Planen skal ha et handlingsprogram med tydelig ansvarsfordeling og tidsfrister. Det er viktig med god forankring, både internt og eksternt i kommunen.

1. Vurdere om klima- og energiplanen skal revideres

De fleste kommuner og fylkeskommuner har utarbeidet en klima- og energiplan. Noen har allerede rukket å revidere planen, mens andre er i gang med eller bør snart vurdere revisjon av planen. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål bør vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år, jamfør bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi i plan- og bygningsloven § 10-1.

I planstrategien bør kommunen vurdere følgende:

  • Er gjeldende klima- og energiplan fortsatt relevant, eller er det behov for oppdateringer og endringer?
  • Er det kapasitet til å revidere planen?
  • Skal det utarbeides en helt ny plan, eller skal revisjonen ha spesielt fokus på enkelte tema og kun oppdatere andre tema?
  • Er det mest hensiktsmessig å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan, eller skal klima- og energiplanleggingen integreres i kommuneplanens samfunns- og arealdel? Dette bør vurderes opp mot tidspunkt for revisjon av kommuneplanen og andre relevante planer. Hva gir mest ressurseffektiv koordinering med andre planprosesser? 
  • Ønsker kommunen å inngå formelt samarbeid med andre kommuner og/eller fylkeskommunen om hele eller deler av klima- og energiplanleggingen? 
  • Når skal planarbeidet startes opp? Tidspunkt for oppstart av planarbeid bør vurderes opp mot kommunale budsjettprosesser og milepæler for beslutninger i andre relevante planer eller enkeltbeslutninger.
  • Hvilken stilling eller enhet skal lede og følge opp arbeidet? Dersom oppstart skal skje snart, vil det være naturlig å avklare ressursdisponeringunder utarbeidelsen av planstrategien. Skal planarbeidet derimot startes opp sent i kommunestyreperioden, kan avklaring av ressursdisponering utsettes til planprogrammet.

Uavhengig av om kommunen velger å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan eller integrerer arbeidet i kommuneplanen, skal plan- og bygningslovens prosesskrav følges.

2. Vedta og forankre oppstart av arbeidet

Når det er gjort et politisk vedtak om oppstart av planarbeidet og hvilket mandat arbeidet skal ha, kan prosessen starte. Kommunen bør organisere planarbeidet med tanke på om det er en ny plan som skal lages, eller om det er mindre justeringer og revideringer som står for tur. Bred deltakelse er uansett viktig for å få kunnskap, innspill til tiltak og for å sikre forankring av gjennomføringen.

Første steg er å utarbeide et planprogram. Planprogrammet skal som minimum beskrive formålet med arbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning.

Planverktøyet Komplett kan være et nyttig hjelpemiddel i planprosessen. Komplett er utarbeidet av KS og Enova, og viser alle de formelle trinnene i arbeidet med klima- og energiplanlegging. Det er mulig å utarbeide hele planen direkte i dette verktøyet. Mange velger å bruke Komplett som en sjekkliste i planarbeidet.

3. Høring av planprogrammet

Planprogrammet skal sendes på høring og offentlig ettersyn, i tråd med plan- og bygningslovens krav til planlegging.

4. Utarbeide faktagrunnlag med status og fremskrivinger

Det står i planretningslinjen punkt 3.1 at planer som behandler klima, bør være strategisk innrettet, og bygge på grundige analyser av nåsituasjon. Det bør legges vekt på samarbeid om langsiktige mål, samtidig som det utredes tiltak som kan gjennomføres på kort sikt.

Klima- og energiplaner bør, basert på relevans og lokale forhold, omfatte:

  • Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder og sektorer. Alle kilder med direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser bør inkluderes.
  • Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser.
  • Framskrivning av utslippene i kommunen for ti år dersom det ikke gjennomføres
    - nye tiltak
    - forventet etterspørsel etter energi
    - forventet ny energiproduksjon.

Dette framgår av planretningslinjens punkt 3.1 a, b og c.  Dette kan du lese mer om videre i veilederen.

5. Fastsette eller revidere mål

Klima- og energiplanen bør inneholde:

  • Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner.
  • Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging

Dette framgår av planretningslinjens punkt 3.1 d og e.

6. Vurdere tiltak og virkemidler

Klima- og energiplanen bør inneholde:

  • Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene og virkemidlene bør i størst mulig grad være koblet til de målene som er satt av kommunen, og ha moderate kostnader sammenholdt med andre tiltak som kan gjennomføres med samme formål.
  • Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene, herunder en vurdering av om virkemidlene er kostnadseffektive.

Dette framgår av planretningslinjens punkt 3.1 f og g.

Den statlige planretningslinjen slår fast at kommunen bør se tiltak for klimatilpasning og klimagassreduksjoner i sammenheng der det er relevant se punkt 1. Det er viktig å planlegge for løsninger som både reduserer utslippene og som reduserer sårbarhet og risiko som følge av klimaendringer.

7. Utarbeide handlingsprogram

Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp med et handlingsprogram. Planen skal legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighets- og virksomhetsutøvelse.

Selv om planretningslinjen i punkt 3.1. h slår fast at planen om klima og energi bør inneholde et handlingsprogram, gjelder plan- og bygningslovens §11-1 og §11-2. Plan- og bygningsloven fastsetter at både kommuneplan og kommunedelplaner skal ha en handlingsdel som rulleres eller revideres årlig.

Dersom kommunen velger å utarbeide en selvstendig klima- og energiplan med et eget handlingsprogram, må fortsatt oppfølgingen integreres i kommuneplanens handlingsprogram.

God samordning med økonomiplanleggingen er viktig. Det vil lette samordningen hvis kommunen har valgt å la økonomiplanen inngå i kommuneplanens handlingsdel, jamfør plan- og bygningslovens § 11-1 og kommunelovens § 44.

Punkt 3.1 i. i planretningslinjen understreker at kommunens plan for klima- og energi også bør se sammenhengen mellom klima- og energiplanlegging og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, blant annet når kommunen utarbeider handlingsprogrammet.

8. Høring av plan med handlingsprogram

Plan om klima og energi med handlingsprogram skal sendes på høring og offentlig ettersyn, i tråd med plan- og bygningslovens krav til planlegging.

9. Vedta plan med handlingsprogram

Planen med handlingsprogram må vedtas i kommunestyret.

10. Gjennomføre og evaluere tiltak og måloppnåelse

Den viktigste delen av klima- og energiplanlegging er selve gjennomføringen av tiltakene i handlingsprogrammet.

Tiltakenes resultater og hvordan kommunen ligger an til å nå sine mål bør gjennomgås regelmessig. En slik evaluering bør som minimum inngå i den årlige revisjonen av handlingsprogrammet.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid