Det var et langsiktig mål som kom på plass i kommunens miljøplan for 2016‐2025. Vi har tatt en prat med Lillehammer kommune for å høre hva de har gjort så langt, og hva som er planene videre mot å nå nullutslippsmålet.

Marthe Torset er planrådgiver i Lillehammer kommune. Hun forteller at de med midler fra Klimasats i 2016 fikk gjennomført en mulighetsstudie for å se på hvordan kommunen på best mulig måte kan bidra til klimanøytral byutvikling. Rapporten «Nord mot null» ble utarbeidet av Sweco i tett samarbeid med kommunen. Rapporten var ferdig i slutten av 2017. Formålet med studiet var å finne ut om det er mulig å utvikle en klimanøytral bydel i Lillehammer. Bydel Nord er avsatt som transformasjonsområde i kommuneplanens arealdel og tiltenkt et spesielt klimafokus, sier Torset. I revisjon av kommuneplanen med kommunedelplan for Lillehammer by er dette videreført med bestemmelser og retningslinjer for å sikre bærekraftige løsninger.

100 forslag til tiltak

I rapporten «Nord mot null» fikk kommunen dokumentert hva som er mulig å gjennomføre av klimatiltak. Kommunen har fått nesten 100 forslag til utslippsreduserende tiltak innenfor energi, bygg og materialbruk, mobilitet og avfall og gjenvinning.

- Vi ser at vi på sikt kan man redusere utslipp betydelig, men det vil ta tid, og det er viktig med samlet innsats. Rapporten ga oss en oversikt over flere mulige tiltak som kan settes i verk. Vi ser at vi innenfor realistiske rammer, ved å kombinere ulike konsepter, kan komme nærme nullutslipp i Bydel Nord, men ikke helt i null, sier Torset.

Flere eiere skaper utfordringer

Bydel Nord er et område som i dag allerede har en del bebyggelse av ulik art, derfor står kommunen overfor andre utfordringer enn man ville hatt dersom man skulle bygge ut et helt nytt område uten noe bebyggelse eller infrastruktur.

- At området allerede er utbygd og ikke eies av kommunen gir noen ekstra utfordringer. Ikke alle har planer om å gjøre endringer i nærmeste fremtid, og det er viktig å sikre grunnlaget for eksisterende virksomheter og samtidig styre utviklingen i riktig retning. Vi har nå et godt grunnlag for arbeidet videre, men prosessen er på ingen måte over, sier Torset.

Det kan være utfordrende å jobbe med klimaarbeid når mange hensyn til tas samtidig.

- Det blir fort kostbart med høye klimakrav, og det kan være vanskelig å stille krav fordi man er redd for at utbyggere velger andre alternativer og forsvinner ut av kommunen. Derfor er det viktig å finne den riktige balansen som ivaretar alle hensyn på best mulig måte, sier Torset.

Nytt Klimasats-prosjekt på gang

Lillehammer kommune har nå søkt på ny og fått ytterligere støtte fra Klimasats. De skal nå utarbeide en reguleringsplan med bakgrunn i mulighetsstudiet. Bydel Nord i Lillehammer blir pilotområde for å teste ut reguleringsbestemmelser i praksis, og for å få svar på hvordan slike krav fungerer i dialog med grunneiere og utbyggere med konkrete utbyggingsprosjekter.

- Dette er et nødvendig steg for å sette den kunnskap vi har tilegnet oss ut i live. Det hjelper lite med en rapport full av tiltak om den bare blir liggende i skuffen. Vi skal nå velge hvilke tiltak og krav vi skal satse på, og innarbeide disse i reguleringsplanen. Noen krav er allerede tatt inn i revisjon av kommuneplanen før reguleringsplanen er på plass. Kommunen vil også jobbe med løsninger som gjør det mulig og attraktivt for utbyggere å bygge ut klimavennlig i tråd med planen, sier Torset.

Kommunen en av mange aktører

Kommuner har en sentral rolle i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser, men flere må bidra.

- Det vil være av avgjørende betydning at både private aktører, myndigheter og innbyggere drar lasset sammen og bidrar aktivt i dugnaden, sier Torset.

En reguleringsplan for Bydel Nord med høyt klimafokus vil gi føringer for hvordan kommunen på sikt gjennomfører all areal‐ og transportplanlegging.

- Det finnes ikke sterke nasjonale føringer eller tydelig krav som vi kunne støttet oss på i dette arbeidet. Derfor må vi stake ut veien videre selv, sier Torset.

Miljødirektoratet har prioritert å støtte planarbeider med stort potensiale for klimagassreduksjon gjennom god arealplanlegging. Det vektlegges også at det tas klimahensyn utover det en kan forvente av vanlig, god arealplanlegging. Formålet er at midlene skal brukes på prosjekter som igangsetter klimatiltak som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Relevante dokumenter

Relevante lenker