Velfungerende vann- og avløpsanlegg er avgjørende for helse, miljø og trivsel. I Norge er nærmere 90 prosent av befolkningen tilknyttet vann- og avløpsanlegg som eies av kommuner. Med økt nedbør og særlig intense nedbørsepisoder i vente, står vann- og avløpssektoren ovenfor store utfordringer framover. Denne utviklingen vil kreve oppgradering av eksisterende ledningsnett og andre overvannstiltak som bidrar til at overvann ikke ledes til ledningsnettet.

Utfordringene med vannskader og tilbakeslag av avløpsvann i bygninger, som følge av intense nedbørsituasjoner, er allerede store. Dette kan skyldes underdimensjonering og økt fortetting, som igjen fører til overbelastning av avløpssystemet. Det er også registrert økte problemer med dårligere kvalitet på råvannet i drikkevannskilder som følge av økt temperatur, nedbør og avrenning. Lokale tiltak og grønne løsninger kan bidra til å holde på vann og rense det.

Overvannshåndtering

En god strategi- og beslutningsprosess for overvann er avgjørende for å lykkes med å ivareta sikkerhet mot skade på helse, miljø og infrastruktur, ivareta overvannet som ressurs og bidra til investeringer i overvannstiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Overvannsflommer kan motvirkes ved å anlegge åpne løsninger for overvannet som i størst mulig grad lar vannet infiltrere i grunnen eller samles opp og fordrøyes i overvannsdammer. Ved å velge løsninger som opprettholder vannets naturlige kretsløp og lar vannet ta plass i byen kan man begrense skadevirkninger og skape positive elementer i bymiljøet.

Det er mange hensyn som skal veies når kommunen skal planlegge for en helhetlig overvannshåndtering. Det er ikke slik at alle lokale overvannstiltak er egnet overalt, og i en del tilfeller må de gjennomføres i kombinasjon med systemer under bakken for å ivareta hele vannmengden.

Treleddstrategien

Tiltakene for å håndtere overvann kan grovt sett deles inn i tre grupper, etter hvor mye nedbør som håndteres.

Overvannet håndteres lokalt og infiltreres der det er mulig. Eksempler på gjennomtrengelige flater er naturlig infiltrasjon i grunnen, oppkjørsler og parkeringsplasser med permeabelt dekke, parker og hager med gressplen.

Kommunen bør blant annet vurdere disse punktene når de tilrettelegger for infiltrasjon:

  • Hvor mye vann må infiltreres før vannet kan fordrøyes og ledes bort på en trygg måte?
  • Er grunnforholdene egnet til infiltrasjon?
  • Kan det oppstå problemer med grunnvann?
  • Kan det oppstå skade på bygg, for eksempel på grunn av dårlig drenering av fundamentene og vanninntrenging, sopp eller råte?
  • Kan det oppstå problemer med rørgater med omfyllingsmasser som kan avlede vannet på en ukontrollert måte?
  • Er det behov for spesielle løsninger på grunn av sesongvariasjoner og endringer i infiltrasjon og avrenning?

Overskuddsvann føres videre til anlegg som forsinker og fordrøyer avrenningen. Dette kan være en åpen dam eller et lukket fordrøyningsmagasin under bakken.

Kommunen bør blant annet vurdere disse punktene når de tilrettelegger for fordrøyning:

  • Hvor mye vann må fordrøyes før vannet kan ledes bort på en trygg måte?
  • Er det fare for skader på nærliggende bygninger og infrastruktur?
  • Må fordrøyningsanlegget sikres for å unngå ulykker? Sikring kan gjøres ved å regulere vanndybder eller ved å bruke inngjerding, skrånende terreng eller skilting.
  • Er det fare for at vannkvaliteten blir for dårlig for bading og barns lek?
  • Er det fare for oppblomstring av alger, begroing eller lukt?
  • Er det fare for forsøpling eller estetisk forringelse?
  • Er det behov for spesielle løsninger på grunn av sesongvariasjoner og endringer i infiltrasjon og avrenning?

Overskuddsvann føres videre til en resipient eller et areal som er tilrettelagt for å tåle oversvømmelse i en periode. Avledning kan skje via et vassdrag, ledningsnett eller en planlagt flomvei. Eksempler på flomveier er ubebygde traseer i terrenget, veigrøfter, parkeringsplasser og gater med liten trafikk.

Kommunen bør vurdere disse punktene når de tilrettelegger for avledning:

  • Hvor mye vann må ledes bort for å unngå skade?
  • Er det mulig å utnytte og eventuelt utbedre naturlige flomveier i og langs vassdrag eller naturlige lavpunkter i terrenget?
  • Er traseen for trygg avledning av overflatevann sammenhengende fra kilde til resipient?
  • Er det fare for brudd eller tilstopping i perioder uten kraftig nedbør og i perioder med kraftig nedbør?
  • Er det behov for å varsle ekstremnedbør, slik at beredskapsplan kan iverksettes?
  • Er det behov for spesielle løsninger på grunn av sesongvariasjoner og endringer i infiltrasjon og avrenning?

Relevante kilder

Relevante ressurser

Avløpshåndtering

Økt nedbør fører til at mer regnvann ender opp i avløpsnettet og renseanleggene. Dersom det ikke gjennomføres forebyggende tiltak kan dette føre til store skader på infrastruktur for vann og avløp, privat eiendom og få konsekvenser for helse og miljø.

Konvensjonelle overvannssystemer består av rør under bakken. Overvannet føres gjerne ned i et ledningsnett og videre til renseanlegget. Rørene er ofte ikke dimensjonerte for å kunne håndtere den forventede økningen i nedbør. En del kommuner anser at kapasiteten i dagens overvannssystemer ikke er god nok til å takle klimaendringene. Klimaendringene gjør at det er behov for oppgradering.

Vannforsyning

Det stilles strenge kvalitetskrav til vann som skal brukes som drikkevann. Klimaendringene kan føre til dårligere vannkvalitet i drikkevannskildene, samt øke risikoen for at vannet forurenses i distribusjonsnettet.

Mye av vannet som blir brukt som drikkevann i Norge kommer fra overflatevannkilder, som innsjøer og elver. Råvann er en benevnelse på naturlig ubehandlet vann. En vannkilde med god råvannskvalitet er gunstig å bruke som drikkevannskilde fordi det reduserer behovet for vannbehandling. Både økt nedbør og temperatur kan påvirke råvannskvaliteten negativt gjennom økte tilførsler fra nedbørsfeltet og gjennom interne prosesser i vannkilden. Nasjonale mål for vann og helse, som stiller krav til både vann- og avløpssektoren, er også tydelig på at klimaendringer må tas med i risiko og sårbarhetsanalysene som legges til grunn for vannverkenes robusthet og beredskap.

Relevante ressurser

Planlegging på kort og lang sikt

For tiltak med kort varighet, innen de nærmeste tiårene, anbefales det å bruke observerte data for den siste 30-årsperioden. De nyeste normalkartene for temperatur og nedbør er fra perioden 1985-2014. 

For investeringer og planlegging med lengre tidshorisont, bør framskrivinger av klima legges til grunn i vurderingene. 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid