EUs rammedirektiv for støy inneholder krav om utarbeidelse av handlingsplaner mot støy som en fortsettelse av den strategiske støykartleggingen etter § 5-11. Kravet om handlingsplaner er tatt inn i § 5-14 i forurensningsforskriften.

Intensjonen med handlingsplanene er at det lokalt skal utformes tiltak og strategier som skal redusere støynivået og forebygge støyproblemer i særlig utsatte områder.

Ved utarbeiding av handlingsplaner skal alle områdene som er omfattet av kartleggingen vurderes. Det skal imidlertid gjøres en lokal vurdering av hvilke deler av området som prioriteres med tanke på gjennomføring av tiltak. Handlingsplanene skal foreligge innen 2 år etter fristen for kartlegging (det står 1 år i forskriften i dag, men en forskriftsendring som blir vedtatt i løpet av 2020/2021 vil endre frist for handlingsplaner til 2 år).

Handlingsplanen og tilhørende prosess er formelt forankret i forurensningsforskriften. I tillegg kan hele eller deler av planarbeidet forankres i bestemmelsene om planlegging i plan- og bygningsloven (pbl). Spesielt gjelder dette kartleggingen i byområder, som omfatter hele kommuner/regioner.

Handlingsplanene kan her utarbeides som tematiske kommunedelplaner. En formell planprosess etter plan- og bygningsloven medfører at planene skal politisk behandles lokalt, og det er også krav til offentliggjøring og medvirkning.

Handlingsplaner kan også innbefatte tiltak rettet mot å bevare stille områder, jf. forskriftens vedlegg 3. Ambisjonsnivået i EU-direktivet og forskriften er ikke tydelig definert, og det vil derfor i stor grad være opp til de ansvarlige for kartleggingen lokalt å avgjøre ambisjonsnivået.

Krav til offentlig medvirkning

I forskriften står det at den som er ansvarlig for utarbeidelse av handlingsplanene skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv opplysnings­virksomhet overfor offentligheten om planleggingsvirksomheten. Det står videre at berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen.

Krav til offentlig medvirkning i planprosessen tilsier at de ansvarlige fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet skal drive en aktiv opplysningsvirksomhet overfor offentligheten, og berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen. Dette er i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser om saksbehandling jf. pbl § 16 Samråd, offentlighet og informasjon.

Kravet til offentlig medvirkning må veies opp mot tiltakene som prioriteres og planlegges gjennomført. Det er ikke satt av midler nasjonalt (i NTP) til å følge opp tiltakene i handlingsplanene. Det må derfor settes av penger gjennom byvekstavtaler og lokale miljøavtaler for å gjennomføre tiltakene i handlingsplanene.

Roller og ansvar

Anleggseierne har ansvaret for å utarbeide handlingsplaner for de kartleggingspliktige områdene og anleggene. Kostnadene ved utarbeidelse av handlingsplaner må dekkes av anleggseierne i fellesskap, jf. § 5-15.

Utenfor byområdene vil det være planer for ett og ett anlegg som skal utarbeides. Anleggseier har selv ansvaret for utarbeidelsen.

Kommunen er ansvarlig for å initiere prosessen i byområdene, og har samme koordinerende rolle som under kartleggingen. Dette samsvarer med kommunens rolle som planmyndighet. For hvert byområde bør det lages en samlet handlingsplan som omfatter alle kartleggingspliktige kilder.

Selv om anleggseierne har et selvstendig ansvar for kartlegging, offentliggjøring og utarbeidelse av handlingsplaner, er det svært viktig at kommunene står for en koordinering og samlet offentliggjøring av disse slik at støybelastningen fra flere kilder sees i sammenheng.

Fylkesmannen må påse at anleggseiere og kommuner leverer resultater fra handlingsplanarbeidet. Fylkesmannen må se til at dette leveres i en slik form at det kan benyttes i den nasjonale sammenstillingen og rapporteres videre til EU-kommisjonen. Krav til rapportering og maler omtales i § 5-18.

Fylkesmannen har videre ansvar for å oversende handlingsplanene til Miljødirektoratet gjennom portal for Strategisk støykartlegging.

Fylkesmannen har også en rolle i å sikre at kartleggingspliktige anleggseiere leverer handlingsplaner henhold til forskriftens bestemmelser, informere disse om de krav som er stilt, og føre tilsyn med at de ivaretar sine plikter.

Miljødirektoratet har ansvar for å ta imot handlingsplaner fra Fylkesmennene, sammenstille disse og sørge for at det lages en nasjonal oversikt. Miljødirektoratet har også ansvar for rapportering til EU-kommisjonen.

Innhold i handlingsplanen (Vedlegg 3)

De formelle kravene til innhold i handlingsplaner er gitt i vedlegg 3. Vedlegg 3 beskriver oppbygning av plandokumentene og gir eksempler på tiltak som kan vurderes.

Tiltakslisten er ikke uttømmende, og alle typer av tiltak som kan reduseres støybelastningen kan i prinsippet vurderes. Tiltak som kan være aktuelt å gjennomføre for ulike typer av kilder er mer fyldig omtalt i veileder M-128. Se også tiltakskatalogen og annen faglitteratur.

Kost-nytte vurdering av tiltak som foreslås i planene må gjøres som en del av handlingsplanarbeidet. Planlagte tiltak som skal sikre tilfredsstillende støyforhold i henhold til forskriftens del om innendørs grenseverdier (avsnitt II) bør også dokumenteres i handlingsplanene for utendørs støy (avsnitt III), slik at alle tiltak ses i sammenheng.

Tidsperspektiv

Handlingsplanene skal i likhet med kartleggingen etter § 5-11 revideres hvert femte år. Det er derfor naturlig at planene har et femårsperspektiv når det gjelder konkret tiltaksgjennomføring. Det anbefales imidlertid å legge et mer langsiktig perspektiv til grunn for planarbeidet og analysene som gjøres. For eksempel vil virkemidler for å begrense trafikk eller påvirke støyemisjonen være elementer som gir resultater over tid, men som gir mindre kortsiktig gevinst. Også virkemidler som avhenger av forskning og utvikling vil kunne ta tid å implementere.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid