Veilede kommuner og friluftsråd

Det er en viktig oppgave for fylkeskommunen å veilede kommuner og interkommunale friluftsråd om det generelle innholdet i drifts- og tilsynsansvaret.

Veiledningen kan for eksempel gjøres gjennom organisert kursvirksomhet og/eller i enkeltsaker der kommune/friluftsråd har behov for hjelp til å løse saken som drifts- og tilsynsmyndighet for friluftslivsområdet.

Holde tilsyn og orden i områdene

Det viktig at områdene framstår som attraktive for friluftslivsbrukerne hvis områdene skal fungere etter formålet. Kommunen må derfor etablere hensiktsmessige renovasjonsordninger og innføre rutiner for å avdekke tilstand og behov i områdene. Dette kan være befaringer, rapporteringsmuligheter fra brukere av områdene og liknende.

Tiltaket er også viktig for å avdekke eventuelle ulovligheter i områdene.

Retten til fiske og jakt

Fylkeskommunen ivaretar statens interesse som grunneier, håndhever statens fiske- og jaktrett og gir eventuelle tillatelser.

Statens interesser som grunneier eller rettighetshaver i nabosaker

Der staten ved Miljødirektoratet er hjemmelshaver mottar direktoratet nabovarsler når noen søker om tiltak etter plan- og bygningsloven på en naboeiendom.

Miljødirektoratet videresender som regel varslene til fylkeskommunen som skal ivareta statens interesser knyttet til friluftslivsområdet og allmennhetens bruk av området.

Fylkeskommunen svarer på nabovarslet innen fristen direkte til tiltakshaver hvis det er grunn til å komme med merknader. Kopi sendes til Miljødirektoratet.

Siden fylkeskommunen også har myndighet etter annet lovverk, for eksempel plan- og bygningsloven og kulturminneloven, må den ved merknader som nabo presisere at den uttaler seg på vegne av staten som hjemmelshaver.

Der staten er rettighetshaver og kommunen eller friluftsrådet er hjemmelshaver, mottar vanligvis bare hjemmelshaver nabovarsel og må vurdere behovet for merknader ut fra friluftslivsinteressene.

Vær særlig oppmerksom på å

  • ta hensyn til eventuelle rettigheter det offentlige har som eier eller rettighetshaver over naboeiendom, for eksempel atkomstrett
  • vurdere om det varslede tiltaket kan forstyrre eller hindre allmennhetens bruk av området eller forringe friluftslivsverdiene

Statens interesser som grunneier eller rettighetshaver i plansaker

Fylkeskommunen skal ivareta statens interesser som grunneier eller rettighetshaver i plansaker.

Hvis et planforslag omfatter eller har betydning for et statlig sikret friluftslivsområde, bør fylkeskommunen så tidlig som mulig i planprosessen gjøre forslagsstiller og kommunen oppmerksomme på dette.

Fylkeskommunen må også vurdere om det er grunn til å komme med merknader.

Fylkeskommunen må klargjøre sin rolle overfor partene i slike tilfeller. Det må gå klart fram om fylkeskommunen opptrer som grunneier/rettighetshaver eller som myndighetsorgan etter plan- og bygningsloven eller annet lovverk, for eksempel kulturminneloven.

I plansaker har fylkeskommunene generelt som oppgave å formidle nasjonale og regionale mål og retningslinjer gjennom faglige råd og merknader – og eventuelt innsigelse hvis det er nødvendig. Dette gjelder også på friluftslivsfeltet.

At et område er et statlig sikret friluftslivsområde er ikke innsigelsesgrunn i seg selv, men hvis en plan er i strid med sikringsformålet, må en eventuell innsigelse begrunnes ut fra:

  • årsakene til at området er blitt sikret
  • funksjonene det har
  • verdiene det representerer i seg selv og eventuelt i en større sammenheng

Dette er en viktig presisering i slike saker.

Statens interesser i jordskiftesaker og grensegangssaker

Miljødirektoratet vil som hjemmelshaver motta innkalling til jordskifte- og grensegangssaker. Direktoratet ber i slike saker om at fylkeskommunen representerer staten. I samråd med fylkeskommunen kan direktoratet vurdere å gi fullmakt til kommune eller friluftsråd om å ivareta statens interesser.

Miljødirektoratet må så raskt som mulig få tilsendt kopi av alle avgjørelser i jordskifte- og grensegangsaker som berører friluftslivsområder som eies av staten og hvor andre enn Miljødirektoratet har fått fullmakt til å representere staten.

Dette er spesielt viktig i saker for jordskifteretten slik at Miljødirektoratet kan vurdere eventuelle økonomiske konsekvenser, og om avgjørelsen bør ankes.

Avgjøre saker om mindre grenseendringer

Mindre grenseendringer oppstår der det er nødvendig med mindre grenseendring mot nabo for å oppnå hensiktsmessig arrondering av eiendommene.

Initiativtaker til grenseendring kan være hjemmelshaver til en eiendom som er berørt, eller det kan være offentlig myndighet, vanligvis kommunen. Slike grenseendringer gjennomføres av matrikkelmyndigheten/kommunen.

For statlig sikrede friluftslivsområder som eies av staten v/Miljødirektoratet avgjør fylkeskommunen slike saker på vegne av grunneier.

Representere staten ved uklare grenser

Gjelder når staten v/Miljødirektoratet er grunneier i det aktuelle statlig sikrede friluftslivsområdet.

Fylkeskommunen skal representere staten der det oppstår sak om grensegang mot naboeiendommer. Saken kan være reist hos kommunen som matrikkelmyndighet, eller den kan være reist for Jordskifteretten.

I slike saker sender kommunen eller Jordskifteretten innkalling til møter og/eller ber om skriftlige kommentarer. Fylkeskommunen har da fullmakt til å ta stilling til forslag fra kommunen eller Jordskifteretten.

Fylkeskommunen kan vurdere å gi fullmakt til den enkelte kommune som drifts- og tilsynsmyndighet for å ivareta statens interesser ved uklare grenser. Dette må blant annet vurderes i forhold til om kommunen er part i saken som nabo til friluftslivsområdet.

Følge opp forvaltningsavgjørelser tatt av fylkeskommunen eller Miljødirektoratet

I forvaltningssaker som er avgjort av fylkeskommunen eller Miljødirektoratet kan det være mest hensiktsmessig at avgjørelsen følges opp av kommunen eller interkommunalt friluftsråd som drifts- og tilsynsansvarlig. Det kan for eksempel være i omdisponeringssaker.

I slike tilfeller klargjøres hva som må følges opp i dialog med kommune eller friluftsråd.

Bekoste normale driftsutgifter som påløper for området

Kommune eller friluftsråd er ansvarlig for normale driftsutgifter som påløper for de statlig sikrede friluftslivsområdene. Eksempler på slike utgifter er kommunale avgifter, strøm, eiendomsskatt, utgifter som følge av deltakelse i veglag og liknende.

Hvis slike utgifter blir fakturert Miljødirektoratet, så blir fakturaen videresendt til kommunen eller friluftsrådet som rette vedkommende. Dette kan føre til unødvendig tidsbruk, og ha som konsekvens at forfallsdato for faktura oversittes. Derfor er det viktig at kommunene innarbeider interne rutiner, slik at fakturaer for slike utgifter ikke sendes til Miljødirektoratet.

Skaffe tilstandsoversikter i de statlig sikra friluftslivsområdene

Fylkeskommunene blir årlig bedt om å levere oversikter over behovet for tilretteleggingsmidler i de statlig sikrede friluftslivsområdene.

Det kan også oppstå behov for å innhente andre tilstandsoversikter for områdene, for eksempel oversikt over annonserte ferdselsbegrensninger eller oversikter som gjelder bygninger i områdene.

Miljødirektoratet og fylkeskommunen avklarer eventuelle behov for tilstandsoversikter i nærmere dialog.