Tilpasning til klimaendringer krever kunnskap, både om fortidens og dagens klima, hvordan klimaet vil endres fremover og hvordan dette påvirker hensyn og interesser som skal ivaretas.

For å vurdere omfanget av klimapåvirkningen må forvaltningen anvende relevante og oppdaterte data om klima. 

Dette følger av kapittel 4.1 Generelt, avsnitt to, og kapittel 4.2 Samarbeid og ansvar, avsnitt tre, i statlige planretningslinjer (SPR), samt plan- og bygningsloven § 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven.

Dagens klima

Klimaet i Norge er allerede i endring og gjennomsnittstemperaturen har økt med ca. 1,1 grad fra 1900 til 2016 og endringstakten har økt de siste tiårene. Vekstsesongen har blitt lengre, og samtidig viser tall fra målestasjonene til Meteorologisk institutt både en økning i styrtregn i Norge samt økning i antallet og den fysiske utbredelsen av hetebølger.

De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene som betyr at det for tiltak med kort levetid, feks. midlertidige brakkerigger i forbindelse med utbyggingsprosjekter, anbefales å bruke mest mulig oppdaterte data (observasjoner og/eller beregninger) for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger. 

Norsk Klimaservicesenter anbefaler at kvalitetskontrollerte data fra for eksempel de siste 30 år legges til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes.

I analyser av ekstremhendelser bør man imidlertid bruke så lange historiske tidsserier som mulig.

Relevante data og tjenester

Framtidens klima

Rapporten «Klima i Norge 2100 - Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning» gir klimaframskrivninger for fastlands-Norge og en beregnet utvikling fram mot 2100. Framskrivingene baserer seg på de globale utslipsscenariene benyttet i FNs klimapanels rapport fra 2013.

Havnivå og stormflo

Beregning av forventede endringer i havnivå og tilhørende stormflonivå gjøres separat. Kartverket har beregnet de offisielle framskrivingene for havnivå og ekstreme høy- og lavvannsnivåer som skal legges til grunn for kommunenes planlegging. Det er en viss usikkerhet knyttet til hastigheten for framtidig havnivåstigning da dette vil avhenge av fremtidig utslipp av klimagasser og hvordan jordsystemet vil respondere på framtidige utslipp. I tillegg er det store lokale variasjoner i Norge på grunn av at landet heves i forskjellige hastigheter etter som hvor innlandsisen i siste istid lå.

I et langt tidsperspektiv, for perioden etter år 2100, er det nesten helt sikkert at havnivået vil fortsette å stige på grunn av økt global oppvarming og tregheten i havets evne til opptak av varme samt økt avsmelting fra isbreer på land.

Relevante ressurser

Klimaframskrivninger

Framskrivninger havnivå og stormflo

Veileder

Fylkesvise klimaprofiler

Norsk klimaservicesenter har ut fra rapporten «Klima i Norge 2100- Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning», utarbeidet fylkesvise klimaprofiler som gir et kortfattet sammendrag av dagens klima, forventede klimaendringer og klimautfordringer.

Klimaprofilene har fokus på endringer fra dagens klima (1971-2000) til slutten av århundret (2071-2100) med fortsatt økte globale klimagassutslipp.

For dimensjonerende nedbør, flom og stormflonivåer for tiltak med lang levetid, anbefales å legge på et klimapåslag. Klimapåslaget angir hvor mye dagens dimensjonerende verdi bør oppjusteres for at skadeomfanget ikke skal øke som følge av mer nedbør, flom og høyere stormflonivå.

Det er fornuftig å se på de fylkesvise klimaprofilene som retningsgivende, fordi de forteller oss hvilken retning klimaet utvikler seg.

Klimaprofilene er ment som kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel for beslutningstakere og planleggere.

Klimapåslag

Fylkesvise klimaprofiler

Opptak av webinar: Hvordan ta klimaprofilene i bruk

Kunnskap om klimautfordringer

Klimaendringene gir nye og endrede utfordringer for natur og samfunn.

Påvirkning på samfunnsområder

Klimaendringene og effektene av dem har konsekvenser for viktige verdier i samfunnet og i naturen.

Se hvordan disse blir påvirket av klimaendringer, og om tiltak for å håndtere endringene:

Kunnskap om lokale forhold

Det er store variasjoner i hvordan konsekvensene av klimaendringene slår ut. Kunnskap om lokale forhold er derfor viktig.

Et utgangspunkt kan være å ta hensyn til de historiske ekstremene kommunen har registrert og opplevd. I tillegg til kunnskap om framtidige klimaendringer, gir historiske data, kjennskap til lokale forhold og kommunens egen virksomhet et godt grunnlag for å planlegge for et klima i endring.

Kunnskap om tidligere uønskede naturhendelser og hvilke konsekvenser disse har hatt for bygg, anlegg, infrastruktur og natur og miljø kan gi viktig informasjon til planleggingen.

Dette kan for eksempel omfatte:

  • Ekstrem bølgehøyde i stormsituasjoner
  • Tidligere flomsituasjoner
  • Tidligere overvannshendelser
  • Tidligere skredhendelser
  • Tidligere tørkeperioder

Videre vil kunnskap om forurensede områder, naturmiljø, kulturmiljø, demografi og næringsliv også være relevant i vurderingen av hvordan kommunens ansvar og områder blir påvirket av klimaendringene.

Medvirkning og dialog med lokalbefolkning og lokalt foreningsliv/ interesseorganisasjoner for innhenting av lokal kunnskap er relevant i arbeidet med klimatilpasning. Særlig kan lokalbefolkningen sitte på kunnskap om tidligere hendelser eller sårbarheter som ikke er registrert av kommunen.

Det er imidlertid viktig å være klar over at ekstremhendelser er sjeldne og at man kan få slike hendelser selv om det ikke har vært registrert slike tidligere.

Dette følger av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, avsnitt to i statlige planretningslinjer (SPR).

Valg av kartgrunnlag i kommunen

Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige geografiske (stedfestede) data som er tilrettelagt for kommunenes plan- og byggesaksarbeid. Formålet med det offentlige kartgrunnlaget er å sikre en kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling.

Hver kommune skal dokumentere sitt valg av hvilke datasett som utgjør deres DOK. Det finnes egne verktøy i Geonorge som kommunene bruker for å velge hvilke datasett som utgjør kommunens DOK.

Usikkerhet i kunnskapsgrunnlaget

Det skal i alle planer etter plan- og bygningsloven gjøres rede for hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for planleggingen. I tråd med SPR-ens virkeområde skal kravet legges til grunn også for enkeltvedtak utenfor plan- og bygningsloven.

Dersom det er usikkerhet knyttet til tilgjengelig kunnskapsgrunnlag som har betydning for utfallet av planen, skal dette komme tydelig fram. Punktet har opphav i plan- og bygningslovens alminnelige krav og samsvarer i praksis med kravet til planbeskrivelse (§ 4-2) og/eller begrunnelse etter forvaltningsloven (§ 17/§ 37).

Aktører som arbeider med klimatilpasning, ønsker gjerne detaljerte framskrivninger som bidrar til å gjøre beslutningsgrunnlaget mer presist. For mange variabler (f.eks. temperatur, nedbør og vannføring) er det mulig å fremskaffe framskrivinger også på kommunenivå. Det er imidlertid viktig å understreke at økt detaljrikdom ikke nødvendigvis styrker beslutningsgrunnlaget, fordi usikkerhetene øker når framskrivningene nedskaleres til å gjelde mindre geografiske områder.

Det er fornuftig å se på de fylkesvise klimaprofilene som retningsgivende, fordi de forteller hvilken retning klimaet utvikler seg. Klimaprofilene er ment som kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel for beslutningstakere og planleggere.

Dette følger av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, første avsnitt i statlige planretningslinjer (SPR).

Relevant regelverk

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid