Hvorfor klima- og energiplanlegging?

Her beskrives sammenhengen mellom klimautfordringen, politiske mål og kommunenes rolle i arbeidet med å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

 

Hva er energieffektivisering?

De fleste tenker gjerne på energibruk i bygg når de hører begrepet «energieffektivisering», men det å reise kollektivt eller kjøre elbil er også eksempler på energieffektivisering.

En buss bruker mindre energi enn om alle passasjerene skulle kjøre hver sin bil, og en elektrisk motor har høyere virkningsgrad enn en forbrenningsmotor. Å sikre mer effektiv energibruk betyr å bruke alle energibærere mer effektivt i alle sektorer.

Hvorfor er energieffektivisering viktig?

Mer effektiv bruk av fossile energibærere som oljeprodukter, gass og kull vil gi reduserte klimagassutslipp. Men hva er klimagevinsten av redusert bruk av fornybar energi i Norge der kraftforsyningen i all hovedsak er basert på vannkraft og noe vindkraft? Det enkle svaret er at jo mer effektiv all vår energibruk er, jo lettere kan vi dekke større deler av energibehovet med fornybar energi.

Følgende argumenter er relevante i en diskusjon om energieffektivisering:

  • Overgangen til lavutslippssamfunnet vil gi økt etterspørsel etter elektrisitet, blant annet for å erstatte fossile energibærere som bensin og diesel i transportsektoren.
  • Tilgang på fornybar kraft kan legge til rette for mer kraftkrevende industri og økt verdiskaping i Norge. Norsk kraftkrevende industri som aluminiumsproduksjon og produksjon av ferrolegeringer er i dag verdensledende både når det gjelder lave utslipp per enhet, og energieffektivitet i produksjonen.
  • Fornybar energi er et knapphetsgode internasjonalt og vil være det i lang tid framover. Fornybar elektrisitet kan erstatte fossil kraftproduksjon i et europeisk kraftmarked. Dette avhenger av internasjonale politiske målsetninger og virkemidler, som for eksempel klimakvoter.
  • Mer effektiv bruk av elektrisk kraft kan dempe behovet for utbygging av ny fornybar kraftproduksjon med tilhørende naturinngrep.
  • Energieffektivisering er ofte økonomisk lønnsomt!

Klimaeffekt av energieffektivisering

I Norges offisielle klimagassregnskap regner vi bare med direkte utslipp som skjer innenfor landets grenser. Norsk elektrisitet er fornybar, og har derfor ikke utslipp i klimaregnskapet.

Dersom kommunen ønsker å beregne klimagassutslipp knyttet til redusert bruk av elektrisitet eller andre energibærere som ikke gir utslipp i bruksfasen, er det viktig å være bevisst på at valg av utslippsfaktor kan være krevende. 

I tillegg kan CO2-vekting av elektrisitet få det til å se ut som energieffektivisering er langt mer kostnadseffektivt enn tiltak for å redusere direkte utslipp av klimagasser i kommunen. Dette kan gi et villedende beslutningsgrunnlag siden kommunens endrede bruk av elektrisitet ikke direkte påvirker hvordan produksjon av elektrisitet skjer i Europa. Miljødirektoratet anbefaler derfor kommuner og andre aktører å rapportere separat på direkte klimagassutslipp og samlet energiforbruk. Dersom kommunene ønsker å sette et tall på indirekte utslipp fra elektrisitet, utslipp fra importerte varer og tjenester osv., f.eks. gjennom livsløpsanalyser, er det viktig at alle tall og forutsetninger kommer tydelig frem, og at dette ikke blandes sammen med reduksjon av direkte utslipp av klimagasser.

Hva er klimagasser og klimatiltak?

Hvilke gasser regnes som klimagasser, og hvilke utslipp bør kommunen ha fokus på å redusere?

Klimagasser påvirker klimaet ved å slippe inn inngående varme fra sola, samtidig som de tar opp en del av den utgående varmestrålingen fra jorda. Dette fører til at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker. 

De viktigste klimagassene

Det er klimagasser fra menneskeskapt aktivitet en vil redusere. De viktigste er:

  • karbondioksid (CO2)
  • lystgass (N20)
  • metan (CH4)
  • tre grupper av fluorholdige gasser (F-gasser):
    - hydrofluorkarboner (HFK)
    - perfluorkarboner (PFK)
    - svovelheksafluorid (SF6)

Disse gassene oppholder seg lenge i atmosfæren når de først er sluppet ut. Kutt av disse klimagassene har derfor størst effekt for å redusere global oppvarming og bør derfor prioriteres når en velger klimatiltak. De seks gassene kalles gjerne kyotogasser, fordi de er omfattet av Kyotoprotokollen. Det er vanlig å måle klimagassutslipp i CO2-ekvivalenter.

Kortlevde klimadrivere

Det finnes også en del andre gasser og partikler som bidrar til oppvarming, men som lever kort tid i atmosfæren. Disse kalles kortlevde klimadrivere:

  • svart karbon 
  • bakkenær ozon
  • metan (CH4)
  • noen hydrofluorkarboner (HFK)

Reduksjon i utslipp av kortlevde klimadrivere kan bidra til å «kjøpe oss tid» for å unngå uønskede effekter av klimaendringer. Det er imidlertid reduksjon i utslipp av Kyotogassene som vil ha størst effekt og bør ha hovedfokus i kommunens klimaarbeid både på kort og lang sikt. De fleste Kyotogassene fortsetter å varme opp jorda i over hundre år etter utslipp, mens kortlevde klimadrivere kan leve i alt fra et par dager til 15 år.

Hva er klimatiltak?

Med klimatiltak menes alle tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, sikrer at nye utslipp unngås, eller øker opptaket av klimagasser.

Les mer

Hva er klimatiltak?

Med klimatiltak menes alle tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, sikrer at nye utslipp unngås, eller øker opptaket av klimagasser.

Hva er miljøvennlig energiomlegging?

Planretningslinjen oppfordrer til miljøvennlig energiomlegging, og ikke det snevrere begrepet klimavennlig energiomlegging. Derfor skal andre miljøhensyn enn klimagassutslipp også vektlegges når kommunen vurderer tiltak for energiomlegging i egen bygningsmasse og i kommunen for øvrig.

Energiomlegging betyr skifte mellom energibærere. Eksempler på energiomlegging kan være:

  • omlegging fra direkte bruk av elektrisitet til oppvarming, for eksempel panelovner, til mer effektiv bruk av elektrisitet gjennom varmepumper
  • en overgang fra fossilt drivstoff til elektrisitet og hydrogen som energibærere i transportsektoren
  • å bytte ut fossil oppvarming med biobrensel, elektrisk oppvarming eller fjernvarme 

Hvor skal utslippene og energibruken reduseres?

Planretningslinjen for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning legger opp til at kommunen skal fastsette mål og gjennomføre tiltak, både i sitt geografiske område og i egen virksomhet.

Det betyr at tiltak for å redusere energibruk og klimagassutslipp som oppstår innenfor kommunens grenser bør ha hovedfokus. Det er her kommunen har funksjoner og virkemidler til å gjøre tiltak som ikke kan gjøres av andre.

I tiltaksvurderinger og utslippsregnskap er det viktig at kommunen er ryddig på hvor den faktiske direkte reduksjonen i utslipp og energibruk finner sted, slik at dette ikke telles dobbelt. Da vil regnskapet være sammenlignbart med klimagassregnskapet på nasjonalt nivå.

Hvor kan jeg finne eksempler på klimaplaner?

Det finnes ingen samlet og oppdatert oversikt over klimaplaner i kommunene. Fylkesmannens miljøvernavdeling følger opp gjennomføring og rullering av kommunenes og fylkeskommunenes klima- og energiplaner. Du kan derfor kontakte din fylkesmann hvis du ønsker informasjon om dette.

Noen fylkeskommuner har god oversikt over klimaplaner i sitt fylke. Et eksempel er Østfold fylkeskommune som har laget en sammenstilling av alle klimaplanene i Østfold.

Merk, planene i listen er eksempler, og Miljødirektoratet har ikke gjort noen vurdering av planene.

Eksempler på klimaplaner

Les mer

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid