Et luftsonekart er basert på konsentrasjoner av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2), og skal gi en oversikt på kommunenivå over områder med god, middels og dårlig luftkvalitet basert på kriterier som bygger på grenseverdier og luftkvalitetskriterier i Norge.

For å kunne vurdere om det skal utarbeides detaljerte luftsonekart for et område bør kommunen eller anleggseier først finne ut om det kan foreligge et luftforurensningsproblem. Dersom vurderingen av problemomfanget viser at forurensningsnivåene kan ligge over grensen for gul sone, bør det utarbeides luftsonekart for området.

Nedenfor beskrives tre nivåer som kan brukes trinnvis – fra en grov oversiktskartlegging for å vurdere problemomfang, til kartlegging med høy detaljeringsgrad.

Nivå 1 – Vurdere problemomfang

Målsetningen er i første omgang å avgjøre om det er behov for en mer detaljert utredning av luftkvaliteten.

Fagbrukertjeneste for luftkvalitet er en ny tjeneste som gir en oversikt over den lokale luftkvaliteten i hele Norge for kommuner og andre fagbrukere.

For hver kommune vises beregnet årsmiddel (gjennomsnittlig luftforurensning i løpet av ett år), korttidsmiddel, befolkningseksponering, kildebidrag, utslippskilder og luftsonekart.

I tillegg til beregnede data, er måledata fra Norges målenettverk tilgjengelig i tjenesten. For de kommunene som har målestasjoner, vil tabeller og grafer for de fleste komponentene som måles i kommunen være tilgjengelig.
Formålet med framstillingen av måledataene er å gi en rask oversikt om det kan være et forurensningsproblem i kommunen; om de har overskredet eller har vært i nærheten av å overskride grense- eller målsettingsverdier de siste årene. Kommunene med målestasjoner har visning av måledataene på sin kommune-side i fagbrukertjenesten. I tillegg kan måledata maksimalt ti år tilbake i tid ses samlet på den nasjonale måledataoversikten.

Hvis det ikke gjøres målinger i kommunen, kan målinger fra en annen kommune som man kan sammenligne seg med når det gjelder befolkning, trafikk og beliggenhet være indikerende.

Viser luftsonekartet i tjenesten at kommunen kan ha gule og røde soner, kan det være behov for mer detaljerte utredninger.

Bruke måledata fra målestasjoner

Ved å se på data fra en målestasjon som måler luftforurensning kan man si noe om forurensningskonsentrasjonene i området. Dataene fra målestasjonene kan sammenlignes med konsentrasjonene som ligger til grunn for rød og gul sone i T-1520 og grenseverdiene i forurensningsforskriften kapittel 7.

For å kunne bruke måledata inn i arealplanlegging er det nyttig å vite lokasjonen til målestasjonen. En oversikt over operative målestasjoner i kommunene er tilgjengelig på Luftkvalitet i Norge. Det er viktig å kartlegge plasseringen av målestasjonen opp mot forurensningskilder i nærheten.

Høy forurensning er ofte knyttet til trafikkerte veier

For kommuner som ikke har industriutslipp vil de høyeste forurensningsnivåene generelt være knyttet til  områder og vegstrekninger med størst trafikkmengde. Det er derfor langs veiene man bør starte for å vurdere problemomfanget.

De mest trafikkerte veiene i en kommune vil kunne vises i luftsonekartet i Fagbrukertjenesten for luftkvalitet ved typiske gule og røde strekninger i kartet.

Følgende data er relevante å undersøke knyttet til forurensning fra vei:

  • Skiltet hastighet
  • Piggdekkandel
  • Tungtrafikkandel
  • Køsituasjon
  • Tunnelmunning i nærheten

Områdets egnethet

Bruken av området er sentralt for hvordan luftkvaliteten skal vurderes. Er det nærhet til større forurensningskilder, for eksempel en vei med mye trafikk må det tas hensyn til bebyggelse med bruksområde følsomt for forurensning som uteområder, skoler, barnehager eller helseinstitusjoner. Det er også viktig å se på hvordan arealene disponeres innenfor det aktuelle området.

Skjer forurensende utslipp nær bakken får utslippet større betydning for mennesker som oppholder seg der, enn hvis det skjer høyere oppe. Utslipp fra piper skjer høyere oppe og blir uttynnet før det kommer ned til bakken.

Topografi og meteorologi

Vurdering av luftstrømning på bakgrunn av topografi og meteorologi vil være avgjørende for å kunne kartlegge forurensningssituasjonen. Er det generelle faktorer som preger landskapet og luftstrømmene? (Kystområde, dalbunn, kjent for inversjonssituasjoner om vinteren). Vind vil spre forurensningen, for eksempel eksosgass og veistøv fra biler. Nedbør vasker lufta for støv og binder det. Perioder uten nedbør kan føre til at veiene tørker opp, og kombinert med vind fører dette til oppvirvling av veistøv som igjen forverrer luftkvaliteten. Lange kalde perioder uten vind gir opphopning av forurensning.

Vil planlagte endringer i transport eller utbygging forårsake endring i forurensningen?

Det må vurderes om dagens trafikk og luftkvalitetsnivå er representativt i en fremtidig situasjon. Det er store usikkerheter i framskriving av utslipp. Hvis en utbygging genererer mer lokal trafikk eller annen forurensende virksomhet bør dette tas i betraktning. Det bør kartlegges om det skal gjennomføres tiltak for å redusere luftforurensingen i kommunen.

Anleggseiere bør undersøke lignende utbygginger

Anleggseiere som vil etablere ny forurensende virksomhet kan i en første vurdering av forurensning søke informasjon fra utbygging av lignende størrelse. Områdets egnethet er relevant for om det må gjøres mer detaljerte beregninger av luftforurensingen knyttet til utbyggingen.

Nivå 2 – Undersøkelse med passive prøvetakere

For å få oversikt over forurensningsnivået, er en enkel og kostnadseffektiv metode å benytte passive prøvetakere. Disse kan brukes til å måle konsentrasjoner av NO2, SO2 og O3 i luft, men kan i enkelte tilfeller også gi en grov indikasjon på konsentrasjonen av PM10. Det finnes ikke operative metoder for passiv prøvetaking av PM10 i uteluft. Passive prøvetakere kan gi indikasjon på forurensningen i et område, men kan ikke erstatte permanente målinger.

Framgangsmåte ved passiv prøvetaking av NO2

Det anbefales følgende metode for passiv prøvetaking av NO2 (Denby og Sundvor, 2008):

  1. Prøvetakingspunkter velges ut fra det man vet om utslipp av forurensning, og med tilstrekkelig antall punkter til å dekke spennet fra ”høy” til ”lav” forurensning. Det kreves ikke tilgang til strøm eller andre fasiliteter for å bruke passive prøvetakere.
  2. Prøveperiode velges etter et av følgende tre forslag:
    - en uke i måneden over ett år
    - to sammenhengende uker hver vinter, vår, sommer og høst
    - fire uker i perioden desember- februar, samt fire uker i perioden juni-august
  3. Sammenligning medmåledata fra permanente målestasjoner: Parallelle data for NO2 innhentes fra målinger i kommunens luftkvalitetssone for den perioden den passive prøvetakingen pågår. Se Luftkvalitet i Norge for tilgjengelige måledata. Dette gjøres for å eventuelt sammenligne kvaliteten på dataene fra de passive prøvetakerne med data fra de kontinuerlige målingene.

Nivå 3 – Bruk av spredningsmodeller

Basert på trinnene over kan det være behov for å utarbeide mer detaljerte luftsonekart enn det som er tilgjengelig for hele kommunen i Fagbrukertjenesten, spesielt dersom aktuelt planområde viser seg å være i gul eller rød sone. Dette er nødvendig for å kvalitetssikre at nivåene ikke står i fare for- eller overskrider grenseverdiene i forurensningsforskriften. kapittel 7.

For mange kommuner vil det være sonegrensene for PM10 som bestemmer omfanget av røde og gule soner. Men da NO2 og PM10 ikke nødvendigvis har samme utbredelse, vil et kombinasjonskart for de to komponentene ofte være nødvendig.

For å lage mer detaljerte luftsonekart kan spredningsmodellering for området benyttes. For noen mellomstore til store kommuner der kildebidraget vurderes å være mer sammensatt vil dette være eneste reelle alternativ. ModLUFT viser hvilke modeller som anbefales for framstilling av modellbaserte planleggingskart.

Felles for disse komplekse modellene er at de inneholder tre kildetyper:

  1. Punktkilder
  2. Linjekilder
  3. Arealkilder

En god beskrivelse av utslippene er svært viktig for å få en god kartfremstilling.

Ulike modeller vil ha ulike behov for inngangsdata. Som regel vil krav til kvalitet og detaljnivå på inngangsdata øke med kompleksiteten av modellverktøyet. Unøyaktige eller feil resultater som skyldes ukorrekte eller mangler i inngangsdata vil være lettere å oppdage for enkle modeller enn for mer komplekse modeller.

Inngangsdata

Tilstrekkelig oppløsning i rom og tid

Modeller som brukes til framstilling av luftsonekart må ha tilstrekkelig oppløsning i rom og tid til å dekke overgangen i konsentrasjoner fra høy via middels til lav konsentrasjon. I tillegg kan det være behov for vertikal oppløsning og hvordan bygninger påvirker konsentrasjonene. Siden definering av soner for PM10 er basert på døgnmiddelverdier, bør modellens tidsoppløsning være minst timemiddelverdier.

Soneinndeling for NO2 er basert på årsmiddelverdier og vintermiddelverdier, derfor bør beregningsperioden dekke minst ett år. Alternativt kan det beregnes en vintermiddelkonsentrasjon, og bruke faktorer basert på måledata for forholdet mellom årsmiddel og vintermiddel. Begge komponenter må inngå i beregningene fordi det innenfor samme modellområde kan være forskjell på hvilken komponent som bestemmer om sonen er rød eller gul.

Det vil være behov for å beregne PM10-konsentrasjoner utover perioden for ”vintermiddel” slik det er definert i sonegrensene, fordi forekomst av høye døgnmiddelverdier av PM10 også forekommer i andre perioder av året.

Utslipp 

Det er nødvendig å kjenne til hvilke utslippskilder som finnes i eller i nærheten av området det skal beregnes for. Dette kan for eksempel være utslipp fra vei, industri, vedfyring eller havn. Hvor mye de enkelte kildene bidrar til konsentrasjonen av luftforurensning i luften vi puster inn, avhenger av hvor og når utslippene finner sted, topografi og meteorologiske forhold. Den fysiske utformingen, om utslippet for eksempel skjer i bakkenivå eller fra en industripipe er viktig. Det er nødvendig å vite massefluksen til utslippet, og i hvilken høyde utslippet skjer. Romlig oppløsning på utslippsdataene bør være så høy som mulig, spesielt gjelder dette for anvendelser under T-1520.

Bakgrunnskonsentrasjon

Når modeller anvendes er bakgrunnskonsentrasjonen å forstå som den forurensningskonsentrasjon som kommer fra utslippskildene, men som ikke er inkludert i modellens utslippsoversikt. Beskrivelsen av bakgrunnskonsentrasjonen i tid bør tilsvare modellens tidsoppløsning. Les mer om bakgrunnskonsentrasjoner på nettstedet Modluft.

Meteorologi

Spredning av luftforurensning er avhengig av de meteorologiske forholdene, spesielt vindhastighet, vindretning og turbulens. I tillegg vil atmosfærens vertikale blandingsevne ha stor betydning for hvilke konsentrasjoner som oppstår som følge av et gitt utslipp. Ulike modeller vil ha ulike behov for meteorologiske data.

Valg av meteorologisk år er avgjørende når man gjennomfører spredningsberegninger. De ulike anvendelsene kan ha ulike behov.

For beregninger under T-1520 bør det benyttes meteorologidata fra et gjennomsnittsår.

Det må være konsistens mellom meteorologiske data som benyttes for beregning av utslipp og det som benyttes i spredningsberegningene. Mangel på observasjoner av værdata som er representative for det området det skal foretas beregninger for kan være utfordrende. Spesielt gjelder dette for modellberegninger knyttet til T-1520.

Beregning av fremskrevet situasjon

Det må vurderes om dagens utslipp og luftkvalitetsnivå er representativt i en fremtidig situasjon. Hvilket år spredningsberegningene fremskrives til bør ses i sammenheng med omfanget på arealplanene. Dersom det er forventet at det skal gjennomføres flere avbøtende tiltak som kan få konsekvenser for forurensningssituasjonen bør ikke fremskrevet situasjon være for lang. Det er viktig at usikkerheten i slike beregninger blir belyst.

Utbredelsen av gule og røde soner i fremtidig situasjon vil vise om det blir flere eller færre mennesker eksponert for luftforurensing i de foreslåtte planene. På bakgrunn av disse kartene bør det foreslås avbøtende tiltak.

På Luftkvalitet i Norge ligger det lenker til data og statistikk som kan være relevant som inngangsdata i spredningsberegninger for luftforurensning.

Usikkerhet ved spredningsmodeller

Som alle modeller har også spredningsmodeller en iboende usikkerhet. Før man anvender en modell for luftkvalitet til planlegging er det nødvendig å vurdere om modellen er i stand til å gjenspeile effektene av endringene i utslipp, bakgrunnskonsentrasjoner og meteorologi.

På grunn av de ikke-lineære kjemiske prosessene i atmosfæren kan modeller gi mindre god respons på en endret situasjon for utslipp og bakgrunnskonsentrasjon. Det er derfor svært viktig å vurdere og dokumentere usikkerheten i beregningene.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid