Regjeringen har foreslått å sette av omlag 180 millioner kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2020. Det er også foreslått å sette av 77 millioner kroner for å øke bruken av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.

Søknadsfrist: 

Søknadsfristen er 15. februar 2020, kl 24.00

Hvem kan søke?

Kommuner, fylkeskommuner, og kommunale foretak organisert etter kommuneloven kapittel 11, kan søke om midler. De kan søke sammen eller hver for seg.

Kommunen kan søke støtte til tiltak som gjennomføres og finansieres sammen med kommunale AS, IKS, næringsliv, organisasjoner og private. Kommunen må være en aktiv deltaker i samarbeidet og legge vesentlig arbeidsinnsats eller finansiering i prosjektet. Vær oppmerksom på at regelverket for statsstøtte setter en del begrensninger.  Dette kan gi lengre saksbehandlingstid og behov for ekstra dokumentasjon.

Endringer og presiseringer i 2020

Hvilke tiltak kan få støtte?

Les mer om de ulike typene tiltak som støttes av Klimasats:

*Minste søkesum for støtte til hurtigbåter framgår ikke i utlysningen for hurtigbåt. Miljødirektoratet vil derfor også vurdere søknader med lavere søkesum enn 2 millioner kroner.

Utenfor ordningen

Det gis ikke støtte til energieffektivisering, karbonfangst, klimatilpasning, forskningsprosjekter og utvikling av ny teknologi gjennom denne ordningen. Det gis heller ikke tilskudd til støtteordninger og tilskuddsordninger i regi av kommune eller fylkeskommune.

Tildelingskriterier

Tildelingskriteriene stiller krav som må oppfylles for at søknadene skal bli vurdert.

  • Tiltak det søkes støtte til skal bidra til reduserte klimagassutslipp, omstilling til lavutslippssamfunnet eller begge deler.
  • Søknaden skal være politisk forankret i kommunen. Nivået for politisk forankring er opp til kommunen. Mange tiltak vil allerede være forankret i kommunens klima- og energiplan.
  • Midlene skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres. Allerede fullfinansierte tiltak kan ikke få støtte. Tiltak uten ambisjoner utover det som kreves i lov og forskrift får heller ikke støtte, for eksempel å utfase oljefyring.
  • Kommunen må ha en egeninnsats. Tildelt støtte kan kun dekke deler av finansieringen. Det må foreligge finansieringsplan som viser hvordan kostnadene til investering og drift planlegges dekket.

Mer om politisk forankring og egenandel

Kommunen kan søke uten å ha budsjettvedtak om egeninnsats på plass, siden svaret på søknaden ofte vil være avgjørende for om kommunen bevilger midler til tiltaket. Det er altså ønsket om å søke som må ha en politisk forankring. Eventuelle midler tildeles med forbehold om at kommunen bevilger sin andel.

Egenandelen kan finansieres med kommunens egne midler eller låneopptak. Kommunens egeninnsats trenger imidlertid ikke bare være direkte finansiering av tiltak, men kan være koordinering, tilrettelegging og administrasjon som må til for å gjennomføre tiltaket. Andre, for eksempel næringsliv, IKS eller kommunalt AS, fylkeskommune, interreg-samarbeid eller organisasjon kan bidra til den direkte finansieringen. For at næringsliv kan bidra med finansiering er det en forutsetning at et Klimasats-tilskudd ikke strider mot regelverk om statsstøtte.

Dersom andre statlige midler, inkludert midler fra fylkesmannen, bidrar til finansieringen vil vi vurdere den totale statlige andelen i tiltaket. Målet er å bruke statlige midler på best mulig måte.

Egenandelen kan ikke finansieres ved bompenger, fordi disse midlene allerede inngår som del av en avtalt ordning om finansiering av veg og kollektivtiltak.

Prioriteringskriterer

Søknader som framstår som realistiske med hensyn til budsjett og gjennomføringsplan, prioriteres i konkurranse med øvrige søknader.

Ved prioritering av søknader legger Miljødirektoratet særlig vekt på følgende:

  • Potensial for utslippsreduksjon. Estimert kostnadseffektivitet der det er mulig å kvantifisere eller som på annen måte gjør det sannsynlig å redusere utslipp.
  • Grad av innovasjon i omstilling til lavutslippssamfunnet.
  • Overføringsverdi/eksempelverdi/spredingspotensial.
  • Andre effekter av tiltaket, positive og negative, tillegges noe vekt.

Prioriteringskriteriene gjelder ikke søknader om støtte til nettverk for kompetanseheving og erfaring. Her vil alle kommuner som oppfyller minimumskravene få støtte.

Avslag ved overlapp med andre støtteordninger

Dersom tiltaket med stor sannsynlighet kan få støtte fra andre statlige støtteordninger, får søker avslag eller et midlertidig svar på søknaden, med oppfordring om å søke riktig sted. Dette gjelder først og fremst prosjekter som kan søke støtte hos Enova.

Vær spesielt oppmerksom på Enovas tilbud dersom søknaden gjelder slike investeringer: Større kjøretøy, maskiner, båter, biogassanlegg, landstrøm, lading til kollektivtransport og særlig innovative bygg.

Miljødirektoratet kan innhente råd og informasjon før avgjørelse

Miljødirektoratet kan innhente informasjon som er nyttig for behandling av søknaden. Det kan for eksempel være informasjon fra Enova om tiltak som kan få Enova-støtte, eller informasjon om trafikktellinger fra Statens vegvesen.

Fylkesmannens miljøvernavdeling kan gi råd om behandling av søknaden. Fylkesmannen kan også gi utfyllende informasjon om tiltaket det søkes støtte til.

Miljødirektoratet avgjør hvilke søknader som innvilges, støttesum og krav til rapportering. Forvaltningslovens bestemmelser om klage gjelder ikke tilskudd til kommuner.

Hvordan søke?

Alle søknader fylles ut og sendes i elektronisk søknadssenter. Kommunen kan sende flere søknader, og flere kommuner kan søke sammen.

Elektronisk søknadssenter krever at du registrerer en bruker på vegne av kommunen. Du må verifisere din bruker ved hjelp av MinID, men det er likevel kommunen som er formell søker. Denne brukeren vil også få rapporteringsoppgaver dersom tiltaket mottar støtte.

 

 

Rapportering

All rapportering skjer i elektronisk søknadssenter. Logg inn med samme bruker som sendte søknaden.

Rapporteringskravet er tilpasset det enkelte tiltaket og er beskrevet i tilsagnsbrevet.

Formålet med rapporteringen er å dokumentere aktiviteter, resultater og kostnader ved tiltakene og å samle erfaringer for spredning til andre som vil gjennomføre liknende tiltak.

Krav til rapportering av regnskap

Regnskap skal være bekreftet med signatur av økonomisjef, kommunerevisjon eller ekstern revisor. For tilskudd over kr 1 000 000 skal regnskap godkjennes av revisor. Det er ikke krav om en bestemt standard for revisorgodkjenning av regnskap.

Regnskapet skal vise:

  • Direkte kostnader fra regnskap fordelt på kontogruppe eller lignende.
  • Spesifiseres i antall timer per person og sats (inntil kr 600 per time fra og med 01.01.2019).
  • Totalkostnad
  • Eventuelt merkostnader for klimakrav

Totalkostnad
Klimasats dekker kun deler av kostnadene ved tiltaket. Derfor må totalkostnaden for prosjektet fremgå klart i regnskapet. Dersom de totale prosjektkostnadene blir lavere enn angitt i søknaden, dekker tilskuddet den prosentandelen som er oppgitt i tilsagnet. Dersom søker har fått en lavere sum enn søknaden, gjelder fortsatt kravet om egeninnsats.

Dekning av merkostnader
For prosjekter der tilskuddet dekker merkostnad ved å oppfylle klimakrav, må det komme tydelig fram hvordan merkostnaden er beregnet. For større prosjekter, som bygg og anleggsplasser, ønsker vi et detaljert regnskap over merkostnaden ved å velge klimavennlig. Vi ønsker ikke regnskap for hele prosjektet.

Dekning av merverdiavgift
Tilskudd kan kun dekke kostnader til moms i de tilfeller der kommunen ikke får momskompensasjon. Dersom utgiften ikke omfattes av moms-refusjon må dette beskrives tydelig i regnskapet.

Sensitiv informasjon, billag og timelister
Innholdet i søknad og rapport blir offentlig. Unngå derfor å legge ved sensitiv informasjon, som detaljerte timelister, tilbudsdokumenter eller kopi av bilag Referer heller til innholdet i rapporten. Husk samtidig at regnskapsbilagene skal oppbevares i minst 10 år, eller i henhold til regnskapsloven. De skal kunne fremlegges.

Sluttregnskap
Regnskapet skal dekke krav om sluttregnskap i bestemmelsene om økonomistyring i staten punkt 6.3.6.Det skal gi erfaringer om kostnader ved klimatiltak.

Utbetaling

Kommunene får som hovedregel utbetalt tilskuddet i etterkant av gjennomføring, på grunnlag av rapporter og bekreftet regnskap.

Søknadsarkiv

Se tidligere Klimasats-prosjekter

Her kan du søke i alle tidligere Klimasats-prosjekter som har fått støtte. Se søknader, tilsagn og annen informasjon, og søk på type tiltak, år og fylke.

Kontakt oss

Spørsmål og innspill til Klimasats-ordningen kan sendes til klimasats@miljodir.no

Du kan også ringe Kirvil Stoltenberg: 924 37 781 eller Ida Bjørkum: 995 01 787.