Vurdere søknaden helhetlig

Hvis søknaden er fullstendig med alle vedlegg, kan du starte en helhetlig behandling. Dette er spesielt viktig i spredt bebygde områder. Utgangspunktet for om det skal gis utslippstillatelse og hvordan, er mengden utslipp det er søkt om.

Du bør vurdere følgende:

  • Hva slags type utslipp og hvor store mengder søkes det om?
  • Hvordan er resipientforholdene?
  • Kan utslippet medføre skader eller ulemper?
  • Er det andre forurensningskilder til resipienten?
  • Er det registrert forurenset grunn på lokaliteten?

Det kan være hensiktsmessig å gå gjennom:

På grunnlag av disse opplysningene må du vurdere om standardkravene i forurensningsforskriften er tilstrekkelige eller om det er behov for mer omfattende rensing av avløpsvannet? 

Du kan be om ytterligere opplysninger og undersøkelser for å behandle søknader.

Vil standardkravene i forurensningsforskriften er tilstrekkelige eller om det er behov for mer omfattende rensing av avløpsvannet. Dette er avhengig av utslippets type og størrelse og resipientforhold.

Er søknad om etablering av avløpsanlegget i tråd med Plan- og bygningsloven?

Forurensningsforskriften setter en forventning at kommunen forsøker å løse forurensningsspørsmål for større områder under ett ved hjelp av oversiktsplaner og reguleringsplaner. Dette bør skjer gjennom kommunens planarbeid ved at saksbehandler på forurensningssaker samarbeider med planmyndighetene. 

Kommunen kan bare gi tillatelse til utslipp dersom etablering av et avløpsanlegg er i tråd med vedtatte planer for området etter plan- og bygningsloven. Dersom utslippene er i strid med vedtatte planer, må det  foreligger samtykke fra planmyndigheten i kommunen.

Viktige forhold du må vurdere

Som forurensningsmyndighet er kommunen forpliktet til å vurdere om en tillatelse som gis 

  • påvirker resipienten
  • oppfyller kravene i naturmangfoldloven og vannforskriften
  • bidrar til brukerkonflikter 

Les mer om hvordan vurderer dette under.

Når kommunen skal vurdere resipientforhold, er det hensiktsmessig å benytte eksisterende informasjon, for eksempel registreringer utført i forbindelse med vannforskriften. 

Hva finnes av eksisterende informasjon?

I mange tilfeller har kommunen kartlagt aktuelle resipienter, og nedfelthvilke krav som er nødvendige for å bevare eller bedre tilstanden i en lokal forskrift. De kravene kommunen setter bør harmoniseres med eventuelle krav satt av fylkesmannens i det samme området.

Se Vannmiljo.no eller Miljøstatus.no/kart

Ut fra klassifiseringen av resipienter, kan kommunen beskrive hvilke rensekrav i en lokal forskrift som bør gjelde for større områder under ett.

Dette finner du mer om i denne veilederen

Grunnlag for å fastsette lokal forskrift etter kapittel 12 i forurensningsforskriften 

Vurdere miljøutfordringer ved utslippspunktet?

Kommunen bør vurdere miljøutfordringer ved utslippspunktet og om disse utfordringer er problematisk for resten av området? Miljøutfordringer kan være 

  • begroing
  • bakterieforurensning
  • oksygenmangel ved høy organisk nedbrytning
  • luktproblemer
  • forsøpling
  • eller nedslamming lokalt

Tåler resipienten utslippet?

Resipienten som helhet kan være en elv, innsjø eller bukt. Hva resipienten tåler av nye tilførsler er avhengig av

  • andre ekisterende belastninger
  • bakgrunns avrenning
  • vannutskiftning.

I mange tilfeller er ikke resipienten vann, men jord. Da må det vurderes om  infiltrasjonsforholdene på stedet er egnet for rensning og at drikkevannskilder og grunnvann blir tilstrekkelig vernet fra utslippet.

Resipientens innhold av tarmbakterier setter begrensninger for bruken. Vi anbefaler derfor å kartlegge brukerinteresser i resipienten. Se kapittel om brukerinteresser.

Hvis du ikke har klassifisert de aktuelle vannforekomstene, finner du veiledning om dette her

Når kommunen tar beslutninger er de forpliktet til å følge kravene i naturmangfoldslovens § 8 - 12 om

  • kunnskapsgrunnlaget
  • føre-var prinsippet
  • økosystemtilnærming
  • at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver
  • at miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder skal legges til grunn 

Tydelige vurderinger i vedtaket om utslippstillatelse

Kommunens vurderinger av om anlegget og utslippstillatelsen kan føre til forringelse av naturmangfoldet i området skal være tydelige i vedtaket om utslippstillatelse:

  • Blir den samlede belastningen fra anlegg i området for stor?
  • Er det spesielt sårbare arter i området, gytebekker, viktige levesteder for planter og dyr, naturreservat eller liknende?

Dette er forankret i: 

Kartressurser

Bruk gjerne kartet på Miljøstatus, Naturbase, eller Artskart for å finne slik informasjon:

 

 

Det kan det være ulike interesser og brukere knyttet til resipienten. Kommunen bør derfor ha god oversikt over brukerinteressene for området før den gir en eventuell utslippstillatelse.

I noen tilfeller vil en utslippstillatelse være i konfikt hensynet til viktige naturområder, tilgjengelighet eller tilrettelegging i vannforekomsten.

Eksempler på ulike brukerinteresser som kan være i konflikt med en utslippstillatelse kan være

  • drikkevannsuttak
  • jordvanning
  • badeplass
  • småbåthavn
  • fiskeplass
  • vernet område

Barn bruker ofte andre områder enn de som er tilrettelagt av voksne. Kommunen bør derfor vurdere spesielt om resipienten er tilgjengelig for barns lek, for eksempel en åpen bekk gjennom et boligområde.

Er brukerkonflikter kjent fra andre prosesser? 

Brukerinteresser er ofte kjent gjennom arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Forhåndsvarslingen av en søknad vil også kunne avdekke mulige brukerinteresser.

Dersom resipienten er felles for flere kommuner, kan det være brukerinteresser i en nabokommune. Det kan komme uttalelser som tilsier at det er behov for ekstra undersøkelser før søknaden kan avgjøres.

Kommunen bør få oversikten over hvilke effekter et eventuelt utslipp kan få i forhold til

  • overgjødling
  • forsøpling
  • nedslamming
  • helseskade

Effekten avhenger av hvilken tilstandsklasse resipienten er plassert i.

Kan vi få problemer med overgjødsling?

Store tilførsler av næringssalter og organisk stoff fra avløp kan medføre overgjødsling. Dette kan føre til økt

  • mikroalgevekst
  • mindre siktedyp
  • økt forbruk av oksygen i dypvannet
  • skader på bunndyr og fisk.

De marine områdene fra svenskegrensen til Lindesnes, betegnes som eutrofipåvirket. I forurensningsforskriften betegnet dette område som  et følsomt område.

Det er også registrert lokale overgjødslingsproblemer i ferskvann i mange deler av landet. 

Vil vi få problemer med forsøpling og nedslamming?

Avløp kan også bidra til forsøpling av

  • bunnområder
  • vannmasser
  • strandlinje

Forsøplingen har en visuell effekt. Det påvirker også plante- og dyreliv gjennom nedslamming og redusert lystilgjengelighet.

Forsøpling er i strid med

Kommunen kan derfor

  • gi pålegg om å fjerne og rydde opp søppel eller slam som er etterlatt, tømt eller oppbevart i strid med forurensningsloven
  • gi pålegg om å dekke utgifter som andre har hatt til opprydding.  

Dette er forankret i

Se veileder forsøpling

Kan utslippet gi helseskade?

Avløpsvannet inneholder bakterier, parasitter, virus og andre mikroorganismer.

Forurensningslovens kapittel 12 og 13 har i utgangspunktet ingen krav til rensing av bakterier og virus. Mange av disse mikroorganismene er imidlertid sykdomsfremkallende.

Du bør be søkeren om å dokumentere om bakterier og lignende kan føre til konflikter med bruksformål som bading og rekreasjon, dersom det er fare for at utslipp fra et avløpsanlegg kan bidra til smittefare. Kommunens helsemyndigheter kan bistå med vurderinger av mulige helseeffekter.

Søker må kunne dokumentere at rensetiltak og rensegrad er egnet. Dokumentasjonen skal utarbeides av nøytrale fagkyndige innen vann og avløp. Det er også viktig at kommunen selv har kompetanse til å kunne vurdere  dokumentasjonen.

Du kan lese mer om kompetanskrav i veilederen ... 

Hvem er ansvarlig for at det oppstår forurensning?

Det er normalt anleggseier som er den ansvarlige hvis det skulle oppstå forurensning til tross for at rensegraden er dokumentert. Det kan derfor være hensiktsmessig å initiere et samarbeid mellom anleggseier og de som driver tilsyn med anleggene for å vurdere hvor godt anlegget fungerer.

Krav til dokumentasjon for minirenseanelgg

Du bør bør kreve at godkjenningsbeviset legges fram sammen med søknad om bruk av minirenseanlegg. Da får du muligheten til å vurdere 

  • om minirenseanlegget er testet under de forholdene det skal brukes
  • og å få svar på om anlegget er egnet og godkjent 

Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller Norsk standard eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. 

Du finner informasjon om godkjente minirenseanlegg

Det er krav til at minirenseanlegg skal bygges for minste hydrauliske kapasitet på 5 pe per bolig eller fritidsbolig. Dette gir 

  • minimum en beregnet avløpsmengde på inntil 200 liter per døgn per pe
  • og inntil 1000 liter hydraulisk kapasitet per døgn.

Krav til infiltrasjonsanlegg og dokumentasjon?

Infiltrasjonsanlegg kan etableres der grunnundersøkelser viser at løsmasser på stedet har tilstrekkelig kapasitet til å kunne behandle og transportere avløpsvann. Det kreves en viss avstand fra avløpsanlegget til grunnvann, bekk og drikkevannskilde.

Naturlige infiltrasjonsanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.

Du kan finner mer informasjon om dette i rapporten "Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg (R178 )"

Krav til norske standarder på avløpsfeltet

Innen noen områder på avløpsfeltet stilles det krav om bruk av norske standarder. Standard Norge styrer og koordinerer standardiseringsvirksomheten i Norge, og Pronorm selger standarder på vegne av dem.

På Avlop.no og Norskvann.no finnes mer informasjon om renseløsninger og dokumentasjonskrav.

Krav til andre renseanlegg

Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.

Les mer om krav til renseløsninger, krav for å godkjenne renseanlegg og dokumentasjonskrav hos

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid