Hva er en omdisponering?

Ved omdisponering blir hele eller deler av et statlig sikret friluftslivsområde i perioder brukt til annet enn det opprinnelige formålet.

Det er vanskelig å gi uttømmende retningslinjer for hva som skal regnes som omdisponering av et statlig sikret friluftslivsområde.

Som regel er det bruk av området som

  • virker privatiserende eller ekskluderende
  • hindrer eller vanskeliggjør allmennhetens bruk av området

Omfanget har betydning for om noe skal defineres som omdisponering eller ikke. En må vurdere nærmere i hver enkelt sak.

Eksempler på omdisponering:

  • Etablere bygninger og anlegg som ikke skal tjene allmennhetens bruk av området, for eksempel foreningslokale, båthavn eller idrettsanlegg.
  • Bruke eksisterende bygninger og anlegg til formål som ikke skal tjene allmennhetens bruk av området.
  • Tillate større anlegg, for eksempel veger og bruer.
  • Tillate eksklusiv bruk av hele eller deler av området.

Omdisponering skal i prinsippet ikke skje

Omdisponering av statlig sikrede friluftslivsområder skal i prinsippet ikke skje fordi all forvaltning av sikrede friluftslivsområder skal vurderes i lys av at området er sikret for allmennhetens friluftsliv.

Dette er i seg selv god nok grunn til å avvise en annen bruk av områdene.

Omdisponering kan noen ganger aksepteres

I unntakstilfeller kan det likevel være særlige grunner til å akseptere omdisponeringer

  • der andre tungtveiende samfunnstjenlige hensyn må prioriteres
  • der en omdisponering vil kunne bedre de totale forholdene for utøvelse av friluftsliv i området

Den som søker om å omdisponere et område til en annen bruk enn det er sikret for må framlegge dokumentasjon og begrunnelse.

Saksgang ved omdisponering

Kommunen/friluftsrådet 

Kommunen/friluftsrådet vurderer alle henvendelser om omdisponering. Henvendelsene kan for eksempel komme fra andre etater, virksomheter, organisasjoner eller privatpersoner.

Hvis kommunen/friluftsrådet helt eller delvis støtter forslaget om omdisponering, sender de sin vurdering videre til fylkeskommunen eller Miljødirektoratet.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen avgjør søknader om midlertidig omdisponering i inntil 10 år. Hvis fylkeskommunen gir tillatelse kan den stille som vilkår at områdene skal tas vare på underveis og skal kunne fungere som før etter at perioden med omdisponering er over.

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet må gi samtykke for omdisponeringer som skal vare i 10 år eller mer. Miljødirektoratet ber som regel fylkeskommunen om en uttalelse før de tar en avgjørelse.

Dette skal vurderes ved omdisponeringer

Vurder følgende ved midlertidige omdisponeringer av hele eller deler av området:

Tiltakets art

Vurder i hvor stor kontrast tiltaket står i forhold til øvrig bruk av området og områdets landskapspreg.

Plassering i området

Vurder tiltakets plassering i området i forhold til hvilken del av området som ønskes omdisponert og hvilken visuell effekt det vil ha på det øvrige området.

Arealbehov

Vurder tiltakets arealbehov isolert sett og i forhold til totalstørrelsen på det sikrede friluftslivsområdet.

Avtale skal inngås ved omdisponering

Når et område skal midlertidig omdisponeres skal det settes opp en avtale som regulerer forholdet mellom partene og de enkeltes rettigheter og plikter.

Vanligvis er det mest hensiktsmessig at kommunen/det interkommunale friluftsrådet og den som er ansvarlig for bruken av det aktuelle arealet inngår avtalen. Dette er uavhengig av om kommune, stat eller privatperson eier området.

Den som er ansvarlig for bruken av det aktuelle arealet i omdisponeringsperioden bør bes om å utarbeide forslag til avtale.

Avtalen skal alltid minst inneholde:

  • hvem partene er
  • hva formålet med avtalen er
  • det aktuelle arealet (arealet skal i tillegg vises på kart)
  • eventuelle tidsbegrensninger
  • oppsigelsesforhold
  • allmennhetens rettigheter på det omdisponerte areal
  • hvem som skal bære kostnadene ved istandsetting av arealet etter endt avtaletid
  • tiltakshaver skal bekoste alle utgifter forbundet med omdisponering som tinglysningsgebyrer og liknende

Fylkeskommunen skal godkjenne avtalen.

Salg, grensejustering og makeskifte

Salg av hele eller deler av statlig sikrede friluftslivsområder godtas i utgangspunktet ikke. Både salg og makeskifte, det vil si bytte av areal, anses som varig omdisponering.

Der staten ved Miljødirektoratet er hjemmelshaver gjelder forøvrig "Instruks om avhending av statlig eiendom ved eventuelt salg eller makeskifte". Det  kan ikke gjennomføres salg eller makeskifte av statlig eid eiendom uten å følge prosedyrene i instruksen.

Grensejusteringer kan unntaksvis aksepteres for å overføre relativt ubetydelige arealer ut fra arronderingsmessige hensyn.

Se matrikkelloven med tilhørende forskrift for mer informasjon om grensejustering.

Erstatningsareal ved varig omdisponering

Hvis Miljødirektoratet samtykker til varig omdisponering av et statlig sikret friluftslivsområde, kan det samtidig stilles som vilkår at et nytt areal skal sikres for å kompensere for det som skal omdisponeres.

Det lokale forvaltningsnivået må da foreslå hvilket nytt areal som skal sikres, og det må gjøres før søknad om omdisponering oversendes til Miljødirektoratet.

Erstatningsarealet bør tilføre nye friluftskvaliteter for allmennheten. Å foreslå et allerede etablert friluftslivsområde som makeskifteareal vil normalt ikke kompensere for et omdisponert areal.