I statlig sikrede friluftslivsområder har forvaltningsmyndigheten et spesielt ansvar for å drive en skjøtsel som ivaretar naturverdier i området. Naturverdier kan for eksempel være verdifulle kulturlandskap, trua naturtyper eller artsmangfold av plante- og dyreliv.

Behovet for skjøtsel må vurderes konkret for hvert enkelt område, og skjøtselen tilpasses kunnskap om verdiene som skal ivaretas.

Fylkeskommunen kan henvise til fagmiljøer som kan gi faglige råd og/eller bistå med å lage en skjøtselsplan.

Vurdere skjøtselsmetode

Skjøtsel er nødvendig for å unngå at åpne landskap som er attraktive for friluftsliv skal gro igjen. Gjentatt slått eller beite er de vanligste metodene.

Skjøtselsmetoden må ikke komme i konflikt med det viktigste formålet, som er at allmennheten skal bruke det til friluftsliv.

Det er nyttig å innhente kunnskap om tidligere bruk av området, for eksempel fra tidligere eiere.

Når skjøtsel skal ivareta kulturlandskapsverdier og tilhørende naturtyper og artsmangfold er det viktig at arealet ikke blir gjødslet med kunstgjødsel, og at det ikke skjøttes som plen med klipping flere ganger i løpet av sesongen. 

Beite

Når beitedyr brukes som skjøtselsmetode må forholdet til friluftslivsbruken vurderes nøye på forhånd. 

Folk kan være redd for dyrene, dyremøkk kan skitne til områder for opphold og telting og eventuelle gjerder kan begrense allmenn ferdsel. Ferdsel kan også skape vansker for beitedyrdrift dersom husdyr forstyrres unødig og grinder ikke lukkes.

Slike konflikter kan ofte unngås med god tilpasning. Det finnes flere eksempler på at beiting både er en effektiv skjøtselsmetode og til glede for allment friluftsliv.

Slått

Slåtteenger med mange blomstrende planter og blomsterbesøkende insekter har ofte stor opplevelsesverdi for allmennheten.

Hvis et mål er å bevare artsinventar og preg tilhørende ei slåttemark, er ikke beiting riktig skjøtselsmetode. Her bør heller slått utføres én gang per år relativt seint i sesongen, og graset må fjernes, helst etter 2-3 dagers tørke.

Slått er som regel lite i konflikt med friluftslivet, men kan være noe mer arbeidskrevende avhengig av terreng og tilgjengelighet.

Utabeide skjøtselsplan

En enkel skjøtselsplan bør utarbeides for friluftslivsområder som trenger gjentatt skjøtsel.

Planen skal

  • ta utgangspunkt i bruken av området til friluftslivsformål
  • på grunnlag av bruken klargjøre hvordan skjøtselen skal utføres
  • ivareta viktige naturtyper og artsmangfold
  • omfatte kulturminner og kulturmiljøer der det er aktuelt

Ved utarbeiding av planen bør det etableres dialog med relevante fagmyndigheter som fylkesmannen, fylkeskommunen og Sametinget.

Utføre skjøtsel

Kommunen eller friluftsrådet har ansvar for å utføre skjøtsel i området.

Kommunen eller det interkommunale friluftsrådet kan overlate bestemte skjøtselsoppgaver i sikrede friluftslivsområder til frivillige organisasjoner som velforeninger, idrettslag og liknende. 

Det er kun den praktiske utførelsen av skjøtselsoppgavene som kan overlates til frivillige organisasjoner. Det formelle ansvaret ligger fortsatt hos kommunen eller det interkommunale friluftsrådet.

Mer informasjon om hvordan drive skjøtsel