Opprettholde eller omgjøre vedtaket?

Underinstansen skal foreta de undersøkelsene klagen gir grunn til, og ta stilling til om vedtaket skal opprettholdes eller omgjøres. Det fremgår av forvaltningsloven § 33.

Krav til behandling av klagen

Underinstansen kan prøve vedtaket hvis det er grunn til det.  

  • Er alle fakta i saken kommet frem?
  • Er de utredet tilstrekkelig og riktig?
  • Er saken vurdert riktig ut fra fakta og regelverk?

 Nye undersøkelser kan legges til grunn for nye vurderinger.

Underinstansen skal så raskt som mulig varsle andre parter i saken, slik at de får mulighet til å uttale seg om klagen innen en frist. Dette står i forvaltningsloven § 33 tredje ledd.

Saksbehandlingen kan gjøres av de samme personene som var med på å forberede eller fatte vedtaket som er påklaget.

Utsette tidspunkt for å gjennomføre vedtaket?

I saker som gjelder irreversible tiltak som graving eller riving, kan vedtaket ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er ferdig behandlet. Dette følger av forvaltningsloven § 42.

Det samme gjelder dersom en part har klaget til Sivilombudsmannen eller det er reist søksmål for å få saken prøvd av en domstol. En part kan be om utsatt iverksettelse, eller underinstansen kan vurdere det på eget initiativ.

Beslutninger om at det i et vedtak gis oppsettende virkning (tidspunkt for å gjennomføre vedtaket utsettes) er ikke et enkeltvedtak. Reglene om enkeltvedtak gjelder derfor ikke. Beslutningen bør likevel være skriftlig, og partene må underrettes. Kommunen må dessuten gi en begrunnelse.

Mulige utfall i saken

Hak av og les mer om mulige utfall i saken:

Klagen får helt eller delvis medhold - nytt vedtak fattes

Underinstansen kan endre vedtaket, men da bare til gunst for klageren. Det følger av forvaltningsloven § 33 annet ledd, der det står at underinstansen kan oppheve eller endre vedtaket sitt dersom den finner klagen begrunnet.

En slik endring behøver ikke å bety at klageren gis fullt medhold, det kan også gjøres større eller mindre modifikasjoner av det opprinnelige vedtaket. Endringsadgangen bør brukes med varsomhet, og er mest praktisk i saker hvor det viser seg at det opprinnelige vedtaket åpenbart er galt eller uheldig.

Hvis underinstansen endrer sitt vedtak, er klagebehandlingen avsluttet, selv om klageren ikke har fått fullt medhold. Kommunens vedtak  er et enkeltvedtak, og kan derfor påklages på vanlig måte. Det  skal vises til klageadgangen i vedtaket, og kopi av vedtaket må sendes til sakens parter.

Dersom saken har flere parter med motstridende interesser, bør underinstansen være forsiktig med å endre vedtaket til gunst for klager fordi det kan virke urimelig overfor de andre partene, og kan medføre nye klager fra disse. I slike saker bør underinstansen heller sende saken til klageinstansen med merknader som synliggjør mulige endringer.

Hvis en part vinner frem med en klage eller begjæring om omgjøring, slik at enkeltvedtaket endres til hans fordel, kan parten ha krav på å få dekket saksomkostninger. Det følger av forvaltningsloven § 36.

Eksempel: Kostnader til advokat og nye undersøkelser i klagesaken kan i noen tilfeller dekkes. Dette blir ikke nærmere omtalt her.

Vedtaket opprettholdes - klagen sendes til klageinstansen for endelig avgjørelse

Hvis kommunen ikke finner grunn til endre vedtaket, skal saken oversendes klageinstansen. Dette følger av forvaltningsloven § 33 fjerde ledd. Alle sakens dokumenter skal oversendes.

Kommunen bør sende med en uttalelse til  klageinstansen med en begrunnelse for hvorfor vedtaket opprettholdes.

Hvem er klageinstans for kommunale vedtak?

Generelle regler om hvem som er klageinstans står i forvaltningsloven § 28. De gjelder hvis det ikke er fastsatt særlige regler om klage i lover, forskrifter eller delegeringsvedtak på de enkelte fagområdene.

Hvem som er klageinstans avhenger i stor grad av om kommunens myndighet følger direkte av en lov eller om den er delegert fra et departement, enten gjennom forskrift eller delegeringsvedtak.

Når kommunens myndighet til å fatte vedtaket følger direkte av loven skal en klage på vedtaket behandles internt i kommunen, jf. forvaltningsloven § 28 annet ledd første punktum.  Klagen går til kommunestyret, eventuelt til formannskapet eller særskilt klagenemd dersom kommunestyret har bestemt det.  

Hvis  kommunestyret selv har fattet vedtaket skal det departementet som er ansvarlig for loven vedtaket er fattet i medhold av behandle klagen. Det fremgår av forvaltningsloven § 28 andre ledd annet punktum. Departementene har i stor grad delegert sin myndighet til et underliggende organ (direktorat eller fylkesmannen).

Når kommunens myndighet til å fatte vedtaket følger av delegert myndighet (forskrift eller delegeringsvedtak) er klageinstansen det departementet som har delegert myndigheten, jf. forvaltningsloven § 28 annet ledd tredje punktum. Departementet vil også i slike tilfeller normalt delegere sin myndighet til underliggende organer.

I noen tilfeller kan det være regler om klage i den enkelte lov som avviker fra forvaltningsloven § 28 eller som gir departementet myndighet til å fastsette egne regler om hvem som skla være klageinstans.

Særregler på forurensningsområdet

  • Klageinstansen er kommunestyret eller kommunens særskilte klagenemd hvis myndigheten er lagt til kommunen direkte i forurensningsloven. Det følger av forvaltningsloven § 28 annet ledd første punktum. Hvis kommunestyret selv treffer avgjørelser som førsteinstans, er fylkesmannen klageinstans.
  • Hvis myndighet er tildelt kommunen gjennom delegeringsvedtak eller i forskrift er fylkesmannen klageinstans. Det forutsetter at saken gjelder kommunale enkeltvedtak fattet på grunnlag av myndighet som er delegert fra Klima- og miljødepartementet. Dette gjelder uansett om det er kommunestyret selv eller et annet kommunalt organ som fatter vedtaket i første instans. Klima- og miljødepartementet kan gjøre unntak fra denne hovedregelen, noe som for eksempel er gjort for klage på vedtak etter forurensningsforskriften kapittel 12, der en særskilt klagenemnd er klageinstans. Klage på kommunale vedtak etter forurensningsloven er omtalt i rundskriv T-5/98 Kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven punkt 4.

Behandling av klagen i klageinstansen

Du kan lese mer om klageinstansens behandling av klage i Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv med veiledning om intern klage i kommuner og fylkeskommuner H-12/94.

Klageinstansens vedtak kan vanligvis ikke påklages. Det følger av forvaltningsloven § 28 tredje ledd. Dette betyr at den som klager har krav på å få en klage behandlet i to instanser, men ikke mer. Dette gjelder likevel ikke dersom klageinstansen avviser klagen. Et slikt avvisningsvedtak kan derfor påklages.

Hvis fylkesmannen påklager et vedtak skal klagen behandles på samme måte som hvis det var en privat person som sendte klagen. Når kommunen sender klagen til fylkesmannen som klageinstans, vil fylkesmannen selv sende saken til riktig departement som oppretter settefylkesmann som behandler klagen.

 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid