Energiproduksjon

Produsert kraft og varme i VA-sektoren kan benyttes til drift av egne anlegg, selges til nærliggende brukere som fjernvarme eller mates inn på offentlig nett. Dersom den produserte kraften erstatter bruk av fossilt brensler vil det gi reduserte utslipp av klimagasser. Avløpsslam kan utnyttes til å produsere biogass som kan benyttes som drivstoff eller til produksjon av elektrisk kraft og varme. Avløpsslam eller restproduktet etter biogassproduksjon, biorest, kan også benyttes som gjødsel i landbruket og dermed erstatte bruk av kunstgjødsel, som er energikrevende å produsere.

Aktuelle tiltak:

  • Utvinne varme- og kjøleenergi fra avløpsvann eller forbruksvann.
  • Innføre kraftproduksjon i vannforsyningen.
  • Utvinne biogass, fra avløpsslam, til å produsere elektrisk kraft, varme eller drivstoff.
  • Benytte slam eller biorest som jordforbedringsmiddel og gjødsel i landbruket.

Biogass og biorest fra avløpsslam

Avløpsrenseanleggene produserer store mengder avløpsslam. I anlegg som behandler slammet uten tilgang på oksygen dannes gassen metan. Denne kan tas ut og benyttes til oppvarming eller den kan oppgraderes og benyttes som drivstoff i kjøretøy. Restproduktet fra biogassproduksjon, biorest er en næringsrik masse som kan substituere bruk av kunstgjødsel i landbruket.

Avløpsslam benyttes også direkte som jordforbedringsmiddel eller gjødsel i landbruket og hagesektoren. Ved å redusere bruken av kunstgjødsel kan dette gi reduserte klimagassutslipp i jordbrukssektoren.

Produksjon av biogass reduserer mengden slam som skal transporteres bort fra renseanlegget, og kan dermed gi reduserte utslipp av klimagasser fra transport. Bruk av biogass som drivstoff erstatter bensin eller diesel, og bidrar til mindre utslipp fra kjøretøy.

For å kunne anvende avløpsslam eller biorest som gjødselprodukt, må den tilfredsstille kravene i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. 

Eksempler:

Videre veiledning:

Energieffektivisering

Energiforbruket i vann- og avløpssektoren er knyttet til pumpearbeid, drift av renseanlegg og oppvarming av bygninger. Energieffektivisering i bygninger og renseprosesser eller energiproduksjon internt, vil redusere behovet for kjøpt energi.

Aktuelle tiltak 

  • Innføre energiledelse og iverksette systematisk energiarbeid.
  • Registrere energiforbruk.
  • Optimalisere drift og vedlikehold.

Videre veiledning:

Lekkasjetetting og rehabilitering av rørnett

Store vannmengder lekker ut av rørene på veien fra vannkilden eller renseanlegget til forbrukerne i vannforsyningen. Ved å tette lekkasjer eller rehabilitere hele eller deler av rørnettet, vil mindre vann forsvinne. Dette vil redusere mengden vann som må renses og transporteres, og energibehovet vil blir redusert tilsvarende. Kjemikalieforbruket i renseanlegget vil også reduseres. Energi- og utslippseffekter av dette vil være avhengig av råvannskvalitet/vannkilde og renseprosess.

Fremmedvann kan også trenge inn i rørene som fører avløpsvann fra forbrukere til avløpsanleggene. Ved å unngå innblanding av vann som ikke skal renses, blir volumstrømmene mindre og renseprosessene kan drives mer effektivt, med lavere energiforbruk.

Aktuelle tiltak:

  • Full rehabilitering av rørnett
  • Tette lekkasjer på rørnett i vannforsyningen
  • Tette avløpsrør 

Eksempler: 

Videre veiledning:

 

Kommunen og fylkeskommunens virkemidler og handlingsrom

Kommunen:

De fleste større vannverk og avløpsrenseanlegg er eid av kommunen eller et interkommunalt selskap. Som eier kan kommunen utøve direkte politisk styring. I de tilfeller der anleggene drives av egne selskaper, interkommunale selskaper eller er eid av enkeltkommuner, kan beslutninger tas gjennom eierstyring.

Som grunn- og anleggseier har kommunen innflytelse over prosesser og slamkvaliteter og kan bidra til at slammet blir mest mulig attraktivt som jordforbedringsmiddel. Kommunen kan bruke slammet på egne grøntarealer og samordne sine disposisjoner med andre kommuner, slik at slam blir benyttet der det gir størst mulig positive effekter på regionalt nivå. På denne måten vil etterspørselen etter avløpsslam økes og bruken av torvabaserte produkter og kunstgjødsel reduseres. Som samfunnsutvikler kan kommunen også samarbeide med næringsliv, grunneiere og andre for å bidra til at slam blir brukt der det gir størst nytte – med minst mulig transport.

Kommunale VA-gebyrer kan benyttes til å dekke selvkost. Denne finansieringsformen gir kommunene økonomisk handlingsrom for de fleste aktuelle tiltak. Gebyrinntektene skal ikke overstige kommunens kostnader.

Fylkeskommunen:

Som regional vannmyndighet skal fylkeskommunene følge opp forskrift om rammer for vannforvaltning, og sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I dette arbeidet er landbruk, industrivirksomhet og andre virksomhetsområder viktige.

Som regional planmyndighet og samfunnsutvikler kan fylkeskommunen samordne kommunenes arbeid i VA-sektoren.  Fylkeskommunen kan også bidra til koordinering mellom kommunene og andre aktører i regionen, og bidra til utnyttelse av avløpsslam på andre virksomhetsområder, for eksempel bruk av biogass i kollektivtransporten. 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid