Norge opplever allerede klimaendringer. Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå.

Dagens klima

Klimaet i Norge er allerede i endring og gjennomsnittstemperaturen har økt med ca. 1,1 grad fra 1900 til 2016 og endringstakten har økt de siste tiårene. I samme periode har nedbørsmengdene over Norge økt om lag 20 prosent. Vekstsesongen har blitt lengre, og samtidig viser tall fra målestasjonene til Meteorologisk institutt både en økning i styrtregn i Norge samt økning i antallet og den fysiske utbredelsen av hetebølger.

De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene som betyr at det for tiltak med kort levetid, for eksempel midlertidige brakkerigger i forbindelse med utbyggingsprosjekter, anbefales å bruke mest mulig oppdaterte data (observasjoner og/eller beregninger) for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger. 

Norsk Klimaservicesenter anbefaler at kvalitetskontrollerte data fra for eksempel de siste 30 år legges til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes.

I analyser av ekstremhendelser bør man imidlertid bruke så lange historiske tidsserier som mulig.

Relevante data og tjenester

Framtidens klima

Rapporten «Klima i Norge 2100 - Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning» gir klimaframskrivninger for fastlands-Norge og en beregnet utvikling fram mot 2100. Framskrivingene baserer seg på de globale utslipsscenariene benyttet i FNs klimapanels rapport fra 2013.

Havnivå og stormflo

Beregning av forventede endringer i havnivå og tilhørende stormflonivå gjøres separat. Kartverket har beregnet de offisielle framskrivingene for havnivå og ekstreme høy- og lavvannsnivåer som skal legges til grunn for kommunenes planlegging. Det er en viss usikkerhet knyttet til hastigheten for framtidig havnivåstigning da dette vil avhenge av fremtidig utslipp av klimagasser og hvordan jordsystemet vil respondere på framtidige utslipp. I tillegg er det store lokale variasjoner i Norge på grunn av at landet heves i forskjellige hastigheter etter som hvor innlandsisen i siste istid lå.

I et langt tidsperspektiv, for perioden etter år 2100, er det nesten helt sikkert at havnivået vil fortsette å stige på grunn av økt global oppvarming og tregheten i havets evne til opptak av varme samt økt avsmelting fra isbreer på land.

Relevante ressurser

Klimaframskrivninger

Framskrivninger havnivå og stormflo

Veileder

Usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget

Aktører som arbeider med klimatilpasning, ønsker gjerne detaljerte framskrivninger som bidrar til å gjøre beslutningsgrunnlaget mer presist. For mange variabler (f.eks. temperatur, nedbør og vannføring) er det mulig å fremskaffe framskrivinger også på kommunenivå. Det er imidlertid viktig å understreke at økt detaljrikdom ikke nødvendigvis styrker beslutningsgrunnlaget, fordi usikkerhetene øker når framskrivningene nedskaleres til å gjelde mindre geografiske områder.

Det er fornuftig å se på de fylkesvise klimaprofilene som retningsgivende, fordi de forteller hvilken retning klimaet utvikler seg. Klimaprofilene er ment som kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel for beslutningstakere og planleggere.