing i tillegg til fosforfjerning.

Tilførsel av mye lett nedbrytbart organisk stoff til kjemiske renseanlegg vil gjøre det vanskelig å overholde kravene til sekundærrensing, og bygging av et biologisk rensetrinn vil bli nødvendig. Biologisk forbehandling av avløpsvannet på virksomheten før utslipp til kommunalt avløpsnett, vil i mange tilfeller være et aktuelt alternativ.

Spesielt om påvirkning på biologiske og biologisk-kjemiske renseanlegg

For renseanlegg med biologisk rensetrinn, er det i første rekke stoffer som påvirker de biologiske prosessene som vil kunne skape problemer.

Nitrifikasjonshemming

Biologisk nitrogenfjerning skjer ved å kombinere en nitrifikasjonsprosess og en denitrifikasjonsprosess.  De bakteriene som fjerner nitrogen, kan enten finnes suspendert i en reaktor i en såkalt aktivslamprosess, eller sitte fast på en overflate i en såkalt biofilmprosess. En kontinuerlig strøm av hemmende stoffer inn til avløpsrenseanlegget kan medføre at nitrogenfjerningen fungerer dårligere enn forutsatt.  Ved større påslipp av giftige stoffer kan bakteriene bli helt slått ut, og det kan ta meget lang tid før prosessene igjen fungerer.

Overbelastning av organisk stoff

Tilførsel av større mengder lett nedbrytbart organisk stoff vil kunne medføre overbelastning av det biologiske rensetrinnet. Dette vil kunne gi opphav til driftsproblemer og redusert renseeffekt. 

For øvrig vil pH- og alkalitetsvariasjoner i innløpsvannet påvirke det kjemiske rensetrinnet i biologisk-kjemiske renseanlegg som beskrevet for kjemiske renseanlegg.  I noen tilfeller vil det biologiske rensetrinnet dempe påvirkningen slik at de negative konsekvensene ikke blir like store som på rene kjemiske renseanlegg.

Spesielt om påvirkning på slambehandlig og slamkvalitet

Råtnetanker

Ved oksygenfri, også kalt anaerob stabilisering av slam, opptrer to hovedgrupper av bakterier: syreproduserende og metanproduserende.  Av disse er det de metandannende bakteriene som er mest følsomme.  Både tungmetaller og spesifikke organiske forbindelser vil kunne virke hemmende på de metandannende bakteriene, men konsentrasjonen skal være ganske høye i innkommende slam før dette er tilfellet.  Følsomheten til de metandannende bakteriene overfor miljøskadelige stoffer ligger generelt på samme nivå som for nitrifikasjonsprosessen.

Hemming av aktiviteten i råtnetanken på grunn av tungmetaller eller andre organiske forbindelser, er imidlertid et forholdsvis sjeldent problem, i første rekke fordi det er en stor fortynningseffekt i tanken. Dette er et resultat av at belastningen er lav i forhold til volumet, slik at oppholdstiden er lang.

Slamkvalitet

Kravene til kvaliteten på slammet er regulert av gjødselvareforskriften som Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for. Følgende hovedkrav i forskriften er viktig i forbindelse med påslipp:

  • Tungmetallinnholdet i slammet: I gjødselvareforskriften § 10 om kvalitetskrav, er dette er regulert i 4 kvalitetsklasser (0, I, II, III) avhengig av konsentrasjonen (mg/kg TS) av tungmetaller i slammet. For hver kvalitetsklasse er det angitt grenseverdier. Slam som tilfredsstiller kvalitetsklasse II eller bedre kan benyttes på jordbruksarealer. 
  • Organiske miljøgifter, plantevernmidler og andre forurensninger: I gjødselvareforskriften er det ikke fastsatt grenseverdier til innhold av organiske forurensninger i slam, men i gjødselvareforskriften § 10-2 om kvalitetskrav,  står det blant annet: 
    "Den som produserer eller omsetter produkter etter denne forskrift skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmede organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.”
    Bestemmelsen inneholder en aktsomhetsplikt for anleggseier. Kommunen må vurdere konkret i hvert enkelt tilfelle i hvilken grad det er nødvendig å regulere organiske miljøgifter i påslippet for å verne slammet.
  • Plast, glass og andre fremmedlegemer: Totalinnholdet av plast, glass eller metallbiter med partikkelstørrelse større enn 4 mm skal ikke utgjøre mer enn 0,5 vektprosent av totalt tørrstoffinnhold.

Kommunen som anleggseier skal gjennom sin internkontroll sikre og dokumentere at kravene i gjødselvareforskriften overholdes. I tillegg må kommunen forholde seg til slammottakerens - som oftest en bondes - krav til slamkvalitet. Samtidig vil også matvareprodusenter og den vanlige forbruker kunne stille kvalitetskrav til slammet som benyttes på jordbruksområder. I slamsammenheng vil derfor kommunens krav til påslipp være styrt av bestemmelsene i gjødselvareforskriften, i tillegg til kravene fra andre interessegrupper. Ofte vil kravene fra disse gruppene gå utover kravene i gjødselvareforskriften, som er å anse som minimumskrav.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid