Oversikt over ulike kriterier for verdisetting

Et standardisert skjema brukes når friluftslivsområdene skal verdsettes.


Se forklaring av kriteriene for verdsetting på side 36-38 i veilederen: 
M98_veileder_friluftsliv.pdf (PDF)

Verdsettingskriterier

Besvar følgende spørsmål

Fyll inn og angi score fra 1-5, hvor 1 er lavest og 5 høyest

   

1

2

3

4

5

Brukerfrekvens

Hvor stor er dagens brukerfrekvens?

         

Regionale eller nasjonale brukere

Brukes området av personer som ikke er lokale?

         

Opplevelseskvalitet

Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter?
Har området et spesielt landskap?

         

Symbolverdi

Har området en spesiell symbolverdi?

         

Funksjon

Har området en spesiell funksjon(adkomstsone, korridor, parkeringsplass e.l.)?

         

Egnethet

Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til?

         

Tilrettelegging

Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper?

         

Kunnskapsverdier

Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter?

         

Lydmiljø

Har området et godt lydmiljø?

         

Inngrep

Er området inngrepsfritt?

         

Utstrekning

Er området stort nok til å utøve de ønskede aktivitetene?

         

Tilgjengelighet

Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god?

         

Potensiell bruk

Har området potensial ut over dagens bruk?

Råd om bruk av verdsettingskriteriene

I byer og tettsteder er det nødvendig å forenkle bruken av verdsettingskriterier noe og utelate enkelte kriterier som ikke er relevante. Det blir mange små områder å forholde seg til - særlig i større byer. Å bruke noen få utvalgte verdikriterier for arealer til lek, rekreasjon og grønnkorridorer er derfor rasjonelt. Arbeidsgruppen bør ta en diskusjon om hvilke kriterier som bør brukes for denne type områder før verdsettingen starter.

Lokal kalibrering for enkelte av verdsettingskriteriene

  • Brukerfrekvens bør gis score ut fra lokale forhold. Høy score, det vil si mange brukere, vil være ulikt fra en landkommune med få innbyggere til en større by. De færreste har eksakte tall på bruk. Lokale informanter, turpostkasser etc. kan bidra til å gi en pekepinn på hva som bør gi høy eller lav score i den enkelte kommune.

  • Tilrettelegging bør vektes ut fra en skala som arbeidsgruppen har diskutert på forhånd. Eksempelvis kan det være naturlig å sette skalaen med utgangspunkt i at 5 er et område med fokus på tilgjengelighet for alle. Eksempel: Skal kravet for høyeste score være terskelfri atkomst for rullende hjelpemidler, tilgang på wc eller p-plass? Hva legger arbeidsgruppen i "høyeste score"?

  • Potensiell bruk bør benyttes med en viss varsomhet siden det kan få en politisk eller taktisk tone. Men for de fleste områder er det uproblematisk å fyllet ut dette kriteriet på linje med øvrige kriterier. Når det er aktuelt med middels til høy score, kan det  være enkle tilretteleggingstiltak øke bruken. Eksempler: En artikkel i avisa for å gjøre folk oppmerksomme på området eller bygge en enkel bru for gjøre området tilgjengelig. Hvis området er sikret gjennom plan for friluftslivsformål med tanke på framtidig boligbygging, kan det være relevant å gi middels til høy score på potensiell bruk.

  • Lydmiljø kan gjerne benyttes på alle områder, men det viktigste er å plukke ut områder som har lite støy og gi dem høy score. Stille områder representerer ofte en spesiell kvalitet i sammenheng med friluftsliv. Kriteriet kan eventuelt kuttes ut for en del områder der det synes åpenbart lite relevant. Eksempel: Lydmiljøet for et parkområde i en by med mye trafikk har lav score, men kan samtidig kan det være et A eller B område når det kommer til den endelige verdsettingen. 

Endelig verdi

Etter at skjemaet for verdsetting er fylt ut, gjør arbeidsgruppen en skjønnsmessig sluttvurdering av endelig verdi. Den skal være basert på inndeling i verdiklasse A, B, C og eventuelt D. Det gjøres på bakgrunn av score i tabellen, og etter råd som du finner på side 22 i veileder M98-2013. Friluftslivsområdene deles inn slik:

  • A: Svært viktig
  • B: Viktig
  • C: Registrert friluftslivsområde
  • D: Ikke klassifisert

Områder som ikke får en verdiklasse, kan eventuelt registreres som D: Ikke klassifisert.

Arbeidsgruppen må være spesielt oppmerksomme på å ikke være taktiske eller ivareta andre interesser enn friluftsliv når et område skal tildeles endelig verdi. Interesseavveininger og politiske vurderinger eller avveininger er ikke en del av denne prosessen, men kommer først inn ved framtidig bruk av friluftlivskartet. Enten det gjelder i framtidige planprosesser, saksbehandling eller utviklingsoppgaver, der temakartet på friluftsliv benyttes som et kunnskapsgrunnlag sammen med andre temakart

Råd om verdsettingen basert på erfaringer fra kommuner

Enkelte områder peker seg ut som ekstra verdifulle, og det bør arbeidsgruppen fremheve ved å kalibrere verdsettingen ut fra det. Her finner du noen råd:

  • Det anbefales å ta utgangspunkt i hvilke type av områder det fins få av, og gi noe høyere verdi til disse. Områder som naturlig peker seg ut bør få fastsatt verdi først, deretter tas de øvrige områdene.

  • Det er også et poeng å se på variasjonen i type områder.

  • Det kan være mange relativt like områder som i utgangspunktet får lik verdi. Her kan kommunen vurdere om det er behov for å differensiere ved å plukke ut «indrefiletene». Disse bør få høyest verdi og så noe lavere verdi til de øvrige.

  • I byområder vil det bli mange områder med A-verdi på grunn av høy bruksfrekvens og andre sentrale verdikriterier.

En sortering i Excel-tabellen på områdetype kan være en hjelp til å se over om arbeidsgruppens verdsetting gir sammenheng og virker fornuftig. Ved å gjøre en slik enkel «analyse» mot slutten av arbeidet kan avvik oppdages og rettes opp. For eksempel kan det være enkeltområder som har fått A, som scorer generelt lavere enn et tilsvarende område som har fått B eller C. Da kan det være greit å se nærmere på hvorfor. Er det en særskilt årsak? Kommer dette i så fall fram av verdsettingskriteriene eller områdebeskrivelsen? Feltet "Merknad til verdsetting" kan eventuelt brukes for å gi kommentarer til hvorfor den aktuelle verdien er satt.

I arbeidet med verdsettingen vil det dukke opp områder som virker utfordrende å sette verdi på. Ofte henger dette sammen med at området er blitt for stort og variert. I realiteten kan det inneholde flere ulike områdetyper. I slike tilfeller er det hensiktsmessig å endre avgrensingen. Du kan tegne inn flere områder med ulike områdetyper og vurdere verdi. Når du vurderer verdi, inkluder score på verdsettingskriteriene separat for hvert nye område.

Hvordan bruke kriteriene for verdsetting?

I byer og tettsteder er det nødvendig å forenkle bruken av kriteriene for verdsetting noe, ved å utelate enkelte kriterier som ikke er relevante.

Det er mange små områder å forholde seg til, særlig i større byer. Å bruke noen få utvalgte verdikriterier for arealer til lek, rekreasjon og grønnkorridorer er derfor rasjonelt. Arbeidsgruppen bør ta en diskusjon om hvilke kriterier som bør brukes for denne type områder før verdsettingen starter.

  • Brukerfrekvens bør gis score ut fra lokale forhold. Høy score, det vil si mange brukere, vil være ulikt fra en landkommune med få innbyggere til en større by. De færreste har eksakte tall på bruk. Lokale informanter, turpostkasser etc. kan bidra til å gi en pekepinn på hva som bør gi høy eller lav score i den enkelte kommune.

  • Tilrettelegging bør vektes ut fra en skala som arbeidsgruppen har diskutert på forhånd. Eksempelvis kan det være naturlig å sette skalaen med utgangspunkt i at 5 er et område med fokus på tilgjengelighet for alle. Eksempel: Skal kravet for høyeste score være terskelfri atkomst for rullende hjelpemidler, tilgang på wc eller p-plass? Hva legger arbeidsgruppen i "høyeste score"?

  • Potensiell bruk bør benyttes med en viss varsomhet siden det kan få en politisk eller taktisk tone. Men for de fleste områder er det uproblematisk å fyllet ut dette kriteriet på linje med øvrige kriterier. Når det er aktuelt med middels til høy score, kan det  være enkle tilretteleggingstiltak øke bruken. Eksempler: En artikkel i avisa for å gjøre folk oppmerksomme på området eller bygge en enkel bru for gjøre området tilgjengelig. Hvis området er sikret gjennom plan for friluftslivsformål med tanke på framtidig boligbygging, kan det være relevant å gi middels til høy score på potensiell bruk.

  • Lydmiljø kan gjerne benyttes på alle områder, men det viktigste er å plukke ut områder som har lite støy og gi dem høy score. Stille områder representerer ofte en spesiell kvalitet i sammenheng med friluftsliv. Kriteriet kan eventuelt kuttes ut for en del områder der det synes åpenbart lite relevant. Eksempel: Lydmiljøet for et parkområde i en by med mye trafikk har lav score, men kan samtidig kan det være et A eller B område når det kommer til den endelige verdsettingen. 

Endelig verdi for verdsetting

Etter at skjemaet for verdsetting er fylt ut, må arbeidsgruppen gjøre en skjønnsmessig sluttvurdering av endelig verdi.

Den skal være basert på inndeling i verdiklasse A, B, C og eventuelt D. Det gjøres på bakgrunn av score i tabellen.

Friluftslivsområdene deles inn slik

  • A: Svært viktig
  • B: Viktig
  • C: Registrert friluftslivsområde
  • D: Ikke klassifisert

Områder som ikke får en verdiklasse, kan eventuelt registreres som D: Ikke klassifisert.

Arbeidsgruppen må være spesielt oppmerksomme på ikke å være taktiske eller ivareta andre interesser enn friluftsliv når et område skal tildeles endelig verdi. Interesseavveininger og politiske vurderinger eller avveininger er ikke en del av denne prosessen, men kommer først inn ved framtidig bruk av friluftlivskartet. Enten det gjelder i framtidige planprosesser, saksbehandling eller utviklingsoppgaver, der temakartetfor friluftsliv benyttes som et kunnskapsgrunnlag sammen med andre temakart. 

Enkelte områder peker seg ut som ekstra verdifulle, og det bør arbeidsgruppen fremheve ved å kalibrere verdsettingen ut fra det. Her finner du noen råd:

  • Det anbefales å ta utgangspunkt i hvilke type av områder det fins få av, og gi noe høyere verdi til disse. Områder som naturlig peker seg ut bør få fastsatt verdi først, deretter tas de øvrige områdene.

  • Det er også et poeng å se på variasjonen i type områder.

  • Det kan være mange relativt like områder som i utgangspunktet får lik verdi. Her kan kommunen vurdere om det er behov for å differensiere ved å plukke ut «indrefiletene». Disse bør få høyest verdi og så noe lavere verdi til de øvrige.

  • I byområder vil det bli mange områder med A-verdi på grunn av høy bruksfrekvens og andre sentrale verdikriterier.

En sortering i Excel-tabellen på områdetype kan være en hjelp til å se over om arbeidsgruppens verdsetting gir sammenheng og virker fornuftig. Ved å gjøre en slik enkel «analyse» mot slutten av arbeidet kan avvik oppdages og rettes opp.

For eksempel kan det være enkeltområder som har fått A, som scorer generelt lavere enn et tilsvarende område som har fått B eller C. Da kan det være greit å se nærmere på hvorfor. Er det en særskilt årsak? Kommer dette i så fall fram av verdsettingskriteriene eller områdebeskrivelsen? Feltet "Merknad til verdsetting" kan eventuelt brukes for å gi kommentarer til hvorfor den aktuelle verdien er satt.

I arbeidet med verdsettingen vil det dukke opp områder som virker utfordrende å sette verdi på. Ofte henger dette sammen med at området er blitt for stort og variert. I realiteten kan det inneholde flere ulike områdetyper. I slike tilfeller er det hensiktsmessig å endre avgrensingen. Du kan tegne inn flere områder med ulike områdetyper og vurdere verdi. Når du vurderer verdi, inkluder score på verdsettingskriteriene separat for hvert nye område.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid