Regjeringen har foreslått 100 millioner kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2021.

Klimasatsmidlene som er øremerket til hurtigbåter: Det kommer egen utlysning.

Søknadsfrister i 2021 

Hovedsøknadsfrist er 15. februar, men for noen typer tiltak det er flere søknadsfrister:

15. februar:

  • Alle typer tiltak

15. mai, 15. august, 15. november:

  • Merkostnader for klimatiltak i konkrete anskaffelser
  • Tidlig kartlegging av klimatiltak i bygg og anlegg
  • Ladepunkter, kun for kommuner som har fått lite eller ingen støtte til dette tidligere

Formål

Tilskuddsordningen skal fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner. Ordningen skal bidra til at kommunen integrerer klimahensyn i sine aktiviteter ved å gi tilskudd til prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet. Videre skal ordningen bidra til at kommunen styrker rollen som samfunnsutvikler og pådriver som legger til rette for samarbeid på klimaområdet mellom ulike aktører.

Klimasats og korona

Vi har forståelse for at det kan oppstå forsinkelser i gjennomføringen av Klimasats-prosjekter grunnet koronapandemien. Av hensyn til klimaeffekten og utbetalingstakten er det likevel viktig at prosjektene gjennomføres som planlagt så langt det lar seg gjøre.

Hvis kommunen likevel ikke kan rapportere innen de fastsatte fristene, ta kontakt med Miljødirektoratet på klimasats@miljodir.no.

Ny søker? Kom i gang med Klimasats!

Har dere ikke søkt støtte fra Klimasats tidligere? Her har vi samlet en oversikt over hvilke tiltak det er enkelt å søke støtte til. Flere kommuner har erfart at dette kan være gode tiltak for å komme i gang med klimaarbeidet i kommunen.

  • Støtte til ladepunkter for kommunale tjenestebiler
  • Støtte til forprosjekter
  • Støtte til kartlegging av mulige klimatiltak i bygg og anlegg
  • Støtte til nettverk mellom kommuner

Les mer om disse tiltakene under Utvalgte tiltakstyper lenger ned på siden.

Hvem kan søke?

  • Kommuner
  • Fylkeskommuner
  • Longyearbyen lokalstyre
  • Foretak organisert etter kommuneloven kapittel 9

Flere søkere kan sende inn søknad sammen.

NB! I den videre teksten omfatter begrepet kommune alle disse ulike søkerne.

Endringer og presiseringer i 2021

Hva kan kommunen søke støtte til?

Kommunene har viktige virkemidler og handlingsrom til å gjennomføre klimatiltak i egen drift, gjennom myndighetsutøvelse, tjenesteyting, innkjøp og eierskap, og i ulike former for samfunnsutvikling. Kommunen kan påvirke direkte og indirekte klimagassutslipp ved å legge til rette for at innbyggere og næringsliv kan redusere sine utslipp. Kommunen kan søke støtte til svært mange ulike tiltak.

Støtten skal bidra til å redusere klimagassutslipp fra ulike kilder kommunen kan påvirke, for eksempel transportsektoren, byggsektoren, matsvinn og klimavennlig mat, anskaffelser, landbruk, vann og avløp, avfallsbehandling og løsninger som fremmer en sirkulærøkonomi.

Klimakur 2030 - Kommunenes roller og handlingsrom i kommunekapittelet

I Klimakur 2030 ble det utredet tiltak som kan halvere utslipp av ikke-kvotepliktige klimagasser i Norge. Et eget kapittel beskriver kommunenes rolle i å kutte utslipp. En tabell sist i kapitlet viser hvilke virkemidler kommunene har i dag, og som kan benyttes i større grad for å utløse klimakutt. Oversikten kan inspirere til gode lokale klimatiltak.

Se alle Klimasats-prosjekter

Her kan dere søke i alle prosjekter som har fått Klimasats-støtte. Se søknader, tilsagn og annen informasjon, og søk på type tiltak, år og fylke.

Generell Klimasats-søknad

Kommunen kan søke støtte til svært mange ulike tiltak i en rekke ulike sektorer og i en rekke ulike roller. Fortell oss hva prosjektet går ut på, hvilken klimaeffekt dere vil oppnå, hvordan dere vil jobbe og hva dere trenger penger til. Send gjerne søknader om de nye og uprøvde klimatiltakene.

Dersom tiltaket ikke er nærmere beskrevet lenger ned, gjelder dette for Klimasats-søknader generelt:

Støttesum

  • Inntil 50 prosent av kommunens kostnader for klimatiltaket.
  • Største søknadssum er 7,5 millioner kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

Obs! En rekke tiltak er nærmere beskrevet nedenfor.

 

Det er også flere ting som ikke støttes, se spesifisering under de enkelttiltakene som er beskrevet nærmere lenger ned på siden.

  • Utarbeidelse av klima- og energiplan og handlingsplan til denne
  • Utarbeidelse av klimaregnskap og klimabudsjett
  • Generell miljøsertifisering av etater og virksomheter
  • Tiltak som følger direkte av lov, forskrift eller tillatelse. For eksempel utfasing av mineralolje til oppvarming av bygninger, eller deponitiltak som må gjennomføres som del av utslippstillatelsen.
  • Tilskudd til støtteordninger og tilskuddsordninger i regi av kommune eller fylkeskommune
  • Energieffektivisering
  • Solceller, og energiproduksjon som ikke har en direkte klimagassreduserende effekt.
  • Karbonfangst (CCS)
  • Forskningsprosjekter og utvikling av ny teknologi. Prosjektene kan imidlertid inngå i forskningsprosjekter.
  • Driftsutgifter etter etablering av tiltak. Helt unntaksvis kan støtten dekke driftskostnader i en etableringsperiode.
  • Omstillingstiltak som ikke samtidig er kombinert med konkrete klimagassreduserende tiltak.
  • Generelle holdningskampanjer eller informasjonskampanjer som ikke er kombinert med konkret klimagassreduserende tiltak.
  • Klimatilpasning. Se egen støtteordning til dette: Tilskudd til klimatilpasning

Utvalgte tiltakstyper

Nedenfor finner du detaljert veiledning til en del vanlige tiltak, blant annet om:

  • Største og minste søkdnadssum
  • Eksempler på hva som støtte og hva som ikke støttes
  • Greit å vite om søknaden, vurderinger, og vilkår for eventuell støtte

I rollen som samfunnsutvikler, pådriver og tilrettelegger kan kommunen samarbeide med eksterne aktører om viktige klimatiltak. Når kommunen mobiliserer næringsliv, innbyggere eller organisasjoner til betydelig innsats i et prosjekt, kan kommunen få støtte til en større andel – inntil 75 prosent - av kommunens kostnader i prosjektet.

Støttesum

Inntil 75 prosent av kommunes kostnader. Dette gjelder prosjekter der kommunen mobiliserer betydelige eksterne ressurser slik at disse dekker en vesentlig del av prosjektets kostnader. Klimasatsmidler kan uansett ikke dekke mer enn 50% av prosjektets totale kostnader.

  • Største søknadssum er 7,5 millioner kroner
  • Minste søknadssum er 150 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 50 000 kroner, og ekstern innsats må tilsvare minst 100 000 kr.

Eksempler på fordeling av finansiering

Støttes ikke

Se under "generell klimasatssøknad"

Greit å vite

I søknaden må kommunen gjøre rede for innsatsen fra andre aktører, og hvordan denne verdsettes i prosjektet. Hvem skal bidra med hva, og hvilke timesatser legges til grunn? Innsats fra næringslivet kan ikke verdsettes høyere enn det som er alminnelig i bransjen. Dugnadspreget innsats kan verdsettes med maksimalt kr 300 per time. Deltakelse på seminarer kan normalt ikke verdsettes. Deltakelse i arbeidsmøter og kurs av avgjørende betydning for å oppnå ønsket klimagassreduksjon kan verdsettes.

Miljødirektoratet vil gjøre en vurdering av sammensetningen av det eksterne bidraget i prosjektet, og vi presiserer at det ikke er en automatikk i at støtteintensiteten er 75% av kommunens kostnader i alle prosjekter der kommunen samarbeider med andre.

Det eksisterer ikke et eget valg for tiltakstypen "klimatiltak i samarbeid med andre aktører" i søknadsskjemaet. Spørsmål om denne type samarbeid kommer opp i søknadsskjema om du velger tiltakstype merkostnader, klimavennlige bygg og anlegg, kartlegge mulige klimatiltak, transporttiltak eller forprosjekt.

Klimavennlig areal- og transportplanlegging skal bidra til framtidsrettet, klimavennlig arealbruk og transport.

Klimavennlig arealbruk og transport innebærer blant annet å ta vare på karbonrike arealer, redusere transportbehovet og legge til rette for at en økt andel av reisene gjøres utslippsfritt.

Støtte skal bidra til ytterligere styrking av klimahensyn i planleggingen utover det kommunen ellers vil gjennomføre. Støtten skal bidra til et godt beslutningsgrunnlag og økt kompetanse om reduserte utslipp gjennom arealplanlegging i kommunen. Ved å selv opparbeide ekstraordinær klimakompetanse eller trekke inn klimafaglig bistand, kan planarbeidet få et ekstra klimaløft utover ordinær areal- og transportplanlegging.

Løsningene som utarbeides kan være på reguleringsplan-, kommune(del)- eller regionnivå.

Støttesum

Inntil 50 prosent av totalkostnadene for den ekstra klimainnsatsen i planarbeidet. Støtten dekker altså deler av det klimaarbeidet som kommer i tillegg til vanlig, god arealplanlegging.

  • Største søknadssum er 1,5 millioner kroner.
  • Minste søknadssum er 150 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 150 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Ivareta karbonrike arealer gjennom arealplanlegging.
  • Dekke lønn til ekstra kommunal eller regional prosjektmedarbeider som jobber spesielt for å redusere klimagassutslipp gjennom arealplaner, eller leie inn klimafaglig plankompetanse.
  • Konkretisere særlig klimavennlige mulighetsstudier/planvisjoner eller konkrete løsninger for byområder eller tettsteder.
  • Utrede konkrete plangrep og forslag for å redusere klimagassutslipp fra utbygging, transport og bruk i et planområde.
  • Planlegge og utrede løsninger for utslippsfri varetransport.
  • Sette av arealer til energiløsninger.
  • Utrede klimatiltakenes virkninger på andre miljøområder, herunder naturmangfold og økosystemtjenester.
  • Styrke den klimafaglige konsekvensutredningen og bidra til gode klimaløsninger i kommunale og private arealplanforslag.

Støttes ikke

  • Ordinær arealplanlegging som også tar hensyn til klima i tråd med pbl § 3-1 punkt g.
  • Klimatilpasning
  • Deltakelse på lengre kursopplegg og utdanning.

Greit å vite

  • Det er en fordel om kommuner samarbeider om klimavennlige areal- og transportløsninger når det vil gi økt klimagevinst.
  • Kommunen bør organisere arbeidet slik at den sitter igjen med økt kompetanse om klimagassreduksjon gjennom arealplanlegging. Formålet er at kompetansen benyttes i senere planarbeider.
  • Prosjekter som har som mål at kommunen bygger ut mindre karbonrike areal vil prioriteres.
  • Tilsagn vil ha følgende vilkår: Resultatet av arbeidet skal være offentlig tilgjengelig på en slik måte at andre lett kan dra nytte av arbeidet. Det gjelder for eksempel mulighetsstudier/planvisjoner, analyser, strategier, planer og konsekvensutredninger som utarbeides med støtte.
  • I prosjekter for å ivareta karbonrike arealer skal Miljødirektoratets og Nibios verktøy benyttes som kunnskapsgrunnlag.

Kommunen kan søke støtte til systematisk arbeid med klimakrav i offentlige anskaffelser. Prosjekter som støttes skal føre til at kommunen etterspør og krever klimavennlige løsninger systematisk og målrettet i alle eller mange av sine anskaffelser.

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av totalkostnaden.
  • Største søknadssum er 2 millioner kroner.
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Økt administrativ og faglig kapasitet for eksempel i form av personressurser.
  • Strategisk arbeid i form av dialogkonferanser med næringslivet.
  • Spesifikke kartlegginger knyttet til konkrete innkjøp.

Støttes ikke

  • Søknader for utvikling av prioriteringsverktøy, slik som klimaspend-analyser og lignende. En klimaspendsanalyse gir indikasjoner på omtrentlige klimaeffekter som innkjøp innen utvalgte innkjøpskategorier kan ha.
  • Rene kompetansetiltak som ikke knyttes opp til konkrete anskaffelser.

Greit å vite

  • Søknaden må vise tydelig hvilken klimaeffekt som skal oppnås. For eksempel ved å vise hva og hvor mye som kjøpes i dag, hvor kommunen vil stille mer ambisiøse klimakrav, og hvilken klimaeffekt det vil ha.
  • Kommunen må beskrive hvordan de vil sikre at arbeidet videreføres etter at støtten opphører, slik at systematisk arbeid med kompetanse og rutiner får langvarig effekt.
  • Vi vil fortrinnsvis støtte prosjekter hvor flere kommuner samarbeider.
  • Vi oppfordrer søkere til å sjekke om fylkeskommunen har nettverk eller annen støtte for grønne anskaffelser, og om prosjektet i så fall kan inngå i en regional sammenheng. Dette kan bidra til større spredning og legge til rette for mer utveksling av erfaringer.
  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) ved avdeling for offentlige anskaffelser kan veilede og svare på spørsmål fra de som vurdere å søke støtte til systematisk arbeid med klimavennlige anskaffelser.

Anskaffelser med høye klimaambisjoner kan ha merkostnader sammenlignet med ordinære anskaffelser. Dette gjelder spesielt når klimaløsningene skal utvikles eller er nye i markedet. Kommunene kan søke støtte til merkostnader for klimavennlige løsninger.

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av kommunens merkostnader for de klimavennlige alternativene.
  • Største søknadssum 7,5 millioner kroner.
  • Minste søknadssum 150 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 50 000 kroner.

Eksempler på eventuelle merkostnader som kan støttes

  • Utslippsfrie og biogassbaserte løsninger i tjenestekjøp, for eksempel på bygge- og anleggsplasser, transporttjenester inkludert kollektivtjenester.
  • Gjenbruk og sirkulære løsninger med dokumentert klimaeffekt:
  • Merkostnad ved innkjøp av nullutslippskjøretøy/-fartøy for kollektivtransport.

Støttes ikke

  • Energieffektivisering
  • Solceller
  • Biodiesel
  • Personbiler og varebiler

Greit å vite

Følgende må komme tydelig fram i søknaden:

  • Klimaeffekten av anskaffelsen sammenlignet med alternativet for den aktuelle investeringen.
  • Grunnkostnadene og merkostnaden sammenlignet med alternativet.
  • Forventet levetid for investeringen, både teknisk og økonomisk.
  • Endrede driftsutgifter som følge av investeringen, eks spart drivstoff, sparte utgifter, endret tidsbruk.

Støttesum

Inntil 40 prosent av merkostnaden regnet slik Enova regner merkostnader. Støtteandelen harmoniseres med Enovas satser.

  • Største søkesum 7,5 millioner kroner.
  • Minste søkesum 80 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 120 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Maskiner og kjøretøy, for eksempel lastebiler, som faller utenfor Enovas ordninger fordi de er for små eller uvanlige.
  • Tilhørende ladepunkt for elektriske maskiner og kjøretøy det søkes støtte til.

Støttes ikke

  • Elektriske personbiler
  • Elektriske varebiler
  • Maskiner og kjøretøy som faller inn under Enovas programmer

Greit å vite

  • Følgende må komme tydelig fram i søknaden:
  • Klimaeffekten sammenlignet med alternativet for den aktuelle investeringen.
  • Grunnkostnadene og merkostnaden sammenlignet med alternativet for den aktuelle investeringen.
  • Forventet levetid for investeringen, både teknisk og økonomisk.
  • Endrede driftsutgifter som følge av investeringen, eks spart drivstoff, sparte utgifter, endret tidsbruk.

For å regne ut merkostnader vil vi benytte samme metoder som Enova, slik at støtteandelen er uavhengig av ordning.

Potensialet for å kutte klimagassutslipp og realisere lavutslippssamfunnet er betydelig i bygge- og anleggssektoren. Klimagassreduserende tiltak bør ha fokus både i oppføring og drift.

Vi oppfordrer kommunene spesielt til å tenke på:

  • rehabilitering som alternativ til å rive og bygge nytt
  • gjenbruk av bygg og byggematerialer som bidrar til sirkulær økonomi med klimaeffekt
  • klimavennlig materialbruk som går vesentlig utover dagens praksis
  • effektiv arealbruk og sambruk, slik at det bygges mindre areal
  • fleksibilitet, slik at bygg kan endres med endret behov, for forlenget levetid
  • utslippsfrie bygge- og anleggsplasser

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av kommunens merkostnader for de klimavennlige alternativene.
  • Største søknadssum 3 millioner for bygg, 7,5 millioner for anlegg.
  • Minste søknadssum 300 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 100 000 kroner.

Støttes ikke

Støtte til løsninger vi har støttet mye av tidligere, trappes ned. Vi vil for eksempel ikke prioritere å støtte bruk av massivtre og lavkarbonbetong i kommunale bygg, med mindre det er lagt opp til nye og innovative klimaløsninger betydelig ut over dagens praksis.

Vi støtter heller ikke merkostnader for biodiesel på bygge- og anleggsplass.

Greit å vite

  • Kommuner som søker støtte til klimavennlige bygg må vise at de har høye ambisjoner. Det innebærer å ta i bruk klimavennlige løsninger som er betydelig mer ambisiøse enn dagens krav og praksis, og gir vesentlige muligheter for utslippskutt.
  • Byggeprosjektene må være helhetlige ved å ta i bruk klimavennlige løsninger innenfor flere områder eller i flere deler av byggeprosessen, for eksempel både i valg av byggematerialer, tekniske systemer, energiløsninger og transport knyttet til bygget, ved oppføring og i drift. Det er en forutsetning at de helhetlige klimaløsningene realiseres selv om Klimasats-støtte bare kan dekke noen av klimaløsningene. For eksempel støtter Klimasats normalt ikke energitiltak i bygg, selv om gode energiløsninger teller positivt i vurdering av søknaden.
  • Det er krav om utarbeidelse av klimagassregnskap i tråd med norsk standard for klimagassregnskap for bygninger (NS3720) for de bygg-prosjektene som får støtte fra Klimasats.

Kommunene oppfordres til å kartlegge muligheter for å redusere utslipp knyttet til alle typer bygge- og anleggsprosjekter, tidlig i prosessen. Ved å identifisere alternativer, mulige klimagassreduksjoner og eventuelle ekstra kostnader tidlig, kan kommunen ofte bygge mer klimavennlig for lavere kostnad.

Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i konkrete bygge- og anleggsprosjekter skal gi et godt grunnlag for å ta en avgjørelse om klimavennlige anskaffelser.

Vi oppfordrer til å kartlegge muligheter for å redusere utslipp knyttet til både bygg og anlegg, for eksempel veiarbeid, vann og avløp, park og utendørs idrettsanlegg.

Kartleggingen må omfatte flere tema. Det kan for eksempel være materialbruk, gjenbruk, arealeffektivitet, energiløsninger, tiltak på anleggsplassen, transport i byggefasen og driftsfasen.

Støttesum

  • Inntil 75 prosent av kommunens kostnader til kartleggingen
  • Største søknadssum er 350 000 kroner
  • Minste søknadssum er 150 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 50 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

Kartlegging av muligheter, klimaeffekt, kostnader og eventuelle andre konsekvenser av flere ulike klimaløsninger, for eksempel:

  • Ombygging og gjenbruk
  • Materialvalg
  • Energiløsninger
  • Yransport
  • Tiltak på byggeplassen
  • Muligheter for kompakte løsninger på mindre areal og med fleksibilitet for lang levetid
  • Tilrettelegging for klimavennlig transport til og fra bygget

Støttes ikke

  • Generell kartlegging av muligheter som ikke er knyttet til et konkret bygg eller anlegg/bygg- eller anleggsportefølje.
  • Kartlegging som kun skal se på eller få typer tiltak.

Greit å vite

Støtte til tidlig kartlegging vil vanligvis gis med følgende vilkår i tilsagnet:

  • Tidlig kartlegging av mulige klimatiltak i bygg og anlegg skal være knyttet til et konkret bygg eller anlegg som skal planlegges eller er under planlegging.
  • Kartleggingen skal vurdere mulige klimatiltak innen flere tema.
  • Klimaeffekten av ulike mulige klimatiltak for det konkrete bygget eller anlegget, skal beregnes i tonn CO2-ekvivalenter.
  • Eventuelle merkostnader eller besparelser forbundet med klimatiltakene skal estimeres.
  • Andre positive eller negative effekter med klimatiltakene skal vurderes.  
  • Den ferdige kartleggingen skal sammenstilles til et beslutningsgrunnlag for kommunen.
  • Beslutningsgrunnlaget skal sendes til Miljødirektoratet sammen med rapporteringen for tilsagnet, og blir gjort offentlig tilgjengelig slik at andre lett kan dra nytte av arbeidet. 

Støtte til klimavennlig transport skal bidra til å redusere transportbehovet og redusere klimagassutslipp fra transportsektoren. Det er en fordel om tiltaket er del av en pakke.

Støttesum

  • Inntil 50 prosent av kommunens kostnader for klimatiltaket
  • Største søknadssum er 7,5 millioner kroner
  • Minste søknadssum er 200 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 200 000 kroner.

Eksempler på tiltak som kan få støtte

  • Logistikktiltak for varedistribusjon.
  • Øke fremkommeligheten for kollektivtransport eller gjøre det mer attraktivt å velge kollektivt på andre måter.
  • Bygge ut ladepunkter eller annen infrastruktur til maskiner og større kjøretøy i kommunal drift, og til drosjer, varetransport og anleggsmaskiner.
  • Rådgiving til borettslag og sameier om hvordan gå fram og hvordan fordele utgifter til ladeinfrastruktur.
  • Kommunens bidrag i konkrete, større, ekstraordinære investeringer for å etablere ladeinfrastruktur for beboere i borettslag og sameier. Eksempler kan være å grave kabler under vei, fremføre mer strøm eller andre unormalt store investeringer som hindrer etablering av ladeinfrastruktur, og der kommunen vil bidra til å bygge ned disse barrierene.
  • Bygge fyllestasjon for biogass til kollektivtransport, når fylkeskommunen vil stille krav i anbud.
  • Redusere utslipp fra sjøtransport. Vær obs på at kommunes havnevirksomhet ofte er økonomisk virksomhet, og støtte kan være statsstøtte. Slike tiltak vil vanligvis ikke få støtte.

Støttes ikke

  • Tilrettelegging og bruk av flytende biodrivstoff, altså fossilfri diesel og bensin.
  • Store kjøretøy eller flåter av kjøretøy, samt endel store, alminnelige maskiner som faser ut minst 10 000 liter diesel per år. Kommunen kan søke Enova.
  • Elektriske varebiler inkludert ladepunkt. Kommunen kan søke Enovas nullutslippsfond.
  • Hydrogenstasjoner og offentlig tilgjengelig hurtiglading. Kommunen kan søke Enova.
  • Innkjøp av el- og hybridbiler i personbilklassen.
  • Reduserte billettpriser i kollektivtrafikk.
  • Ladepunkt til ansatte og allmenheten. Krav til normallading på plasser med vilkårsparkering er dekket av krav i parkeringsforskriften § 35.
  • Elsykler til bruk i kommunal tjeneste og elsykler til utlåns- og prøveordninger.
  • Grunnleggende infrastruktur for sykkel og gange, som sykkelparkering, sykkelhotell, gang- og sykkelveier, bruer og lignende fysisk tilrettelegging. 
  • Testing av førerløse busser.
  • Kombinasjonen fyllestasjoner for biogass og store kjøretøy som bruker biogass. Kommunen kan søke Enova. Enova gir imidlertid ikke støtte til (fylkes)kommuner som ønsker å stille krav om biogass i innkjøp. Avklar med Enova før eventuelle søknad om Klimasats-midler til investering i biogasskjøretøy og fyllestasjoner i fylkeskommunal regi.

Greit å vite

Bompenger kan ikke inngå i egenandelen siden disse midlene allerede inngår som del av en avtalt ordning om finansiering av veg og kollektivtiltak.

Elbiler som erstatter fossile biler i tjeneste, vil bidra til umiddelbare utslippskutt.

Bare kommuner som har få eller ingen elbiler blant sine tjenestebiler kan få tilskudd til ladepunkter for tjenestebiler. I prosjektlisten til Miljødirektoratet er det oversikt over kommuner som har fått støtte til ladepunkter tidligere. Kommuner som har fått støtte til mer enn ti ladepunkt tidligere vil ikke bli prioritert for støtte til ladepunkter.

Støttesum

  • Ladepunkter til tjenestebiler kan støttes med inntil 50 prosent av kostnadene.
  • Høyeste støttebeløp er 20 000 kroner per punkt, inkludert graving, trafo, installasjon og utstyr. Ett ladepunkt betyr her lademulighet for ett kjøretøy.
  • Minste søknadssum er 100 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 100 000 kroner.

Tiltak som kan få støtte

Etablering av ladepunkter som fører til utskifting av fossile tjenestebiler til helelektriske biler innen utgangen av 2023, i kommuner som har få eller ingen elektriske tjenestebiler fra før.

Støttes ikke

  • Ladepunkter i kommuner som har fått støtte til 10 eller flere ladepunkter til tjenestebiler tidligere.

Greit å vite

Støtte til ladepunkter for tjenestebiler blir gitt med følgende vilkår i tilsagnet:

  • Miljødirektoratet forutsetter at kommunen erstatter minst ett fossilt kjøretøy med helelektrisk kjøretøy for hvert ladepunkt som støttes.
  • Etableringen av ladepunktene må skje innen oktober 2022.
  • Utskiftingen av minst ett kjøretøy per ladepunkt må skje innen utgangen av 2023.
  • Ladepunktene skal være "MODE 3 – TYPE 2".

2021 blir trolig siste år det er mulig å søke støtte til ladepunkter til tjenestebiler.

Søknadsskjema

Kommunen kan sende en forenklet søknad om støtte til ladepunkter til kommunens biler. Oppgi antall ladepunkter som skal etableres, og når tilsvarende antall fossile kjøretøy skal skiftes ut.

Støtte til forprosjekter skal gå til å konkretisere og detaljplanlegge klimagassreduserende tiltak.

Støttesum

  • Inntil 50 prosent av totalkostnadene.
  • Største søknadssum er 350 000 kroner.
  • Minste søknadssum er 150 000 kroner.
  • Minste kommunale innsats må tilsvare 150 000 kroner.

Innhold i ferdig forprosjekt

Det ferdige forprosjektet bør inneholde følgende:

  • Beregninger av forventet klimagassreduksjon
  • Vurderinger av hva som må til for å måle effekten av tiltaket i etterkant
  • Detaljert gjennomføringsplan
  • Budsjett
  • Fnansieringsplan

Juridiske avklaringer kan også være del av prosjektet. Tiltaket som skal prosjekteres bør være realistisk å gjennomføre innen fem år. Avdekker forprosjektet at tiltaket ikke bør gjennomføres, må det begrunnes.

Støttes ikke

  • Utarbeidelse av kommunal plan om klima- og energi og tilhørende handlingsprogram.
  • Investering i tiltaket. Støtte til forprosjekter skal ikke gå til selve gjennomføringen av tiltaket.

Greit å vite

Støtte til forprosjekt vil ha følgende vilkår i tilsagnet: Ferdig forprosjekt skal være offentlig tilgjengelig på en slik måte at andre lett kan dra nytte av arbeidet.

Kommunene kan søke tilskudd til nettverk. Nettverkene skal bidra til kompetanseheving, erfaringsdeling og samarbeid om tiltak for å redusere klimagassutslipp og legge om til lavutslippssamfunnet.

Midlene kan gå til å styrke eksisterende nettverk, eller bidra til å etablere nye nettverk. Både politikere og administrasjon i kommuner og fylkeskommuner kan være deltakere. Nettverket bør samarbeide med andre relevante aktører etter behov. Nettverkene kan også arrangere aktiviteter for andre, som næringsliv og innbyggere.

Støttesum

  • Nettverket kan få 25 000 kroner i støtte per kommune som deltar.
  • Hver kommune kan utløse ett nettverkstilskudd.

Særskilte krav til nettverk

  • Nettverket må ha et tydelig mandat knyttet til klimagassreduksjon og en aktivitetsplan.
  • Nettverket må omfatte minst fire kommuner og/eller fylkeskommuner.
  • Deltakelse i nettverket må være tydelig forankret i politisk og/eller administrativ toppledelse hos hver deltakerkommune.
  • Nettverket må være brukerstyrt, og fange opp deltakernes behov.
  • Nettverket må ha et sekretariat som har ansvar for framdrift og kontinuitet.
  • Nettverket må minimum orientere, og gjerne samarbeide aktivt med statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) og fylkeskommunen.

Kravene fraviker de generelle tildelingskriteriene og prioriteringskriteriene for Klimasats-ordningen.

Greit å vite

  • Nettverket skal sende én felles søknad.
  • Hver kommune kan kun utløse støtte i ett nettverk, men kan delta i flere.
  • Dersom kommunen ved en feil har søkt støtte til deltakelse i flere nettverk avgjør Miljødirektoratet i hvilket nettverk kommunen utløser støtte.
  • Det må komme tydelig fram i søknaden at deltakerkommunene har sagt aktivt ja til å delta. Nettverket må dokumentere at hver kommune har forankret sin deltakelse hos politisk eller administrativ toppledelse. Nettverk som har dokumentert forankring av deltakelsen tidligere år kan vise til tidligere søknad.
  • Støtten utbetales til den kommunen som søker på vegne av nettverket.
  • Nettverk kan få støtte til arbeid som går over flere år, men må søke nettverksstøtte på nytt for hvert år. 
  • Rapport om aktiviteter og resultater fra foregående år må sendes inn før nettverket kan motta videre støtte.

Søknadsskjema

Hvert nettverk sender en søknad som er felles for alle deltakerne.

Kryss av for nettverk i søknadsskjemaet.

Tildelingskriterier

Tildelingskriteriene er krav som må oppfylles for at søknadene skal bli vurdert.

  • Tiltak det søkes støtte til skal bidra til reduserte klimagassutslipp, omstilling til lavutslippssamfunnet eller begge deler.
  • Tiltaket skal være politisk forankret i kommunen. Kommunen må sørge for at tiltaket det søkes støtte til har en solid forankring hos kommunepolitikerne. Forankringen kan være i vedtatt plan, tilhørende handlingsplan, økonomiplan eller enkeltvedtak i kommunestyret, formannskap eller politisk komité. Også forankring i andre politisk vedtatte styringsdokumenter, for eksempel klimabudsjett, godtas.
  • Tilskuddet skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres. Allerede fullfinansierte tiltak får ikke støtte. Tilsvarende gjelder tiltak som følger direkte av lov og forskrift.
  • Kommunen må bidra med egeninnsats. Tildelt støtte kan kun dekke deler av finansieringsbehovet. Det må foreligge finansieringsplan som viser hvordan kostnadene til investering og drift planlegges dekket.

For nettverk gjelder egne tildelingskriterier.

  • Kommunen kan søke uten å ha budsjettvedtak om egeninnsats på plass. Imidlertid må ønsket om å gjennomføre tiltaket ha en politisk forankring.
  • Midler tildeles under forutsetning av at kommunen bidrar med egeninnsats. Kommunen forplikter egeninnsatsen når den aksepterer eventuelt tilsagn om støtte.
  • Kommunen kan søke om støtte til tiltak som gjennomføres og finansieres sammen med andre, for eksempel kommunale AS, IKS (interkommunale selskap), næringsliv, organisasjoner eller private aktører.
  • Kun kommunens finansiering i form av penger eller arbeidstid, eller begge, teller som egenandel som kan utløse Klimasats-støtte til prosjektene. Tilsvarende gjelder ressurser fra IKS.
  • Arbeidstimer som allerede har utløst støtte gjennom andre ordninger kan ikke benyttes som egeninnsats.
  • Innsats i form av arbeidstimer eller finansiering fra eksterne, som organisasjoner, bedrifter eller frivillige, kan medføre at kommunen får en større andel støtte til kommunens kostnader i prosjektet. Ekstern innstas kan imidlertid ikke regnes inn i den kommunale egeninnsatsen. Denne endringen gjelder tilsagn som tildeles fra og med 2021. Tilsagn som er gitt tidligere til prosjekter der det er avtalt at ekstern innsats inngår som del av kommunens egeninnsats, står ved lag.
  • Kommunens egen arbeidstid kan godskrives med inntil kr 600 per time.
  • Dersom andre statlige midler, inkludert midler fra statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) bidrar til finansieringen, vil vi vurdere den totale statlige andelen i tiltaket.

Prioriteringskriterier

Søknader som framstår som realistiske i gjennomføringsplan og budsjett, prioriteres i konkurranse med øvrige søknader. Ved prioritering av søknader legger Miljødirektoratet særlig vekt på følgende:

I vår vurdering legger vi til grunn utslippseffekten målt i CO2-ekvivalenter, der det er mulig å kvantifisere. Ellers på annen måte sannsynliggjort utslippsreduksjon.

Miljødirektoratets regneark for å beregne klimaeffekt av lokale klimatiltak bør benyttes dersom de er egnet for tiltaket det søkes støtte til.

Vi legger vekt på potensialet for utslippsreduksjon på kort og lang sikt, effekten av andre virkemidler og potensialet for at kommunen kan utløse store effekter med det omsøkte prosjektet. Sentrale spørsmål er:

  • Er det mulig å kutte utslipp, og til hvilken kostnad?
  • Er andre virkemidler tilstrekkelig?
  • Kan kommunen gjøre en vesentlig forskjell?
  • Er prosjektet egnet for å bygge ned dagens barrierer?

Her vurderer vi blant annet på hvor bredt tiltaket virker: hvem er involvert i prosjektet? For eksempel flere deler av kommunens virksomhet, befolkning og næringsliv, regionalt samarbeid. Er riktige aktører med?

Videre vurderer vi i hvilken grad prosjektet fremmer nytenking, innovasjon og nye måter å gjennomføre klimatiltak på.

Vi vurderer også om tiltaket bidrar til integrering av klimaarbeidet på tvers i kommunens planer og systemer (institusjonalisering). I hvilken grad vil tiltaket integreres i kommunens virksomhet, og hvordan tiltaket vil bidra til varige og dype endring av rutiner og praksis i kommunen?

Vil prosjektet gi ny kunnskap og erfaringer som vil gjøre det lettere eller mer effektivt for andre kommuner å gjøre tilsvarende tiltak? Er lignende tiltak aktuelt for mange kommuner?

Kriterier som kan tillegges noe vekt:

  • Andre effekter av tiltaket, positive og negative.

  • Manglende gjennomføring og rapportering av tidligere Klimasats-prosjekter. Dette kan trekke ned.

Prioriteringskriteriene gjelder ikke søknader om støtte til nettverk. Her vil alle kommuner som oppfyller minimumskravene få støtte. 

For flere tiltak har vi beskrevet nærmere hva Miljødirektoratet vektlegger i søknadene. Les utlysningsteksten nøye før dere søker.  

Saksbehandling

Miljødirektoratet avgjør hvilke søknader som innvilges, støttesum og krav til rapportering.  

Forvaltningslovens bestemmelser om klage gjelder ikke tilskudd til kommuner. 

Vi tar sikte på å svare på søknadene som kommer inn til søknadsfristen 15. februar innen sommeren. Søknader til de andre fristene får svar innen ca fire uker.

Rapportering

Rapporteringskravene tilpasses det enkelte tiltaket og beskrives i tilsagnsbrevet.

Formålet med rapporteringen er å dokumentere aktiviteter, resultater, klimaeffekter og kostnader ved tiltakene. Gjennom rapporteringen innhentes også erfaringer som spres til andre som vil gjennomføre liknende tiltak.

All rapportering skjer i elektronisk søknadssenter. Logg inn med samme bruker som sendte søknaden.

Rapporten skal gi god informasjon om gjennomførte aktiviteter og hvilke resultater tiltaket:

  1. har gitt hittil,
  2. forventes å gi de neste tre årene, og
  3. forventes å gi på lengre sikt.

Søker skal så langt som mulig beregne utslippseffekten i tonn CO2-evivalenter for de samme tre tidspunktene. Hvilke forutsetninger og aktivitetsdata som er lagt til grunn for beregningen skal oppgis. Det kan for eksempel være antall liter diesel som er byttet ut, antall fossile kjøretøy som er erstattet, antall anskaffelser hvor det er stilt klimakrav med videre.

Miljødirektoratets regneark for å beregne klimaeffekt av lokale klimatiltak skal benyttes dersom de er egnet for tiltaket som rapporteres. Dersom tilgjengelige regneark ikke kan benyttes, bør årsaken forklares.

  • Regnskap skal være bekreftet med signatur av økonomisjef/økonomiansvarlig, kommunerevisjon eller ekstern revisor. 
  • For tilskudd over kr 1 000 000 skal sluttregnskap kontrolleres av revisor. Det er ikke krav om en bestemt standard for revisorgodkjenning av regnskap.

Regnskapet skal vise:

  • Direkte kostnader, hentet fra kommunens regnskap, fordelt på område/kontogruppe eller lignende.
  • Spesifisert merverdiavgift.
  • Arbeidstid, spesifiseres i antall timer per person og sats (inntil kr 600 per time fra og med 01.01.2019).
  • Totalkostnad, altså summen av direkte kostnader og eventuell arbeidstid som er del av prosjektet.
  • Eventuelt merkostnader for klimakrav

Veiledning til rapporteringsskjema 

Her finner dere alle spørsmål i rapportskjema. Det finnes ulike rapportskjema, avhengig av type prosjekt. 

NB! Dette gjelder rapporteringsskjema per 2020. Det vil bli gjort endringer i 2021 for å få inn bedre data om klimaeffekt.

Utbetaling

Kommunene får som hovedregel utbetalt tilskuddet i etterkant av gjennomføring, på grunnlag av rapporter og bekreftet regnskap. Som hovedregel skal prosjektene være gjennomført og støtten utbetalt senest to år etter året tilsagnet ble gitt.

Hvordan søke?

  • Alle søknader fylles ut og sendes i elektronisk søknadssenter.
  • Kommunen kan sende flere søknader, og flere kommuner kan søke sammen.
  • Elektronisk søknadssenter krever at du registrerer en bruker på vegne av kommunen. Du må verifisere din bruker ved hjelp av ID-porten, men det er likevel kommunen som er formell søker. Den samme brukeren vil også få rapporteringsoppgaver dersom tiltaket mottar støtte.
  • Når søker registrerer bruker i søknadssenteret er det lurt å endre e-postadressen til jobb-e-post for at beskjeder fra søknadssenteret skal sendes riktig. Denne endringen vil kun gjelde søknadssenteret, og endrer ikke dataene som er knyttet til deg i det nasjonale kontakt- og reservasjonsregisteret.

Kontakt oss

Spørsmål og innspill til Klimasats-ordningen kan sendes til klimasats@miljodir.no

Du kan også ringe Kirvil Stoltenberg: 92 43 77 81 eller Ida Bjørkum: 99 50 17 87.