Hensikten med § 5-6 er å etablere et grunnlag for en best mulig forutsigbar prosedyre for de som blir berørt av innendørs støy. Beregning av innendørs støynivå vil skje ved at man først beregner utendørsnivå og deretter trekker fra beregnet lydisolering i fasaden for å bestemme innendørsnivået. Vurderingene som utføres skal i prinsippet gi samme resultat, uavhengig av hvem som utfører støyberegninger og tiltaksvurdering.

Ved vurdering av hvorvidt det foreligger tiltaksplikt, legger man til grunn beregnet støynivå med de metoder som er fastsatt gjennom forskriften. Målinger kan benyttes som supplement til beregningene.

Målinger skal ikke benyttes for å redusere omfanget av tiltak. Tilfeller hvor måling kan være aktuelt er i første rekke der det er tvil om hvorvidt beregningene klarer å beskrive den faktiske situasjonen. For eksempel ved spesiell topografi, tilfeller hvor lyddempingen gjennom fasaden er vanskelig å beregne fordi bygningskonstruk¬sjonen er ukjent, eller i tilfeller der det er spesielle krav til kontroll av de beregnede data. Eventuelle målinger skal skje i henhold til aksepterte standarder.

Metode for beregning av innendørs støynivå

Forskriften sier at innendørs støynivå skal beregnes i henhold til de metoder som forurensningsmyndigheten bestemmer, og med utgangspunkt i beregnede utendørsverdier.

For å kunne sammenstille og sammenligne kartleggingsresultater på tvers av fylkene og fra år til år er det avgjørende at anleggseierne kartlegger med samme metode. Helhetlig og sammenlignbar kartlegging er bakgrunnen for at EU innførte et felles beregningsverktøy for utendørs kartlegging.

For å sikre mest mulig helhetlige resultater skal innendørs kartlegging gjøres med den samme metode som utendørs kartlegging. Beregningsmetoden CNOSSOS er angitt som godkjent metode i EU-direktiv 2002/49/EF annex II.

Ved tiltakskartlegging er det mulig å bruke forenklede metoder (for eksempel Nordisk beregningsmetode 1996) inntil CNOSSOS er standardisert og kvalitetssikret for den enkelte kilde. Anleggseier er ansvarlig for å dokumentere at valgt metode tilfredsstiller kravene for vedkommende støykilde.

Beregning av lydgjennomgang i fasade

Lydgjennomgang i fasade skal i henhold til forskriftens § 5-6 beregnes med faglig forsvarlige, standardiserte metoder. Metoden i Håndbok 47 (Isolering mot utendørs støy -beregningsmetode og datasamling) utgitt av SINTEF, er basert på internasjonale standarder, og oppfyller dette kravet. Denne metoden anses derfor som en preakseptert metode for beregning av fasadeisolering mot utendørs støy. Andre metoder som skal benyttes må være dokumentert å gi like høy nøyaktighet som denne metoden.

I noen tilfeller kan det være ønskelig eller nødvendig å avvike fra den preaksepterte metoden for å øke nøyaktighetene i beregningene (for eksempel ved vurdering etter NS-EN ISO 717-1 ). Slike avvik skal alltid begrunnes og nevnes særskilt i rapporteringen (tiltaksutredningen).

I forbindelse med støykartleggingen ned til 35 dB innenivå kan det benyttes mer forenklede metoder for tallfesting av lydgjennomgang i fasade, for eksempel med standard dempingsverdier for ulike kategorier av bygninger. Se kildespesifikk veiledning hos den enkelte anleggseier.

Inngangsdata – presisjonsnivå

Kartleggingen skal bygge på mest mulig oppdaterte bakgrunnsdata. Inngangsdata bør som hovedregel ikke være mer enn tre år gamle. Data som er eldre enn dette må kvalitetssjekkes og eventuelt korrigeres.

For fasadedemping i bygninger godtas det i kartleggingen å bruke standardiserte verdier som er dokumentert å være gyldige for den aktuelle type støy. Det kan også benyttes gjennomsnittlig antall bosatte pr boenhet/institusjon i stedet for faktiske tall fra Folkeregisteret.

Adresseinformasjon skal være koblet til Matrikkelen slik at alle bygninger kan identifiseres entydig. Det skal i kartleggingsrapporten redegjøres for de viktigste faktiske forutsetningene kartleggingen bygger på, se nærmere beskrivelse under kapitlet om rapportering.

Framskrivninger

Kartleggingen skal inneholde en framskrivning som minimum skal ta høyde for situasjonen fram til neste kartlegging skal foregå, 5 år fram i tid. Det vil ofte være fornuftig å vurdere situasjonen lengre fram i tid for å sikre langsiktighet i tiltaksplanleggingen.

Det skal videre redegjøres for hvilke forutsetninger som ligger til grunn for framskrivningen, herunder relevante tiltak som anleggseieren har iverksatt eller planlegger iverksatt. Dette kan for eksempel være nye planlagte vegprosjekter.

Oppdatering av kartleggingen

I henhold til bestemmelsene i forskriften skal kartleggingen oppdateres hvert femte år. Det anbefales å ta hensyn til dette i kartleggingsarbeidet, slik at det blir så enkelt som mulig å utføre oppdateringer.

Ved oppdatering er det vesentlig å få fram hvor det har skjedd endringer, og ulike årsaker til disse endringene bør kunne beskrives og tallfestes.

I spesielle tilfeller hvor det skjer større endringer på anleggssiden kan det være nødvendig å oppdatere kartleggingen før det har gått fem år. Dette kan også være ønskelig dersom man vil gjennomføre tiltak fortløpende.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid