Kystlynghei er treløse, beiteskapte heisamfunn, med lyng, gress, siv og starr - dominert av dvergbusker, hovedsaklig røsslyng. Kystlynghei holdes i hevd med brenning, beite, skogshogst og utmarksslått. Boreal hei er som en kystlynghei, men uten at brennes. Naturtypene er truet av opphørende hevd.

Kystlynghei er listet som EN i Norsk rødliste for naturtyper (2018).
Boreal hei er listet som VU i Norsk rødliste for naturtyper (2018).

Økosystemtjeneste

  • beite og areal for produksjon av honning
  • regulerende tjenester som: vannbalanse (hindrer flom), redusert brannfare (reduserer fare for brann ved god hevd) og karbonkretsløp

Klimakonsekvenser

Økte temperaturer

Økte temperaturer kan føre til to-tre måneder lenger vekstsesong og økt gjengroing. Endringer i naturtypen skyldes i hovedsak opphørt eller redusert hevd. Et varmere og våtere klima kan imidlertid fremskynde prosessene og føre til økt gjengroing.

Økt nedbør

Økt nedbør kan føre til en raskere gjengroing. Vegetasjonen som tåler fuktighet best vil øke i omfang og vil føre til redusert artsmangfold og bedre vilkår for varmekjære arter. Ekstremnedbør kan føre til utrasing av skog i bratt terreng, særlig plantet barskog. Åkre og åpne dyrkingsarealer er særlig utsatt. Naturtypen kan generelt bli mer utsatt for erosjon i episoder med mye nedbør.

Økte tine-/fryse episoder

Økte tine-/fryse episoder gir veksling mellom frost og mildvær om vinteren. Dette kan føre til tidligere blomstring og knoppsprett og vintergrønne planter kan få flere skader.

Tiltak

Under presenteres eksempler på noen mulige tiltak. Disse må veies opp mot andre hensyn, og listen er ikke uttømmende.