Forskriftens § 5-9 om tiltaksplikt fastsetter at anleggseier skal treffe nødvendige tiltak for å unngå at tiltaksgrensen blir overskredet. I henhold til forskrift om grenseverdier for støy, skal tiltak for å bringe nivået under LpAeq24h 42 dB. Der oppdatert kartlegging og tiltaksutredning viser at tiltaksgrensen vil overskrides i løpet av perioden fram til neste kartlegging, må anleggseier derfor gjennomføre tiltak før grensen overskrides.

Anleggseier kan med andre ord ikke avvente til etter neste kartlegging med å gjennomføre tiltak dersom tiltakspliktige bygninger av ulike grunner kommer over tiltaksgrensen mellom kartleggingsfristene.

Viser tiltaksutredning at tiltaksgrensen allerede er overskredet, skal tiltak gjennomføres så snart som praktisk mulig, uten ugrunnet opphold. Det må gjøres vurderinger som sikrer at det tas hensyn til lokale forhold, slik at gode, lokaltilpassede løsninger kan foreslås. Det skal også tas hensyn til tiltakenes effekt på lengre sikt. Det anbefales at det benyttes både arkitekt og akustiker i prosjekteringen.

Om ventilasjon

Dersom tiltaket som gjennomføres er fasadetiltak, skal det i henhold til forskriftens § 5-8 være tilfredsstillende ventilasjon innendørs etter at tiltaket er gjennomført. De krav til innendørs luftkvalitet som følger av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven skal legges til grunn.

 

Felles tiltaksgjennomføring

Anleggseier er ansvarlig for å treffe nødvendige tiltak for å unngå at anlegget bidrar vesentlig til at tiltaksgrensen overskrides. Et anlegg bidrar i utgangspunktet vesentlig til overskridelse av tiltaksgrensen dersom 20 prosent eller mer av totalbelastningen kan tilbakeføres til anlegget. 20 prosent av totalbelastningen tilsvarer på energibasis et nivå som ligger 7 dB under tiltaksgrensen.

Der flere anleggseiere er tiltakspliktige for samme bygning, bør prinsippene som er skissert for å håndtere flerkildesituasjoner i kartlegging og tiltaksutredning gjelde (beregning av støy fra samlet støybelastning (flerkildestøy) gjøres i henhold til SINTEF-rapport).

Anleggseier som gir det største bidraget bør være ansvarlig for tiltaksgjennomføring, og kostnadene fordeles i forhold til den enkelte anleggseiers bidrag til den totale støybelastningen, jf. forskriftens § 5-15.

Felles utredning fra flere anleggseiere

Der hvor flere anleggseiere bidrar til overskridelse av grenseverdiene, er det nødvendig å koordinere arbeidet. Det vil vanligvis være hensiktsmessig at den anleggseieren som bidrar mest til overskridelsene utreder tiltaket. De øvrige bidragene inngår i disse beregningene.

Tiltakskostnadene kan deles mellom anleggseierne etter kildenes bidrag til støy-nivået, eller mer skjønnsmessig. Som for gjennomføring av tiltak (jf. § 5-9) kan forurensningsmyndigheten gi pålegg om samordning og avgjøre hvem som skal koordinere arbeidet, dersom anleggseierne ikke selv blir enige om dette.

Samarbeid med kommunen

Siden kommunen både som plan- og helsemyndighet har et viktig ansvar for lokale miljøproblemer, har kommunale myndigheter adgang til å følge arbeidet med tiltaksutredning uansett om kommunen i det gitte tilfellet har selvstendig kartleggings- og tiltaksutredningsplikt eller ikke.

 

Ambisjonsnivå for gjennomføring av tiltak

Siden grenseverdien i forskriften er et minimumskrav vil ikke de pliktige tiltakene alene gi et tilfredsstillende støynivå ut ifra et helsemessig synspunkt. Det bør derfor være et mål at gjennomførte tiltak gir en bedre effekt enn hva som er strengt tatt nødvendig. Tiltakene bør også gi en merkbar forbedring for beboerne, også når man tar høyde for framtidig trafikkvekst. Det er ikke satt noe juridisk krav til hvor stor effekt tiltakene har og hvor langt under tiltaksgrensen støynivået kommer etter gjennomføringen, da dette kan variere mellom støykilder ut fra kostnadene ved å gjennomføre tiltak. Det anbefales at støynivået bringes under 35 dBA.

Anleggseier vurderer hvilke tiltak som er aktuelle i det enkelte tilfelle. Dersom det er mulig å oppnå tilfredsstillende effekt ved andre og mer kostnadseffektive tiltak enn støyisolering og støyskjerming, kan disse vurderes. Det er også tilfeller der støyskjerming eller fasadeisolering ikke er ønskelig eller mulig.

Det er imidlertid viktig at støyen reduseres vesentlig slik at det gir en merkbar forbedring for beboerne, Anleggseiers plikt til å gjennomføre tiltak gjelder rom til varig opphold. Det oppfordres imidlertid til at det gjennomføres tiltak på hele boenheten. Tiltak som endrer fasaden bør gjennomføres på hele bygningen. I tilfeller der tiltak er svært praktisk/økonomisk vanskelig, kan det gjennomføres tiltak på den delen av boligen som vender ut mot støykilden. Det bør imidlertid ikke gjennomføres tiltak på enkeltrom, selv om bare ett rom overstiger grenseverdien. Dersom ett rom får tiltak, og resten av boligen ikke får det, vil støyen i de andre rommene kunne oppleves som verre etter tiltaket. Det foreligger ikke plikt til å gjennomføre tiltak på innebygde verandaer/balkonger.

Avgrensning av tiltakspliktens omfang

Forurensningsmyndigheten kan etter vedtak etter § 5-9 tredje ledd presisere eller avgrense rekkevidden av anleggseiers tiltaksplikt slik den i utgangspunktet fremgår av første og annet ledd. Forurensningsmyndigheten må vurdere hvorvidt boligeieren kan takke nei til tiltaket anleggseieren tilbyr, eventuelt kreve alternativt tiltak.

Dersom det eneste aktuelle tiltaket er innløsning av bebyggelse eller gjennomføring av fasadetiltak, vil forurensningsmyndigheten kunne bestemme at et tilbud om innløsning eller tilbud om gjennomføring av fasadetiltak fremsatt overfor eier av eiendommen er tilstrekkelig til å anse tiltaksplikten som oppfylt. Også i andre situasjoner kan forurensningsmyndigheten unntaksvis bestemme at anleggseieren skal ansees å ha oppfylt sin tiltaksplikt, dersom forhold anleggseieren ikke har kontroll over hindrer gjennomføringen av det aktuelle tiltaket.

Eksempler på dette er når: 

  • gjennomføring av tiltak er foreslått, men kommunen ikke vedtar den nødvendige regulering og/eller gir byggetillatelse
  • det ville være teknisk/økonomisk uforsvarlig å gjennomføre det aktuelle tiltaket, for eksempel at en bygning er i så dårlig teknisk stand at tiltak ikke lar seg gjennomføre
  • antikvariske myndigheter nekter gjennomføring av tiltaket
  • grunneier takker nei til tiltakene
  • overskridelsen av grenseverdien skyldes at kommunen har godkjent bygging av boliger som ikke tilfredsstilte kravene i teknisk forskrift

Pålegg etter § 5-9 tredje ledd skal følge saksbehandlingsreglene i forurensnings-forskriftens kapittel 3.6 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Dette er da et enkeltvedtak som kan påklages.

Der huseier takker nei til tiltak, og det senere skjer et eierskifte, har den nye eieren krav på tiltak dersom boenheten fremdeles har støynivå over tiltaksgrensen. I situasjoner der en boligeier først takker nei til tiltak, men senere kommer tilbake til anleggseier og ønsker tiltak likevel, bør anleggseier ta inn boligen i neste runde med kartlegging og tiltaksutredning etter det aktuelle tidspunktet.

Dersom boligeier ønsker et annet tiltak enn det som tilbys, har ikke anleggseier plikt til å endre sitt tilbud. Det oppfordres imidlertid til at anleggseier opptrer imøtekommende mot huseier, samtidig som ansvaret for kvalitet og varighet av tiltakene ivaretas.
Samordning med annet lovverk

Forurensningsmyndigheten plikter å ivareta den nødvendige samordning av eventuelle pålegg i medhold av denne forskriften med andre aktuelle pålegg etter tilgrensende lover og forskrifter, f.eks. etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, kap. 4a om miljørettet helsevern og dertil hørende forskrifter og lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. En slik samordning skal bidra til å sikre forutsigbarhet for eieren av det forurensende anlegget, og til at de aktuelle tiltakene kan gjennomføres til lavest mulige samlede kostnader.

Samordning med annet lovverk

Forurensningsmyndigheten plikter å ivareta den nødvendige samordning av eventuelle pålegg i medhold av denne forskriften med andre aktuelle pålegg etter tilgrensende lover og forskrifter, f.eks. etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, kap. 4a om miljørettet helsevern og dertil hørende forskrifter og lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. En slik samordning skal bidra til å sikre forutsigbarhet for eieren av det forurensende anlegget, og til at de aktuelle tiltakene kan gjennomføres til lavest mulige samlede kostnader.

Forurensningsmyndighetens behandling

Forurensningsmyndigheten (Fylkesmannen) skal gå gjennom tiltaksutredningen og påse at den er i tråd med de prinsippene og kravene som er beskrevet i forskriften (se vedlegg 2 for minstekrav til kartlegging). Blant annet må Fylkesmannen vurdere om utredningen er gjennomført på en faglig forsvarlig måte, og med de metoder som er angitt. Finner Fylkesmannen at tiltaksutredningen avviker vesentlig fra hovedprinsippene, eller at viktige elementer mangler, skal anleggseier gjøres oppmerksom på dette. Dersom forurensningsmyndigheten vurderer det slik at tiltaksutredningsplikten ikke er oppfylt, kan forurensningsmyndigheten pålegge anleggseier å utbedre manglene i utredningen.

Forurensningsmyndigheten skal ikke godkjenne at de foreslåtte tiltakene oppfyller forskriftens krav – dette er anleggseiers ansvar. Dersom forurensningsmyndigheten ikke har noen kommentarer til utredningen, er tiltaksutredningsplikten oppfylt. Forurensningsmyndigheten bør underrette anleggseier skriftlig om dette.

Fylkesmannen vil fra tid til annen motta henvendelser fra boligeiere/beboere som bestrider anleggseiers konklusjon om at en bygning ikke faller inn under tiltaksplikten – og at beregnet støynivå etter beboers oppfatning er for lavt. Berørte boligeiere/-beboere har ikke formell klageadgang på anleggseiers vurdering av om boligen kommer inn under tiltaksplikten eller ikke, da dette ikke er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Boligeiere bør imidlertid få tilgang til beregningsgrunnlaget som ligger til grunn for vurderingen. Forurensningsmyndigheten kan i slike tilfeller også vurdere om metoder og beregningsgrunnlag som anleggseier har benyttet i tiltaksutredningen er faglig tilfredsstillende. Ofte vil huseier i slike tilfeller be om at det gjennomføres målinger, men Fylkesmannen bør ikke be anleggseier om å gjennomføre slik med mindre situasjonen faller inn under kriteriene for bruk av målinger (jf. § 5-7).

Forholdet til granneloven

§ 5-9 femte ledd gjør unntak fra grannelovens rettingsregler og er hjemlet i forurensningsloven § 10. Forholdet til reglene om erstatning: Et vesentlig bidrag til overskridelse av grenseverdiene skal i relasjon til reglene om erstatning i forurensningsloven kap. 8 anses som ikke tillatt forurensning, såfremt det ikke er fattet vedtak i medhold av denne paragraf eller i medhold av § 5-19 som innebærer at tiltaksplikten er oppfylt.

 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid