Kommunal og regional planstrategi

Målet med planstrategien er å vise hvordan kommunen vil prioritere planarbeid for å møte identifiserte utviklingstrekk og utfordringer (hvilke planer skal kommunen revidere, når, og i hvilken rekkefølge osv.) Planstrategien skal beskrive utviklingstrekk og utfordringer, herunder knyttet til dagens og fremtidens klima. Både eksisterende og ny kunnskap om klimaendringer og konsekvenser av dette, som nye farekart og lignende bør vurderes og omtales her. For eksempel kan framtidige klimaendringer føre til at områder som til nå har vært ansett som sikre, ikke lengre innfrir kravene i plan- og bygningsloven.

Kommunene skal som del av arbeidet med planstrategi vurdere behovet for å oppdatere eksisterende planer i lys av klimaendringene, og sikre at kommende planer i kommunen ivaretar dette hensynet. Dessuten bidrar behandling av klimatilpasning i planstrategien til politisk forankring.

Arbeidet med planstrategi bør også følge opp eventuelle utfordringer knyttet til klimaendringer avdekket i fylkes-ROS og/eller er prioritert i plan for oppfølging av helhetlig ROS (etter sivilbeskyttelsesloven/forskrift om kommunal beredskapsplikt).

Kommunene skal legge til rette for at berørte myndigheter bidrar aktivt i arbeidet med planstrategien. Det er ikke mulig å gi innsigelser til planstrategien, og det er derfor viktig at regionale og nasjonale organer følger opp kommunene med god veiledning i dette arbeidet.

Dette følger også av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, tredje avsnitt i statlige planretningslinjer (SPR).

EKSEMPEL

Planstrategi for Oslo 2016 – 2019 (utdrag)

Eksempler på strategiske plangrep:

Klimasmart byutvikling

  • Oslo kommune må tilpasse seg et klima i endring, og skader i bebygde områder på grunn av nedbør er en stor og økende utfordring. En ny kommunal areal- og eiendomsstrategi skal inkludere eiendommer som kan fordrøye overvann.


Naturens rolle i byen skal styrkes

  • Kommunens arbeid med byens blågrønne elementer skal knyttes opp mot urban dyrking, skolehager, besøksgårder, grønne tak og vegger, klimatilpasning og økt biologisk mangfold, samt rekreasjon og folkehelse

 

Relevant regelverk

Relevante veiledere

Regional plan

En regional plan kan gjelde for hele fylket, for deler av fylket, eller den kan ta opp mer avgrensede tema for hele eller deler av fylket. Fylkeskommunene bør i sine regionale planer vurdere hvordan fylket kan legge til rette for klimatilpasning på alle berørte samfunnsområder, i tråd med plan- og bygningslovens formål.

Regionale planer bør vurdere mulige utfordringer knyttet til klima og klimaendringer. Fylkeskommunen bør, som regional planmyndighet, være bevisst på hvordan klimaforhold kan påvirke innholdet i regionale planer.

Regionale planer er viktige i klimatilpasningssammenheng da de kan være med på å peke ut geografiske og tematiske områder der fylket har særlige utfordringer. Dette er særlig viktig da mange regionale planer danner grunnlag for kommunale planer.

Dette følger av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, fjerde avsnitt i statlige planretningslinjer (SPR).

EKSEMPEL

Temaplan for landbruk i Hordaland 2018–2022 (utdrag)

Målet for arbeidet med klimatilpassing er å gjere samfunnet mindre utsett og sårbart for klimaendringane, og medverka til å styrkje landet si tilpassingsevne. Landbruket som er ei biologisk næring, er svært vêravhengig.

Klimaet endrar seg og blir varmare og våtare. Jordbruket er ei av næringane som vil bli mest påverka av klimaendringane. Våtare klima gjer at det er behov for meir midlar til grøfting og jordbearbeiding. (...)

Sterk vind, kombinert med vassmetta jord fører til meir vindfall i skogen. Dette er økonomisk uheldig, kan vere farleg og ein potensiell trussel for høgspentlinjer. Skog har ein viktig funksjon for å hindre skadar som flaum, ras og andre naturfarar. Spesielt skogar i bratt terreng må tilpassast og utviklast for å oppnå stabilitet.

Frukt- og bærproduksjon er klimaavhengig. Tunge landbruksmaskiner er ikkje eigna i bratt terreng på Vestlandet. Auka frekvens av sterk vind vert vurdert som utfordrande, ikkje minst økonomisk. Meir nedbør er utfordrande med tanke på meir sjukdom og nye bakteriefloraer/soppskadar.

EKSEMPEL

Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion 2016 – 2021 (utdrag)

Innan planperioden 2016 – 2021 vil vi sjå berre ein liten del av dei venta klimaendringane og dei årlege variasjonane i veret vil framleis ha stor innverknad. Moglege klimatilpassingar må difor sjåast i eit lengre perspektiv enn gjeldande og komande planperiode. Det er estimert meir ekstremvèr og ein reknar med at det kjem meir nedbør i regionen. Klimaendringar er i liten grad stilt opp mot føreslegne tiltak. Ved gjennomføring av tiltak, må ein i større grad ta inn over seg klimaendringar som auka nedbør, auke i havnivå og liknande.

EKSEMPEL

Lågenplanen – Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag (utdrag)

Hovedmål:
Bidra til økt sikkerhet for samfunnet mot skred- og flomskader samtidig som vann, natur- og friluftsverdier ivaretas.

Dette skal skje gjennom:

  • Gjennomføring av tiltak i handlingsprogrammet
  • Retningslinjer og råd for bruk av skred- og flomutsatte arealer
  • Et forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å gjennomføre tiltak for å redusere flom og skredfare.
  • En helhetlig plan for hvor masseuttak i hovedvassdraget og i sideelvene vil kunne ha en flomdempende effekt. Videre retningslinjer for hvor, når og hvordan masseuttak i vassdrag gjennomføres. Dette vil danne grunnlag for kommunale planer for masseuttak og etablering og drift av faste masseuttaksområder og masseavlagringsbasseng.

Som følge av denne planen forventes følgende effekter:

  • Helhetlig planlegging
  • Økt kompetanse og bevisstgjøring
  • Enklere og bedre saksbehandling for vassdragssaker
  • Bedre samarbeid mellom ulike aktører på tvers av sektorer og kommunegrenser
  • Færre skader som følge av flom og skred

 

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel skal vise langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Endringer i klimaet vil få betydning for disse områdene.

Planen skal inkludere overordnet kunnskap om forventede endringer og konsekvenser for samfunnsområder i kommunen, men på dette plannivået er det ikke nødvendig å gjøre detaljert rede for konsekvenser av klimaendringer. Vurderingen skal skille mellom forhold av betydning for arbeidet med kommuneplanens arealdel, og forhold av betydning for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon.

Vurderingen kan gjøres på bakgrunn av:

  • funn/utfordringer som er avdekket i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
  • andre sårbarhetskartlegginger (som sektorvise ROS-analyser, tidligere ROS-analyser til arealplaner mv.)
  • fylkes-ROS
  • utfordringer/fokusområder i kommunal- eller regional planstrategi eller regionale planer.
  • klimaprofilen for fylket
  • funn fra kartlegging av økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning
  • Annen kunnskap eller erfaring

Med bakgrunn i kunnskapen om hvilke konsekvenser klimaendringene kan få for kommunen, bør samfunnsdelen skissere alternative strategier for samfunnsutvikling. Videre bør det vurderes hvordan arbeidet med klimatilpasning skal integreres i kommunens rolle som organisasjon, for eksempel ved interne og/eller eksterne samarbeidsgrupper som sikrer flerfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Dette vil danne grunnlaget for å inkludere klimatilpasning i sektorenes virksomhet og planer, og fremme flerfaglig og –sektorielt arbeid i kommunen generelt. Dette er særlig sentralt i klimaarbeid, da klimaendringene vil påvirke en rekke samfunns- og naturverdier.

Kommunen bør ha en oversikt over økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning slik at de kan gjøre de riktige prioriteringene. Spesielt våtmarker, elvebredder og skog som kan dempe effektene av klimaendringer er viktige å ivareta i arealplanleggingen. Forvaltningen av vann, skog og jord kan også bidra med forsynende og opprettholdende tjenester som er viktige å ivareta. Retningslinjen gir en forventning om å bruke offentlig, tilrettelagt kunnskap om økosystemer og arealbruk med betydning for klimatilpasning, og supplere med kunnskap om lokale forhold.

EKSEMPEL:

Kristiansand mot 2030: Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 (utdrag)

Utviklingstrekk - Globale megatrender

Verden er i stadig endring. I nyere tid er det spesielt noen grunnleggende trender som påvirker utviklingen – såkalte globale megatrender. Megatrendene er knyttet til:

  • Klimaendring
  • demografisk endring
  • globalisering, urbanisering og digitalisering

Konsekvenser for Kristiansand

På bakgrunn av gjeldende klimaavtaler skal Kristiansand redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80–90 % innen 2050. Klimatilpassing er samtidig viktig for å redusere risiko ved ekstremvær og naturkatastrofer. Omstilling til lavutslippssamfunnet betyr også store muligheter for god samfunnsutvikling.

Bærekraftig utvikling som premiss

Bærekraftsprinsippet skal ligge til grunn for utviklingen av Kristiansand. Å være en by i vekst, håndtert på en god måte, vil gi positive ringvirkninger for byens utvikling.

Bærekraftig utvikling skal imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Kjernen i bærekraftig utvikling er nødvendigheten av å behandle både økologisk, økonomisk og sosial bærekraft i en sammenheng:

  • Et økologisk bærekraftig samfunn tar overordnet miljøhensyn. Dette betyr både å forebygge klimaendringer og å sikre miljø- og naturressurser mot ødeleggelse, nedbygging og forurensing

Dette følger av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, avsnitt fem og seks i statlige planretningslinjer (SPR).

Relevante veiledere og rapporter

Kommunedelplan/temaplan

Kommunen kan følge plan- og bygningslovens prosess for å lage kommunedelplaner for spesifikke emner/tema. Ofte kalles fagspesifikke kommunedelplaner bare "temaplaner", til forskjell fra kommunedelplaner av arealtype for avgrensede deler av kommunen (se eget avsnitt). Uttrykket "temaplaner" brukes også om planer laget utenfor plan- og bygningslovens prosess.

For å ivareta hensynet til klimatilpasning må kommunen i prosessen med temaplaner laget etter plan- og bygningsloven følge samme krav og anbefalinger som gjelder for kommuneplanen – herunder tilstrekkelig kunnskap om konsekvenser av klimaendringer, kunnskap om lokale forhold og berørte interesser.

Berørte interesser kan omfatte samfunnssikkerhet, kritisk infrastruktur, natur- og kulturmiljø, befolkningens helse, samt forutsetninger for berørte næringer. Noen tema og områder vil være særlig sårbare for klimaendringer, og vil derfor kreve ekstra oppmerksomhet. Dette kan være naturmiljø, eller naturbaserte aktiviteter som friluftsliv.

Siden en del- eller temaplan vil være mer detaljert enn kommuneplanen vil også forventninger til grundighet og kunnskap være skjerpet. Siden klimatilpasning ofte berører flere sektorer er det særlig viktig at det flerfaglige perspektivet ivaretas.

Dette følger av kapittel 4.3 Krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, avsnitt seks i statlige planretningslinjer (SPR).

EKSEMPEL

Kommunedelplan: Energi og klima 2017-2030, Trondheim kommune (utdrag)

Sektormål: I 2030 er Trondheim robust for å møte framtidige klimaendringer.

Delmål: Arbeidet med klimatilpasning skal bidra til utvikling av klimasmarte og attraktive byområder

Oppsummering strategier for klimatilpasning

  • 8A Gjennomføre jevnlige klimasårbarhetsanalyser og etablere en klimatilpasningsplan
  • 8B Legge klimatilpasning til grunn i plan og byggesaksbehandling og forvaltning, drift, vedlikehold og ombygging av egne bygg
  • 8C Utvikle kompetanse om klimaendringer og klimatilpasningstiltak gjennom å samarbeide med aktører innen forskning og utvikling.
  • 8D Samarbeide med relevante parter i klimatilpasningsarbeidet og styrke kommunikasjon om klimatilpasningstiltak med Trondheims innbyggere.

r

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid