Vurdere om klagen skal behandles eller avvises

Underinstansen skal vurdere om vilkårene for å behandle klagen er oppfylt. Hvis ikke kan klagen avvises, jamfør forvaltningsloven § 33 andre ledd.

Tre vilkår må innfris

Hak av og les mer om de tre vilkårene som må være innfridd for at klagen kan behandles:

Er klagefristen overholdt?

Klagen må være framsatt innen fristen, jf. forvaltningsloven § 29. Klagefristen er tre uker fra klager mottok vedtaket.

Kommunen kan i noen tilfeller behandle en klage selv om fristen har gått ut, se forvaltningsloven § 31.

Det kan bare klages på enkeltvedtak

Det er bare enkeltvedtak det kan klages på. Dette følger av forvaltningsloven § 28.

Hvis en sak avvises, regnes det som enkeltvedtak. Bruk av tvangsmidler for å  gjennomføre et vedtak anses også som enkeltvedtak. Eksempler er beslutninger om tvangsmulkt eller tvangsgjennomføring. Dette følger av forvaltningsloven § 2.

Avgjørelser knyttet til organiseringen av saksbehandlingen kan normalt ikke påklages. Slike avgjørelser kalles gjerne prosessuelle beslutninger. Eksempler på forhold som ikke kan påklages er kommunens beslutning om å gi muntlig forhåndsvarsel, eller kommunens vurdering av om en ansatt i kommunen er inhabil i forhold til en sak, eller ikke.  

Hvem har rett til å klage på et forvaltningsvedtak?

Klagerett er gitt til sakens parter, og andre med rettslig klageinteresse. Se forvaltningsloven § 28

  • Flere enn de som var parter i den opprinnelige saken kan ha rettslig klageinteresse og dermed rett til å påklage vedtaket. De som har rettslig klageinteresse og påklager vedtaket blir parter i klagesaken, og vil få vanlige partsrettigheter etter forvaltningsloven, blant annet rett til innsyn i dokumenter.
  • Rettslig klageinteresse er ment å være nesten sammenfallende med søksmålsadgangen i sivile saker etter tvisteloven. Fordi det er enklere og billigere for både partene og forvaltningen å få vedtaket overprøvd ved forvaltningsklage enn ved søksmål bør ikke klageretten etter forvaltningsloven være snevrere enn søksmålsadgangen etter tvisteloven.
  • Hvem som omfattes av klageretten kan ikke leses direkte av loven. På bakgrunn av praksis fra domstolene kan det trekkes frem noen momenter til vurderingen av om en klager har rettslig klageinteresse: Det kreves at klageren har en viss tilknytning til saken og interesse i å få overprøvd vedtaket. Det er for eksempel ikke nok til å gi en enkeltperson klagerett at han ønsker å ivareta allmenne interesser som miljø- eller kulturverdier.

  • Interessemotsetninger eller konkurranseforhold med den et vedtak er rettet mot, vil ofte gi klagerett.

  • Dersom vedtaket får faktiske konsekvenser for klageren, må det vurderes om klagerens interesser berøres på en slik måte og i en slik grad at det er rimelig å gi ham krav på å få vedtaket overprøvd.                                                      

  • Organisasjoner kan ofte ha rettslig klageinteresse i saker som berører ideelle interesser som organisasjonen har som formål å ivareta. Dette er ofte aktuelt på miljøområdet. Organisasjonen må være forholdsvis fast organisert for å få klagerett. Fellesskap som er etablert særlig med tanke på den aktuelle klagesaken vil normalt ikke ha rettslig klageinteresse.
     
  • Offentlige organer kan også ha klagerett, først og fremst i saker der organet har samme interesse eller stilling i saken som det private har, jamfør forvaltningsloven § 2 fjerde ledd. Det vil typisk gjelde der kommunen ønsker å ivareta sine privatrettslige interesser, for eksempel som grunneier.

  • I særlovginingen er kommunen gitt utvidet klagerett i noen saker, blant annet etter plan- og bygningsloven § 1-9 tredje ledd, og friluftsloven § 22. Klage fremmet etter, kan for eksempel gjelde en reguleringsplan som åpner for å etablere et industriområde i kommune A inntil et boligområde i kommune B. Kommune B kan kun klage dersom planen ikke har vært sendt til uttalelse i kommune B, som derfor ikke har hatt mulighet til å uttale seg til reguleringen.

Avvise klagen

Kommunen skal avvise klagen hvis vilkårene ovenfor ikke er oppfylt. I vedtaket bør kommunen vise til forvaltningsloven § 34.

Avgjørelser om å avvise en sak skal regnes som enkeltvedtak. Det følger av forvaltningsloven § 2 tredje ledd. Vedtaket må opplyse om at mottaker kan klage på avvisningen. Dette følger av forvaltningsloven § 28.

Se veiledning om å fatte enkeltvedtak

Behandle klagen

Kommunen skal behandle klagen, hvis vilkårene ovenfor er oppfylt.

I neste trinn får du veiledning om dette.