Semi-naturlig mark er alt landskap som er påvirket og formet av mennesker.

Natyrtypen er avhengig av aktiv, tradisjonell hevd, og omfatter parklandskap, fuktenger, naturbeitemark, erstatningsbiotop, hagemark, slåtte- og beitemyr, slåttemark, lauveng, tresatt kulturmark, høstingsskog og beiteskog. 24 prosent av truede arter finnes i kulturmark (rødliste 2015).

Økosystemtjeneste

  • matproduksjon
  • pollinering 
  • beiteressurs
  • rekreasjon

Klimakonsekvenser

Økte temperaturer

Økte temperaturer kan føre til to-tre måneder lenger vekstsesong og økt gjengroing. Endringer i semi-naturlig mark skyldes i hovedsak opphørt eller redusert hevd.

Et varmere og våtere klima kan imidlertid fremskynde prosessene og føre til økt gjengroing. Kulturlandskapets verdi som rekreasjonsområde reduseres ved gjengroing og det vil bli færre arter. Det innebærer også økt fare for brann og reduserte beitemuligheter.

Økt nedbør

Økt nedbør kan føre til en raskere gjengroing. Vegetasjonen som tåler fuktighet best vil øke i omfang og vil føre til redusert artsmangfold og bedre vilkår for varmekjære arter.

Ekstremnedbør kan føre til utrasing av skog i bratt terreng, særlig plantet barskog. Åkre og åpne dyrkingsarealer er særlig utsatt. Kulturlandskapet kan generelt bli mer utsatt for erosjon i episoder med mye nedbør.

Økte tine-/fryse episoder

Økte tine-/fryse episoder gir veksling mellom frost og mildvær om vinteren. Dette kan føre til tidligere blomstring og knoppsprett og vintergrønne planter kan få flere skader.

Avlinger kan dermed gå tapt ved frost på grunn av dårlig herding og gi inntektstap. Flere rødlistede arter holder til i kystlyngheiene som i seg selv er truet.

Tiltak

Under presenteres eksempler på noen mulige tiltak. Disse må veies opp mot andre hensyn, og listen er ikke uttømmende.