Kunnskap om matsvinn og klimavennlig mat

Matproduksjon er veldig ressurskrevende, både når det gjelder areal, vannforbruk, energi, CO2-utslipp og økonomi. Derfor kan man hente inn mye ved å redusere matsvinn og velge klimavennlig mat. 

Tall og fakta

Argumentasjon

Positive effekter av å redusere matsvinnet og å kjøpe inn og lage mer klimavennlig mat:

  • reduserte klimagassutslipp
  • lavere kostnader på grunn av mindre svinn og billigere innkjøp
  • bedre folkehelse, hvis innbyggerne går over til et kosthold som innebærer mer grønnsaker og mindre kjøtt
  • økt bevissthet blant kommunalt ansatte og innbyggere
  • varige endringer i matvaner og forbruk gjennom kunnskapsspredning til barn og unge
  • mer etisk ansvarlig forbruk og forvaltning av mat og drikke
  • bedre samarbeid og tettere dialog på tvers av kommunale virksomheter

Hva er matsvinn?

"Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde. Matkjeden begynner når dyr og planter er slaktet eller høstet." Regjeringen.no

Matsvinn i forbrukerleddet inkluderer blant annet:

  • menneskeføde som ender som dyrefôr
  • matprodukter som har gått ut på dato, og ikke blir brukt
  • spiselige middagsrester som kastes
  • spiselige deler av maten vi kunne ha utnyttet, men ofte ikke bruker, slik som stilken på en brokkoli

Hva er klimavennlig mat?

Hvor klimavennlig maten er, avhenger blant annet av:

  • Type dyrkingsarealer - har dyrkning ført til avskoging?
  • Energibruk - er drivhuset varmet opp av fossilt brensel?
  • Fôringredienser - dersom fôret forårsaker avskoging, kan det ha et høyt klimafotavtrykk.
  • Opprinnelsesland og transport av varene:
    • kjørelengde
    • drivstofftype
    • transporttype
  • Sammensetning av ingredienser i et måltid – mengden klimabelastende matvarer.
  • Emballasje kan være av betydning for noen produkter.
  • Sannsynligheten for matsvinn. Man kan for eksempel med rimelighet anta at det er mindre svinn av hermetiserte tomater enn ferske tomater.

Kilde: Matvett.no

Noen tommelfingerregler for klimavennlig mat:

  • Grønnsaker er i hovedsak mer klimavennlig enn animalske produkter.
  • Fisk, fjærkre og svin er i hovedsak mer klimavennlig enn rødt kjøtt.
  • Godt regulerte fiskebestander betyr som regel mer klimavennlig sjømat.
  • Særlig klimavennlig er sild, makrell og blåskjell.
  • Råvarer som er i sesong, er generelt mer klimavennlig enn de råvarene om ikke er det.
  • Poteter og pasta er mer klimavennlig enn ris.
  • Meieriprodukter har relativt høyt klimafotavtrykk, og inntak av meieriprodukter kan med fordel reduseres.

Kilde: Østfoldforskning, Asplan Viak

Erfaringer fra andre kommuner

Asker kommune

Da Asker kommune gjennomførte en plukkanalyse av restavfall og matavfall, viste analysen at matsvinnet lå på 38,9 kg per innbygger. Kommunen etablerte et samarbeid med Framtiden i våre hender for å øke kunnskapen om ressursbruken knyttet til maten vi konsumerer, og for å iverksette tiltak mot matsvinn.

Tidsbruk og kostnader

Asker rapporter en tidsbruk for både kommunalt ansatte, konsulentfirmaet og Framtiden i våre hender på 36 ukesverk. Av dette brukte Fremtiden i våre hender rundt 21 ukesverk og konsulentfirmaet som utførte plukkanalysene ca. seks ukesverk.

Asker har brukt om lag 450 000 kroner på sitt prosjekt. Av dette utgjør

  • lønn til Framtiden i våre hender 300 000 kroner
  • materiell og diverse 90 000 kroner
  • egeninnsats om lag 60 000 kroner
  • plukkanalyse med innleid bistand fra konsulentselskapet hvor tilbudet var på cirka 100 000 kroner

Materiale fra Askers MatVinn-prosjekt:

Fredrikstad kommune

Fredrikstad har vært en pioner i arbeidet med matsvinn og klimavennlig mat. De startet allerede i 2016 med et omfattende prosjekt for å redusere matsvinn og å legge om til klimavennlige menyer i kommunal virksomhet.

Tidsbruk og kostnader

Fredrikstad har brukt om lag 34 interne ukesverk på prosjektet over en periode på ca. halvannet år. I tillegg kommer arbeidstid hos konsulenter.

Fredrikstads prosjekt har kostet om lag 1 000 000 kr, hvor i underkant av 900 000 er brukt på konsulenthjelp. Dette inkluderer utvikling av beregningsverktøy og klimavennlige menyer.

Indre Fosen kommune

Indre Fosen kommune i Trøndelag har innført klimasmart skolemat. Prosjektets formål var å redusere matsvinn fra butikker og primærprodusenter ved å benytte matvarer som ikke blir solgt, til produksjon av skolemåltider. Prosjektet hadde også til formål å sette elevene i stand til å vurdere hva slags mat man trygt kan spise selv om den har gått ut på dato.

Kristiansand kommune

Kristiansand vedtok at de skulle bli den beste byen i Norge på ikke å kaste mat. Det krever et bredt spekter av tiltak og mange involverte.
Klimasats-prosjektet, som er en start på arbeidet med å nå politikernes ambisiøse mål, er et samarbeid mellom kommunen, Klimaalliansen, Klimapartnere med Sørlandet sykehus HF, Framtiden i våre hender og Avfall Sør.

 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid