Forbrenningen undergraver de etablerte avfallsmottakene

Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det stilles krav om at alle må betale det det faktisk koster å få avfall behandlet på en miljø- og ressursmessig forsvarlig måte. Behandling av avfall utenfor de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, bidrar til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall, og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner regnes vanligvis ikke som miljømessige akseptable behandlingsmetoder for avfall utover de unntakene vi har omtalt her.

Forbrenningen er lite effektiv og avgassene renses ikke

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner kan gi relativt store forurensende utslipp. Grunnen til dette er at forbrenningsprosessen under slike forhold er lite effektiv. Avgassene fra denne typen brenning blir dessuten ikke renset, og sot- og støvutslippene er forholdsvis høye. Dette resulterer i betydelige utslipp av tjærestoffer, blant annet PAH , og en rekke andre miljøgifter som dioksiner og tungmetaller. Ufullstendig forbrenning fører ellers til høye utslipp av karbonmonoksid, som er en giftig gass.

Påvirkningen er sterkest nær brenningen, men ikke-nedbrytbare stoffer kan spres langt

Påvirkningen fra åpen og ukontrollert brenning av avfall og biologisk materiale, såkalt småbrenning, vil være sterkest i nærområdet til brenningen. Samtidig er dette utslipp som kan bidra til en forverret forurensningssituasjon på regionalt og nasjonalt nivå, fordi det blant annet dreier seg om ikke nedbrytbare stoffer som oppkonsentreres i næringskjeden. Det er viktig at omfanget av åpen brenning og brenning av avfall i småovner begrenses.

Utslipp fra småovner og åpen brenning forurenser enormt sammenlignet med de store, moderne forbrenningsanleggene

Omfanget av brenning i småovner er det vanskelig å si noe sikkert om, men det er anslått at mengdene kan utgjøre opptil 45.000 tonn avfall per år. De ordinære avfallsforbrennings-anleggene i Norge brenner totalt ca. 1 165 000 tonn avfall per år, ifølge tall for 2010. Det er foretatt målinger av innholdet av miljøgifter i røyken fra småovner som brenner avfall. Konsentrasjonen av miljøgifter generelt er svært høy sammenlignet med innholdet i røykgassen fra moderne avfallsforbrenningsanlegg med røykgassrensing. Selv om mengden avfall som brennes ulovlig i småovner bare utgjør en liten del av det som brennes i de store anleggene, er totalutslippet fra småovner for noen typer forurensninger betydelig høyere enn tilsvarende totalutslipp fra alle de store forbrenningsanleggene til sammen.

Samlet PAH-utslipp fra småovner er større enn fra alle forbrenningsanleggene til sammen

Undersøkelser utført av Senter for industriforskning (SI, nå under SINTEF) har vist at konsentrasjonen av PAH i røyken fra småovner var fra 200 000 til 500 000 ganger høyere enn fra lovlige avfallsforbrenningsanlegg (SI-rapport nr. 89 10 06, 1990). Omfanget av slik avfallsbrenning er det vanskelig å si noe sikkert om, men dersom man antar at mellom 15 000 og 45 000 tonn avfall brennes åpent eller i småovner per år, kan det totale PAH-utslippet beregnes til et sted mellom 5 og 30 tonn per år. Til sammenlikning er det beregnet at utslippet fra alle forbrenningsanleggene for avfall i Norge, som totalt brenner ca 1 165 000 tonn avfall (2010-tall), er omtrent ett tonn PAH per år (2010-tall, kilde: SSB ). Tallmaterialet rundt utslippene fra småovnene er imidlertid svært usikkert.

Utslipp av dioksiner, karbonmonoksid og støv som kan føre med seg tungmetaller

Det samlede dioksinutslippet fra småovner er fra 40 til 110 ganger høyere enn nivået fra moderne avfallsforbrenningsanlegg med røykgassrensing. I tillegg er det meget høye utslipp av karbonmonoksid og av støv. Dette viser at det er svært liten kontroll med forbrenningsprosessen i slike småovner. Høyt støvutslipp kan også føre med seg høye utslipp av tungmetaller som kadmium og bly. Dette vil imidlertid i betydelig grad avhenge av avfallet som brennes. Tallene er usikre.

Helseplager for inntil tjue prosent av befolkningen i lokalmiljøet

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner foregår ofte i eller i nærheten av boligstrøk, og utslippene skjer nær bakken der spredningsforholdene er dårlige. De største negative effektene oppstår derfor i lokalmiljøet hvor brenningen foregår og kan føre til helse- og trivselsproblemer. Hele tjue prosent av befolkningen har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer, og disse menneskene er spesielt plaget. Røyken kan blant annet føre til økt pustebesvær, akutte astmaanfall eller være en ekstrabelastning ved at allergisymptomene forsterkes.

Avfallet kan bli en ressurs ved riktig behandling

Materialene som brennes kan ha en stor ressursverdi. Ressursene kan utnyttes både ved energigjenvinning, materialgjenvinning, og i noen grad som kompost og jordforbedringsmiddel. De største mengdene antas å stamme fra avfall og naturmaterialer fra jordbruk, skogbruk og industriproduksjon.

Halmen bør pløyes ned som jordforbedring eller brennes til energiformål

Halm fra jordbruket er fra tidligere benyttet som jordforbedring ved nedpløying. På lang sikt er det viktig å føre organisk materiale og næringsstoffer tilbake til jorden. Det vil slik sett ikke være ønskelig med utstrakt og vedvarende brenning av halm. Dersom den likevel skal brennes, utgjør halm en betydelig energiressurs. Utnyttelse av tretti prosent av halmen i Norge til energiformål vil kunne utgjøre nær to TWh årlig på landsbasis, og tilsvarer ca tre Altakraftverk.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid