Klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til planlegging, plassering, utforming, og vedlikehold av bygninger. Klimaendringene vil gi økt temperatur, mer nedbør og mer ekstremvær, noe som gjør at bygningskonstruksjonene må tåle større påkjenninger. For å møte endringene må nybygging utføres mer robust, og vedlikehold av eksisterende bygg må endres, enten i form av hyppigere vedlikehold eller andre tiltak. 

Klimatilpasning vil si å ha kunnskap om lokalklima og byggeskikken på stedet. Uten en slik kunnskap er det vanskelig å foreta gode valg i den konkrete plan- og byggesak – først og fremt når det gjelder lokalisering, men også hva angår utforming og detaljering av bygninger og bygningsgrupper. Kulturhistoriske bygninger er særlig sårbare på grunn av spesialiserte krav til vedlikehold og det faktum at de ofte er uerstattelige.

Relevant regelverk og veiledning

Byggeprosess

Et våtere klima vil stille strengere krav til en fuktsikker byggeprosess. Det inkluderer alt fra byggherrens valg av plassering, arkitektens utforming, rådgivende ingeniørers prosjektering, entreprenørenes utførelse, samt ved overtakelse, oppfølging og vedlikehold i driftsfasen.

Geografisk plassering og orientering

Ved plassering og orientering av nye bygninger og annen infrastruktur, som veg, bane, ledningsnett, må det tas hensyn til lokale klimaforhold. Det bør også tas høyde for en ventet, fremtidig klimaendring. Dette kan legges inn som en buffer gjennom god plassering og orientering samt utarbeidelse av gode bygningsdetaljer.

Områder som historisk sett har blitt sett på som "trygge" kan bli utrygge i fremtiden på grunn av konsekvensene av klimaendringer. Det er viktig å plassere bygg slik at man hensyntar farer som flom, stormflo, skred, og havnivåstigning.

Det er også viktig at byggverket får en god plassering på tomta. Både i forhold til retningen bygget orienteres og høydeplassering må det tas hensyn til lokale klima- og værforhold og dominerende vindretning. Å velge gode løsninger på detaljnivå er viktig, for eksempel i forhold til materialvalg og å velge løsninger som tåler påkjenningene de vil bli utsatt for. Dette vil bidra til en klimatilpasset byggeskikk.

Utfordringer i et endret klima

Relevant regelverk

Overvannshåndtering

Klimaendringene gir mer intens nedbør som oftere fører til flom og overvann med fare for vanninntrenging i bygg.

Intens nedbør kan oftere gi flom og overvann med fare for vanninntrenging i bygg. Avløpssystemer fylles opp og risikoen øker for tilbakeslag og forurensing av bl.a. drikkevann som følge av flom- og overvann. Et fremtidig klima med mer intens nedbør vil derfor stille strengere krav til lokal overvannshåndtering og sikring av byggverk.

Ulike parter involvert i en planleggings- og byggeprosess, har forskjellige krav, mål og ønsker angående overvannshåndtering og vann i by. Det kan derfor være hensiktsmessig å starte planleggingen av et område med å definere felles målsetninger eller visjon for overvannshåndteringen. Generelt bør overvannet håndteres innenfor det området det opptrer så langt det er mulig.

Oppgaver i et endret klima

Relevant regelverk og veiledning

Bygning

Klimaendringene vil gjøre bygningskroppen mer sårbar for skader. Kombinasjonen av økt nedbør og temperatur gjør at en kan forvente økte problemer med råte og fuktskader. Klimarobust design, materialvalg og vedlikehold må derfor tas hensyn til allerede i planleggingsfasen av et byggverk.

Relevant regelverk og veiledning

Byggesak

Klimaendringene kan føre til hyppigere hendelser av flom og skred, mer overvann og mer ekstrem nedbør. Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer kan føre til at områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse, ikke lenger innfrir kravene til sikkerhet i plan- og bygningsloven og i byggteknisk forskrift.

Overordnede føringer for arealbruken avgjøres gjennom arealplan. Ved prosjektering av et byggverk må den som prosjekterer ta stilling til detaljplassering, utforming og materialvalg. For naturpåkjenning som skred, flom og havnivåstigning må byggverkets plassering vurderes.

Relevant veiledning og regelverk

Planlegging på kort og lang sikt

For tiltak med kort varighet, innen de nærmeste tiårene, anbefales det å bruke observerte data for den siste 30-årsperioden. De nyeste normalkartene for temperatur og nedbør er fra perioden 1985-2014. 

For investeringer og planlegging med lengre tidshorisont, bør framskrivinger av klima legges til grunn i vurderingene. 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid