<Anita: Flytte dette til eksempler på siste trinn?>

Du kan ta utgangspunkt i Opplandskommunen Nordre Lands lokale forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, og bygge forskriften rundt denne malen.

Fastsatt av ……..kommune dato. måned 20xx i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall § 9 om forskrifter om
forurensning, jamfør Miljøverndepartementets delegeringsbrev av 19. juli 2001.

§ 1 Formål

Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner.

I forskriftens formålsparagraf kan kommunen gi begrunnelse for forskriften. For eksempel at kommunen ønsker å legge til rette for en bedre avfallshåndtering og økt utnyttelse av ressurser, ved å fremme avfallsreduksjon, materialgjenvinning og energiutnyttelse.

§ 2 Virkeområde

Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser

Forskriften kan tillate eller forby åpen brenning og brenning av avfall i småovner, såfremt tilfellene forskriften åpner for er innenfor det som anses som vanlig forurensning etter forurensningsforskriften § 8, første ledd. <Anita: Stemmer dette, §8 omhandler svovelholdig fyringsolje>

Selv om kommunen ikke har myndighet til å regulere brenning av næringsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc., skal kommunen likevel føre tilsyn med all form for åpen brenning og brenning av avfall i småovner.

§ 3 Definisjoner

I denne forskrift menes med:

a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs
b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet eller Fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter
forurensningsloven.

Definisjonene er hentet fra Miljøverndepartementets delegeringsvedtak av 19. juli 2001 og beskriver hva kommunen har fått myndighet til å regulere.

<Sette inn Lovdata-integrasjon her>

§ 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner

Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5 om unntak fra forbudet.

Det anbefales at forskriften bygges opp med et generelt forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner, og at unntak fra forbudet spesifiseres for den enkelte kommune.

 

§ 5 Unntak fra forbudet

Følgende brenning skal likevel være tillatt: (Kommunene vurderer selv hvilke tilfeller av "vanlig" forurensning, om noen, som skal unntas fra det generelle forbudet i § 4 om forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner.)

<Kan dette skrives kortere>

Her finner dere eksempler på hva kommunene kan vurdere å unnta fra det generelle forbudet i den lokale forskriftens § 4. Dette er brenning som Miljødirektoratet har fortolket som vanlig forurensning. Listen er ikke nødvendigvis uttømmende, men dersom kommunen velger å innføre andre unntak, må kommunen være svært påpasselig for å ikke går ut over sitt myndighetsområde!

Den enkelte kommune må selv vurdere hvilke av disse unntakene som skal gjøres gjeldende ut i fra lokale forurensningsmessige forhold. Kommunen må selv formulere unntaket slik at eventuelle tids- og stedsbegrensninger blir inkludert i unntaksteksten. Det er viktig at kommunen formulerer seg presis i forskriften for å unngå feiltolkninger.

  • Åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål:
    Unntaket kan eventuelt begrenses til visse tider på året dersom forurensningsproblemene varierer med årstidene, eller til visse områder i kommunen.
  • Brenning av rent avfallstrevirke i vedovn:
    Det gjøres oppmerksom at brenning av trevirke som er impregnert, malt eller overflatebehandlet ikke er tillatt, idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske.
  • Brenning av avispapir og liknende i vedovnen hjemme eller på hytta:
    Kommunen bør være varsom med denne typen unntak og være oppmerksom på det regelverk og system som gjelder for behandling av avfall. Hensikten med å brenne papir skal ikke være at brenningen skal benyttes for å kvitte seg med avfall, men som erstatning for annet brensel eller opptenningsmateriale. Noen papirfraksjoner som feks papir fra ukeblader og lignende kan også inneholde miljøgifter som slippes ut dersom papiret brennes i slike småovner uten rensing.
  • Bråtebrenning og brenning av små mengder tørt hageavfall:
    Med små mengder menes det hageavfall fra en hagerydding fra en husholdning. Mengden bør ikke overskride det som tilsvarer et tilhengerlass. Unntaket kan eventuelt begrenses til områder utenfor tettbygd strøk, slik at det fremdeles er forbudt med bråtebrann i tettbygd strøk. Et annet alternativ kan være at unntaket bare gjelder i et geografisk avgrenset område som er nærmere spesifisert.
  • St. Hansbål:
    Kommunen kan tillate St. Hansbål ved å gjøre et unntak fra det generelle forbudet i forskriften. For å unngå større forurensning fra St. Hansbål bør kommunen opplyse om at det kun er rent og tørt trevirke som kan brennes. Avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale, farlig avfall og så videre skal ikke brennes på St. Hansbål.
  • Ranke- og flatebrenning i skogbruket:
    Her har kommunen kun mulighet til å tillate åpen brenning av skogsavfall på stedet. Oppsamlet skogsavfall ansessom næringsavfall, og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32 om håndtering av næringsavfall. Unntaket kan eventueltbegrenses til visse tidsperioder for å ta hensyn til sårbare arter under hekking eller liknende, i tillegg til klimatiske hensyn slik som tørkeperioder og ved helligdager.
  • Halmbrenning i jordbruket:
    Her har kommunen kun mulighet til å tillate åpen brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet halmavfall anses som  næringsavfall, og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32 om håndtering av næringsavfall.

I tillegg til å begrense hvilken form for brenning som skal være tillatt, bør kommunen ha tenkt gjennom følgende for hvert unntak:

  • Er unntaket gjeldende for hele kommunen, en geografisk avgrenset del av kommunen eller for noen typer bebyggelse, for eksempel tettbygd strøk, eller friområder eller friluftsområder som nasjonalparker?
  • Skal unntaket gjelde hele året eller visse tider av året, for eksempel sesonger eller hekketider?
  • Skal andre tidsbegrensninger gjelde slik som helg, helligdager, tid på døgnet?
  • Skal unntaket gjelde for sårbare institusjoner slik som senter for astma- og lungesyke?
  • Hva med barnehager, sykehus med videre?
  • Andre særskilte forhold som er spesielt for kommunen?

I de tilfeller der åpen brenning og brenning av avfall i småovner tillates etter unntak i forskriften, må det generelt forutsettes at materialene som brennes ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Dette bør komme klart frem av forskriftsteksten.

§ 7 Tilsyn

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.

Kommunen skal føre tilsyn med all form for åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Dette gjelder også brenning som ikke regnes som vanlig forurensning og brenning av næringsavfall. Dersom kommunen ikke fastsetter lokal forskrift, skal kommunen likevel føre tilsyn med åpen brenning og brenning av avfall i småovner, jamfør Miljøverndepartementets delegeringsvedtak av 19. juli 2001.

Dersom kommunen gjennom å føre tilsyn avdekker overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften, eller andre former for ulovlig åpen brenning eller brenning av avfall i småovner, kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler, uavhengig av om kommunen har fastsatt lokal forskrift eller ikke:

  • Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd, om plikt til å unngå forurensning
    Et pålegg kan for eksempel være å kreve at den ulovlige brenningen opphører. Det kan være en praktisk utfordring å fatte enkeltvedtak om dette på grunn av liten tid, spesielt dersom det dreier seg om enkelttilfeller. Det kan da være aktuelt at kommunen selv gjennomfører tiltak med hjemmel i forurensningsloven § 74 om umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten. Se nedenfor. Et pålegg etter § 7 fjerde ledd er et enkeltvedtak som må følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Fordi brenningen normalt pågår over kort tid, vil det være aktuelt å unnlate skriftlig forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 tredje ledd for at pålegget skal kunne gis raskt. Se veiledning i å fatte vedtak.
  • Ilegge tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73
    Tvangsmulkt kan være lite praktisk fordi brenningen pågår over kort tid. Det kan imildertid være aktuelt med forhåndsfastsatt tvangsmulkt for å forebygge ny ulovlig brenning. Dette skal imildertid brukes med forsiktighet. Se veiledning i tvangsmulkt etter forurensningsloven.
  • Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges, jamfør forurensningsloven § 74 om umiddelbar gjennomføring ved forurensningsforskriften. Bruk av denne hjemmelen kan være praktisk for å stanse pågående brenning. Bestemmelsen gir kommunen myndighet til selv å gjennomføre tiltak de har gitt pålegg om etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd. Forutsetningen for at kommunen selv kan gjennomføre tiltaket er at den ansvarlige ikke selv gjør det.
    Etter annet ledd kan kommunen også gjennomføre tiltak uten at det er gitt pålegge etter forurensningsloven § 7, dersom et slikt pålegg kan føre til forsinkelse eller det er uvisst hvem som er ansvarlig.
  • Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74.
    Kommunen kan kun kreve refusjon for den jobben kommunen gjør i steden for den ansvarlige. Kommunen kan ikke kreve refusjon for å ha møtt opp på tilsyn eller for saksbehandlingen dette har medført.
  • Anmelde forholdet, jamfør forurensningsloven § 78 om straffeansvar for forurensning og § 79 om straffeansvar for ulovlig håndtering av avfall.

Disse bestemmelsene er ytterligere omtalt i Rundskriv T-5/98 kapittel 3 ”Veiledning om kommunens oppgaver etter forurensningsloven” fra
Miljøverndepartementet. For lettere å kunne føre tilsyn med åpen brenning og brenning av avfall i småovner, vil det være hensisktsmessig at kommunen har etablert rutiner for varsling av ulovlige hendelser. Et slikt varslingssystem kan også brukes av de som er ute på tjeneste i kommunen og kan observere slike hendelser for eksempel hjemmesykepleien og andre. Det er også viktig at kommunen har en god dialog med brannvesenet.

Dersom kommunen ikke har fastsatt lokal forskrift vil brenning som regnes som vanlig forurensning være tillatt etter forurensningsloven § 8 om begrensninger i plikten til å unngå forurensning. Kommunen kan altså ikke bruke de overnevnte virkemidlene i forurensningsloven for å gripe inn i lovlig brenning.

I enkelte tilfeller kan brenningen som regnes som lovlig etter  forurensningsloven være forbudt etter annet regelverk, for eksempel etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 8-2 .

§ 6 Dispensasjon

(Vedkommende organ i kommunen) kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 om forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner, etter søknad.

Kommunene bør i sin forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner legge inn mulighet for å dispensere fra forskriften, etter søknad. Uten å ha tatt inn denne bestemmelsen i forskriften, kan kommunen ikke i særskilte tilfeller kunne gi dispensasjon fra forbudene i denne forskriften.

Dersom kommunen ønsker full kontroll med enkelte former for åpen brenning som for eksempel St. Hansbål, så kan det være lurt at den lokale forskriften ikke gir et generelt unntak for dette, men at dette kun tillates gjennom dispensasjon etter særskilt søknad. Da vil kommunen vite hvor mange St. Hansbål som oppstår og hvor de befinner seg hen.

Det kan være lurt at også andre hendelser som kun oppstår enkeltvis bare tillates gjennom dispensasjon. Eksempel på dette kan være når brannvesenet ønsker å øve på et rivningsobjekt. Basert på en søknad fra brannvesenet kan kommunen gi dispensasjon fra det generelle forbudet i den lokale forskriftens § 4 dersom brenningen er å betrakte som vanlig forurensning og kommunen anser det som helse- og miljømessig forsvarlig. For at brenningen skal betraktes som vanlig forurensning og være helse- og miljømessig forsvarlig, må bygningen være tilstrekkelig miljøsanert i forkant.

Miljøsanering betyr at alle bygningsdeler og inventar som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning foretas. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske- og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. En mer utførlig omtale framgår av ”Håndbok i  miljøsanering av bygninger” som er utgitt i forbindelse med ØkoBygg-programmet. Ved kartlegging av farlige stoffer i bygningen, bør man bruke kravene i TEK 10, kapittel 9 om ytre miljø . Saksbehandlingsforskriften under Plan- og bygningsloven (SAK 10) setter krav til ansvarsrett hos den som skal foreta miljøkartlegging i forbindelse med rivning.

Uavhengig av om kommunen har fastsatt forskrift eller ikke, har ikke kommunen myndighet til å gi dispensasjon for brenning av næringsavfall, eller å tillate brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall, se kommentarer til § 2 Virkeområde over. Brenning i slike ovner krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 1, om særskilt tillatelse til forurensende tiltak, fra Fylkesmannen.

Kommunen har ikke myndighet etter forurensningsloven § 11.

§ 8 Klage

Vedtak truffet av (vedkommende organ i kommunen) i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret (eventuelt særskilt klagenemnd, eller til Fylkesmannen dersom vedtaket er fattet av kommunestyret).

§ 9 Straff

Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jamfør forurensningsloven § 78 om straffansvar for forurensning.

§ 10 Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft fra……

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid