Bruk av strategiske støykart

I henhold til punkt 1 i vedlegg 2 skal strategisk støykartlegging skal brukes for følgende formål:

  • som grunnlag for opplysningene som skal oversendes EU-Kommisjonen i samsvar med direktiv 2002/49/EF
  • som en informasjonskilde for befolkningen i samsvar med § 5-18
  • som et grunnlag for handlingsplaner i samsvar med § 5-14

For hvert av disse anvendelsesområdene kreves ulike typer strategiske støykart.

Anbefalt alternativ i henhold til EUs Good Practice Guide er å beregne to sett med punkter, sett nr 1 og 2 fra alternativ 2. Dette vil si:

  • beregningspunkter for hver 3 m rundt bygningsfasadene, som grunnlag for å beregne støynivå knyttet til bygningene
  • rutenettsberegninger (minimum 10 meters grid) som grunnlag for å beregnes støykonturer

Dette betyr at beregningspunkter 2 meter fra fasade (til bruk for beregning av stille fasade) utgår. I de fleste tilfeller vil støynivå på fasade (korrigert til frittfeltsverdi) være tilstrekkelig representativt for nivåene også to meter fra fasade.

Opplysninger i det strategiske støykartet

I henhold til punkt 2 i vedlegg 2 skal et strategisk støykart gi opplysninger om

  • overskridelse av grenseverdiene i § 5-4 første ledd
  • anslått antall personer som bor i boliger som eksponeres for støy med verdier av Lden i hvert av følgende intervaller, bestemt i 4 m over bakken på den mest eksponerte fasaden: 55-59, 60-64, 65-69, 70-74, >75, separat for støy fra vei, jernbane og lufttrafikk samt fra industrikilder
  • i tillegg bør det, der det er hensiktsmessig og der slike opplysninger er tilgjengelige, framgå hvor mange personer i ovennevnte kategorier som lever i boliger med:
    • særlig isolasjon mot den aktuelle typen støy, dvs. særlig isolasjon på en bygning mot en eller flere typer omgivelsesstøy, kombinert med ventilasjons- eller klimaanlegg på en slik måte at høy lydisolasjon mot støy i omgivelsene kan opprettholdes,
    • en stille fasade, det vil si fasaden på en bolig der Lden-verdien fra en spesifikk støykilde er mer enn 20 dB lavere enn ved fasaden som har høyest verdi av Lden, hvor Lden er bestemt fire meter over bakken og to meter fra fasade.

Det står videre at det også bør framgå hvordan veier, jernbaner og lufthavner bidrar til ovenstående.

  • anslått antall boliger, skoler og sykehus i et bestemt område hvor støynivåene ligger over de spesifikke støyverdiene
  • det samlede areal (i km² ) av de områder som utsettes for Lden -verdier over henholdsvis 55, 65 og 75 dB fra større veier, større jernbaner og større flyplasser. Det skal anslås hvor mange boliger og personer (i hundre) som i alt befinner seg i disse områdene. Konturlinjene for 55 og 65 dB skal være vist på ett eller flere kart, og kartet skal være påført opplysninger om byer og tettsteder innenfor konturene

I kartleggingen av støy skal anleggseier for hvert 5 dB intervall oppgi:

  • Antall bygninger som er utsatt med tilhørende antall boenheter og antall bosatte
  • Antall institusjoner (sykehus, sykehjem, andre pleieinstitusjoner) med tilhørende antall institusjonsplasser
  • Antall skoler, med tilhørende antall elevplasser
  • Antall barnehager, med tilhørende antall barnehageplasser

For større bygningskomplekser som skoler, institusjoner og store boligblokker vil det være vanlig at ulike deler av bygningen har forskjellig støynivå. Anleggseier må da finne hensiktsmessige måter å framstille støybelastningen på. For boligblokker kan det for eksempel være aktuelt å dele inn bygningen i oppganger, ved bruk av adressepunkter (fra GAB) for hver oppgang. Som hovedregel må det antas at leiligheter i vanlige boligblokker er gjennomgående. For institusjoner, sykehus, hybelhus, studentboliger m.v. er det mer vanlig med enkeltsidige enheter.

Der lokaliseringen av leiligheter i bygningen er ukjent, skal alle boenheter tilordnes det høyeste støynivået beregnet på den mest utsatte fasaden, i tråd med anbefalingene i EUs Good Practice Guide.

Det anbefales at anleggseier gjennom sin kartlegging registrerer de boligene som har en stille fasade. Beregninger som fanger opp stille fasade kan gjøres både i rutenettsberegninger og gjennom punktberegninger, jf. alternativene ovenfor. Bygninger som har stille fasade må oppfylle følgende to kriterier:

  • Støynivået (i Lden) på den stille fasaden må være minst 20 dB lavere enn på den mest utsatte fasaden
  • Støynivået på den stille fasaden må ikke overstige Lden 55 dB

Anleggseier bør som del av sin kartlegging oppgi antall boliger med støynivåer over kartleggingsgrensen Lden 55 dB som er støyisolerte, dersom dette er kjent. Med støyisolerte boliger menes i denne sammenhengen boenheter som har støyisolasjon utover vanlig standard, kombinert med tilfredsstillende ventilasjon i henhold til kravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

Dersom boligene (eller annen støyfølsom bebyggelse) skal registreres som ekstra støyisolerte, må isoleringstiltak være gjennomført enten:

  • i forbindelse med plan- eller forskriftskrav ved nybygging av boliger (1997 eller nyere),
  • i forbindelse med plan- eller forskriftskrav ved etablering av ny støyende virksomhet (ny veg, bane osv.),
  • eller som følge av tiltaksplikt etter forurensningsforskriftens kapittel 5, avsnitt II om innendørs støy (tidligere forskrift om grenseverdier for støy)

I forbindelse med tiltak etter forurensningsforskriften eller nye veg-/baneanlegg vil fasadetiltak vanligvis være gjennomført av anleggseier, slik at det er lett å skaffe oversikt over disse.

Det bør produseres grafiske kart over kartlagte støynivåer, for å vise konturlinjene for 55 dB, 65 dB og 75 dB for alle større veger, jernbaner og flyplasser. Det formelle kravet i forskriften til produksjon av grafiske kart gjelder kun disse anleggene, og ikke kartleggingen i byområdene. Større veger, jernbaner og flyplasser som går igjennom byområder må likevel vises på kart. Samtidig er det et mer uspesifisert krav i direktivet og forskriften om å utarbeide grafiske kart over støybelastning i forbindelse med offentliggjøring av resultater til publikum og i forbindelse med handlingsplanarbeidet. På denne bakgrunn gis følgende anbefalinger for utarbeidelse av grafiske kart:

  • For alle områder og anlegg som kartlegges, bør anleggseier utarbeide et hovedkart som viser konturlinjer for Lden 55 dB, 60 dB, 65 dB, 70 dB og 75 dB. Denne type kart viser de mest sentrale resultatene fra kartleggingen.
  • Det er valgfritt å utarbeide kart for Lnight. Der dette gjøres, bør det synliggjøres 5 dB-intervaller fra Lnight 50 dB og oppover.

I forbindelse med produksjon av kart, skal som et minimum arealet som ligger innenfor henholdsvis Lden 55 dB, 65 dB og 75 dB-konturene beregnes. Det anbefales å beregne arealer for hvert 5 dB- intervall.

Dersom kommunen har avsatt stille områder i sin kommuneplan, eller i en temaplan bør disse områdene inngå i kartleggingen. De stille bør synliggjøres på støykartene. Som et grunnlag for handlingsplanarbeidet kan det også være hensiktsmessig å beregne andel (i areal) av områdene som er utsatt for ulike støynivåer (i 5 dB-intervaller).

Utenfor de kartleggingspliktige byområdene forutsettes det at hver anleggseier kartlegger sine anlegg og presenterer resultater og kart for disse. Der anleggseier har flere kartleggingspliktige anlegg i samme kommune eller nabokommuner, bør disse presenteres sammen.

I byområder anbefales det også at alle anleggseiere samarbeider om å utarbeide et samlet kart for alle kartleggingspliktige kilder. Dette gir verdifull informasjon i forhold til separate kart, da helheten kommer fram på en mye bedre måte. Det er ikke et formelt krav til sumstøyberegninger, dvs beregninger hvor støynivå fra ulike kilder summeres i hvert enkelt beregningspunkt. Anleggseierne kan likevel velge å gjennomføre dette, eller de kan velge andre hensiktsmessige måter for å kartfeste de samlede kartleggingsresultatene.

Fremstilling av strategiske støykart

I punkt 3 i vedlegget 2 er det angitt at strategiske støykart skal framlegges for offentligheten i form av grafiske framstillinger, tall i tabeller, eller tall i elektronisk form.

For informasjon til befolkningen i samsvar med § 5-18 og utarbeiding av handlingsplaner i samsvar med § 5-14, må det gis ytterligere og mer detaljerte opplysninger i form av:

  • en grafisk framstilling,
  • overskridelse av grenseverdien i § 5-4,
  • differansekart, der den eksisterende situasjonen sammenlignes med ulike mulige framtidige situasjoner,
  • kart som viser verdien av en støyindikator i en annen høyde enn 4 m der dette er hensiktsmessig.

Strategiske støykart for lokal eller nasjonal bruk må utarbeides for en vurderingshøyde på 4 m og med de 5 dB-intervallene for Lden og Lnight som er definert i pkt. 2.

For byområder skal det utarbeides egne strategiske støykart for vegtrafikkstøy, jernbanestøy, flystøy og industristøy, herunder havner. Det kan også lages kart for andre kilder. Ved grafisk framstilling skal konturlinjene for 55, 60, 65, 70 og 75 dB vises.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid