Klimaendringene vil i første rekke endre rammebetingelsene for planleggings- og beslutningsprosesser, ikke oppgavene som skal løses.

Ansvaret for klimatilpasning ligger til den aktøren som har ansvaret for en oppgave eller funksjon som blir berørt av klimaendringer. Det innebærer at alle i samfunnet har et ansvar for klimatilpasning; den enkelte, husholdninger, private foretak og myndigheter. Interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner har også viktige roller å spille i arbeidet med klimatilpasning. 

I denne veiledningen gjennomgår vi kommunens, fylkeskommunens, fylkesmannens og nasjonale myndigheters roller knyttet til klimatilpasning

Retningslinjene legger opp til, og understreker betydningen av, at klimatilpasning må løses sektorovergripende. En slik tilnærming betyr at man på alle plannivåer, i KU-prosesser og ved ROS-analyser må sikre tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming, fordi ulike miljøer besitter forskjellig kunnskap, virkemidler og erfaring.

Dette følger av kapittel 4.2 Samarbeid og ansvar for gjennomføring, første avsnitt, i statlige planretningslinjer (SPR).

Kommunen

Klimaendringenes lokale karakter plasserer kommunene i en førstelinje i møte med klimaendringene. For at kommunene skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer robuste og bærekraftige lokalsamfunn i framtida, er det er nødvendig at hensynet til et klima i endring blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene.

Et av formålene ved statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (SPR) er å sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med klimatilpasning.

Kommunen er gjennom loven tillagt en viktig rolle som samfunnsutvikler og arealforvalter. Planleggingen skal sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utviklingen i kommunen.

Dette følger også av kapittel 1 Formål, avsnitt tre, i statlige planretningslinjer (SPR).

Planleggingen skal ta klimahensyn gjennom reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til forventede klimaendringer, se plan- og bygningslovens § 3-1 g).

Kommunen har ansvaret for kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og skal også ivareta nasjonale og regionale interesser. Kommunen kan treffe bindende planvedtak, så lenge det skjer innenfor de rammer og retningslinjer som er gitt fra nasjonalt og regionalt nivå. Kommunene som planmyndighet skal i sine planprosesser legge til rette for at berørte myndigheter deltar og bidrar aktivt.

Også andre roller er viktige i arbeidet med klimatilpasning:

  • Myndighetsutøver. Dette gjelder blant annet som lokal planmyndighet, deltaker i regional planlegging, byggesaksbehandler, tilsynsmyndighet, forurensningsmyndighet, myndighet etter naturmangfoldloven, vedtaksmyndighet på tilskuddsordninger innen jordbruk.
  • Tjenesteleverandør. Kommunen leverer tjenester innen blant annet vann og avløp, skole og helse.
  • Tilrettelegger og pådriver. Kommunen har en rolle som lokal samfunnsutvikler og tilrettelegger for næringslivet.
  • Eier. Kommunen er eier av blant annet infrastruktur, bygg og anlegg og kommunale veier.

Vi gjør oppmerksom på at listen ikke er uttømmende. 

Kommunen har også en innsigelsesadgang til forslag til planer i andre kommuner, se rundskriv H-2/14 om innsigelser. Denne innsigelsesadgangen knyttes til spørsmål som er av vesentlig betydning for kommunens innbyggere, for næringslivet eller natur- og kulturmiljøet i kommunen, eller for kommunens egen virksomhet eller planlegging.

Kommunens rolle som planmyndighet etter plan- og bygningsloven må ses i sammenheng med kommunens ansvar som beredskapsmyndighet, jf. sivilbeskyttelsesloven med tilhørende forskrift om kommunal beredskapsplikt. Plikten som beredskapsmyndighet følges blant annet opp i plansystemet etter plan- og bygningsloven.

Kommunen kan også komme i erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler dersom den ikke følger opp sin plikt til å ivareta samfunnssikkerhet. Alt farepotensiale skal følges opp gjennom utredning, planlegging og saksbehandling. Kommunen må basere seg på fagkyndige vurderinger i tillegg til erfaringsbasert kunnskap.

Aktuelle veiledere

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har derfor et overordnet ansvar for regional planlegging. Planleggingen skal medvirke til å oppnå politiske mål for økonomisk, miljømessig, sosial og kulturell utvikling i fylket. Dette gjelder for både fylkeskommunen ansvar for å utforme egne planer og i den planfaglige veiledning til kommunene.

Fylkeskommunen er ansvarlig for regional utvikling og har dermed en rolle overfor næringslivet i deres tilpasning til et klima i endring. Innenfor den marine sektoren har fylkeskommunen også et forvaltningsansvar.

Fylkeskommunens oppgaver på følgende områder er relevant for klimatilpasning:

  • Samferdsel
  • Vannforvaltning
  • Kulturminneforvaltning – kulturminner, kulturmiljø og -landskap.
  • Friluftsliv
  • Næringsutvikling
  • Akvakultur
  • Folkehelse
  • Viltforvaltning og innlandsfisk

Fylkeskommunens roller i klimatilpasningsarbeidet

Dette følger også av kapittel 2 Virkeområde, andre avsnitt og kapittel 4.2 Samarbeid og gjennomføring, andre avsnitt i statlige planretningslinjer (SPR).

Relevant regelverk

Relevant veileder

Relevante eksempler

Fylkesmannen

Fylkesmannen skal som sektormyndighet medvirke til at nasjonal politikk blir iverksatt. Dette gjøres gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommunene, fylkeskommunene, og berørte virksomheter.

Dette følger av kapittel 2 Virkeområde, andre avsnitt i statlige planretningslinjer (SPR).

Sentralt i dette arbeidet er formidling av ny kunnskap om konsekvenser av klimaendringer, nasjonale føringer og ved å gi høringsinnspill på relevante planer.

Fylkesmennenes fagområder som kan være relevante på klimatilpasningsområdet:

  • forurensning
  • vannmiljøkvalitet
  • naturmangfold
  • landskap
  • strandsone
  • samordnet bolig, areal- og transportplanlegging
  • folkehelse, herunder miljørettet helsevern
  • samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet
  • jord- og skogbruk; herunder kulturlandskap
  • reindrift

Listen er ikke uttømmende, men er ment som en hjelp til kommunene om hvilke tema de kan kontakte fylkesmannen om. Fylkesmannen er regional samordningsmyndighet for staten. Fylkesmannen skal blant annet samordne statlige virksomheter og deres arbeid mot kommunene. Dette er spesielt viktig på tverrsektorielle områder som klimatilpasning.

Fylkesmannen, statlige sektormyndigheter og fylkeskommunene bør tidlig inn i planprosessene i kommunene, og bør benytte eksisterende møtepunkt og veiledningssystemer for å gi kommunene informasjon om hva de bør ta hensyn til i sin planlegging.

Fylkesmannens og andre myndigheters rolle i kommunal planlegging er blant annet beskrevet i rundskriv H-2/14:

"Verken fylkeskommunen eller statlig fagmyndighet kan pålegge kommunen å legge ut et område til et bestemt formål. Deres oppgave er først og fremst å formidle nasjonale og regionale mål og retningslinjer gjennom faglige råd og merknader, eventuelt med innsigelse dersom det er nødvendig. ".

Klima- og miljødepartementets rundskriv T-2/16 om klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis fremhever særlig behovet for kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning, og dermed fylkesmennenes ansvar for å følge opp dette.

Fylkesmannen samordner innsigelsene fra statlige sektormyndigheter. Der det er overlappende ansvarsområder bør det tas kontakt mellom fagorganene for å sikre best mulig samordning, se Rundskriv H-2/14.

Relevant veiledning

Nasjonale myndigheter

Ansvarsprinsippet innebærer at alle nasjonale myndigheter har ansvar for å forebygge og håndtere konsekvenser av klimaendringer innenfor sin sektor/sitt ansvarsområde. Ansvaret for og plikten til klimatilpasning gjelder uavhengig av de statlige planretningslinjene.

Klima- og miljødepartementet (KLD) har et særskilt ansvar for å legge til rette for regjeringens helhetlige arbeid på klimatilpasningsområdet.

Miljødirektoratet er fagetaten som støtter departementet i arbeidet med tilpasning, og har ansvar for å koordinere det nasjonale arbeidet med klimatilpasning. Blant annet har direktoratet ansvar for det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om klima og ventede endringer til bruk i arbeidet med tilpasning. Miljødirektoratet skal også koordinere det helhetlige arbeidet, herunder følge opp arbeidet med planretningslinjene for klimatilpasning. Miljødirektoratet skal blant annet ha oversikt over virkemidler for håndtering av overvann, identifisere samordningsbehov og tilrettelegge for videreutvikling og felles veiledning. I nært samarbeid med andre berørte direktorater skal Miljødirektoratet medvirke til at aktører på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå tilpasser seg klimaendringene.

Samtidig har alle nasjonale organer en viktig rolle med å innhente, systematisere og tilrettelegge kunnskap om konsekvenser av klimaendringene og tiltak for tilpasning på sine områder.

Kunnskapen skal gjøres tilgjengelig for kommunene og andre brukere.

Dette følger av kapittel 4.2 Samarbeid og ansvar for gjennomføring, avsnitt tre, i statlige planretningslinjer (SPR).

Kunnskap om klima og ventede endringer

Produksjon og formidling av kunnskap om klima og ventede endringer utføres på nasjonalt nivå av tre aktører.

Kunnskap om konsekvenser og tiltak for tilpasning

Klima- og miljødepartementet har det sektorovergripende ansvaret for å legge til rette for regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning, med Miljødirektoratet som støttende fagetat. Justis- og beredskapsdepartementet har en generell samordningsrolle på samfunnssikkerhetsområdet, med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som utførende etat. Et endret klima får betydning for arbeidet med samfunnssikkerhet.

I tråd med ansvarsprinsippet har alle nasjonale organer et selvstendig ansvar for å innhente og tilrettelegge kunnskap om konsekvenser og tilpasningstiltak innenfor sine ansvarsområder. Dette innebærer å undersøke hvordan klimaendringer og tilknyttede effekter (nedbør, temperatur, vind havnivåstigning, flom- og skredrisiko osv.) kan påvirke organets oppgaver og virksomhet. Ansvaret gjelder alle organets funksjoner, herunder som forvalter av lover, forskrifter og retningslinjer innen en sektor, som tjenesteyter eller som eier eller forvalter av eiendom og infrastruktur.

I tillegg har noen etater oppgaver knyttet til klimatilpasning som går på tvers av sektorer, og tilhørende særskilt ansvar for kunnskap og tilrettelegging.

Relevante kilder

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid