Rådene er Miljødirektoratets faglige innspill til prioriteringer i kommuner, bedrifter og andre som ønsker å kjøpe inn klimavennlige transportløsninger og anleggsmaskiner. Før dere beslutter hva dere skal kjøpe inn, anbefaler vi at dere vurderer følgende for å redusere transportbehov eller antall kjøretøy.

  • Kan distribusjonen av varer og tjenester gjøres mer effektivt, for eksempel ved å optimalisere kjøremønster eller unngå tomme eller halvfulle biler?
  • Kan deler av transportbehovet dekkes av kollektivtrafikk, sykkel, el-sykkel eller gange?

Valg av kjøretøyteknologi og drivstoff

Miljødirektoratet anbefaler å prioritere teknologi og drivstoff ut fra drivstoffhierarkiet når dere skal kjøpe inn nye kjøretøy, anleggsmaskiner eller transporttjenester.

  • Velg nullutslippsteknologi når det er mulig.
    Det vil si batterielektrisk eller hydrogen. Bruken av slike kjøretøy har ingen utslipp av klimagasser eller helseskadelige stoffer. Slitasje av bildekk og veier vil fortsatt bidra til støvforurensning.
  • Velg hybridløsninger der ren nullutslippsteknologi ikke er tilgjengelig enda
    Dersom du må bruke fossilt drivstoff, bruk det i et hybridkjøretøy som fortrinnsvis er ladbart slik at drivstofforbruket reduseres mest mulig. Fossile drivstoff har høye utslipp av klimagasser og helseskadelige stoffer.
  • Prioriter biodrivstoff over fossile drivstoff.
    Dersom nullutslippsteknologi ikke er tilgjengelig bør man velge biodirvstoff over fossile drivstoff. Biodrivstoffet bør fortrinnsvis være avansert. Ulempen med biodrivstoff er at det produseres av biomasse som er en begrenset ressurs. Biodrivstoff bidrar også til utslipp av helseskadelige stoffer på samme måte som fossilt drivstoff.

Klimafotavtrykket ved hydrogendrevne og elektriske kjøretøy

Bruk av elektrisitet eller hydrogen som drivstoff gir ingen utslipp av klimagasser eller helseskadelige stoffer som NOx.

Hydrogen kan produseres fra metangassen i fossil naturgass eller biogass, eller via elektrolyse av vann. Hvis elektrolysen skjer med strøm fra fornybare kilder vil det ikke være klimagassutslipp direkte fra produksjonen. En ulempe med hydrogen er at det er mindre energieffektivt enn å bruke elektrisitet direkte som energibærer.

Per i dag genererer produksjonen av en elbil større klimagassutslipp enn produksjonen av en tilsvarende bensin- eller dieselbil. Dette skyldes i hovedsak at produksjonen av batteriene er mer energiintensiv. 

Flere studier har imidlertid kommet fram til at klimagassutslippene fra bilproduksjon utgjør en relativt lav andel av de samlede utslippene gjennom bilens livsløp. Mindre utslipp i bruksfasen vil raskt veie opp for utslippene i produksjonsfasen. Det er også grunn til å tro at produksjonen av elbiler blir betydelig mer effektiv og klimavennlig framover. Dette vil føre til lavere produksjonsutslipp. Mesteparten av utslippene fra produksjonen er relatert til forbruk av kraft. Utslipp fra kraftproduksjon vil imidlertid reduseres dersom det brukes mindre fossile energikilder i produksjonen av elektrisk kraft.

Klimafotavtrykket til biogass

Biogass som produseres i Norge i dag er basert på avfallsfraksjoner fra landbruk og produksjonsprosesser:

  • våtorganisk avfall
  • avløpsslam
  • husdyrgjødsel
  • fiskeslam
  • gass fra avfallsdeponier

Klimagassutslipp knyttet til produksjon av biogass telles først fra det punktet avfallet samles opp. Dette gjør at produksjon av biogass har et godt klimaregnskap. Bruk av biogass fra avfall bidrar til å redusere klimagassutslippene med 70-90 prosent gjennom livsløpet sammenlignet med fossilt drivstoff. Avfallsbasert biogass legger heller ikke direkte beslag på matjord, i motsetning til biodrivstoff basert på landbruksvekster.

Biogass består hovedsakelig av metan og CO2. For å kunne brukes i kjøretøy må biogassen foredles slik at det bare inneholder metan. Forbrenning av biogass vil frigjøre energi og omdanne metan til CO2. CO2 fra biomasse regnes som klimanøytral.

Klimafotavtrykket av flytende biodrivstoff

Oljer fra planter og avfall kan bli til biodiesel, mens sukker og stivelse kan omgjøres til bioetanol. De vanligste typene flytende biodrivstoff på det norske markedet er produsert av raps, sukkerroer, mais og soya.

Forbrenningsutslippene av CO2 fra planter er karbonnøytrale, men det vil være klimagassutslipp når råstoff konverteres til biodrivstoff og fra en eventuell transport mellom de ulike leddene i verdikjeden. Biodrivstoff basert på planter genererer også klimagassutslipp når de dyrkes. Utslippet av klimagasser over livsløpet til biodrivstoff kan reduseres ved å bruke

  • fornybar energi i produksjonen
  • råstoff som kommer fra avfall eller rester fra annen produksjon

Det er enighet i EU om at det er uheldig å øke bruken av matvekster som råstoff for biodrivstoff, og at en overgang til biodrivstoff basert på avfall og rester er ønskelig. Dette fordi produksjon av råstoff til biodrivstoff kan fortrenge matproduksjon, som så må flyttes til nye arealer. Hvis disse arealene har høyt karbonlager, som regnskog og torvmyr, øker klimagassutslippene.

Hva du bør tenke på når du skal kjøpe klimavennlige kjøretøy

Batterielektriske kjøretøy eller maskiner

  • Sørg for at det finnes tilstrekkelig med lademuligheter i området kjøretøyet/maskinen skal benyttes.

Hybridelektriske kjøretøy eller maskiner

  • Velg ladbare hybridkjøretøy- eller maskiner dersom det er tilgjengelig. De har lavere utslipp enn ikke-ladbare.
  • Sørg for tilstrekkelig med lademuligheter, slik at kjøretøyet eller maskinen i størst mulig grad kan drives av elektrisitet. Forbruket av drivstoff i reell kjøring kan avvike mye fra det forbruket produsenten har oppgitt, dersom det ikke lades tilstrekkelig.

Hydrogenkjøretøy

  • Undersøk om det er nødvendig å investere i en fyllestasjon for hydrogen. Det finnes få fyllestasjoner for hydrogen i dag. 
  • Velg hydrogen som er produsert ved elektrolyse av vann og ikke fra fossil naturgass.
  • Hydrogen vil trolig være en mer aktuell energibærer i tilfeller der det er krevende å få til batterielektrisk drift, for eksempel i tunge kjøretøy og fartøy som skal gå over store avstander.

Kjøretøy eller maskiner som går på biogass

  • Er biogass en tilgjengelig ressurs?
  • Hva er potensialet for å produsere biogass lokalt?
  • Hvis biogass brukes i kombinasjon med fossil naturgass, sørg for at andelen biogass er så høy som mulig. Fossil naturgass bør helst være en reserveløsning, eller brukes fram til produksjonen av biogass er på plass.

Kjøretøy eller maskiner som er drevet av biodiesel eller bioetanol

  • Prioriter biodiesel eller bioetanol på kjøretøy der nullutslippsløsninger ikke er tilgjengelig enda eller prioriter hybridkjøretøy med biodiesel eller bioetanol kombinert med elmotor. Det er begrenset tilgang på bærekraftig råstoff til produksjonen. 
  • Biodrivstoff basert på avfall og rester har høyest klimanytte. Biodrivstoff basert på vegetabilske oljer, spesielt palmeolje, er forbundet med høy risiko for indirekte arealbrukseffekter og dermed risiko for klimagassutslipp. 
  • Dersom valget står mellom biodiesel og bioetanol, bør du velge bioetanol, fordi risikoen for indirekte arealbrukseffekter er lavere.
  • Utslippene av partikler, NOx og andre helseskadelige stoffer vil ofte være like høye fra flytende biodrivstoff som fra diesel og bensin. Dette er først og fremst avhengig av motorteknologi. I tettbygde strøk, og særlig i områder som har problemer med luftkvaliteten, bør man derfor forsøke å velge andre løsninger enn flytende biodrivstoff. 
  • Still krav til leverandør om at biodrivstoffet oppfyller bærekraftkriteriene i produktforskriften og har lave livsløpsutslipp av klimagasser. 

 

Videre veiledning

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid