Gyro er en skadelig fremmed art

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, populært kalt gyro, er en fremmed art som ble innført til Norge via infisert laks fra Sverige for snart 50 år siden. I over 40 år har myndigheter, forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner, elveeierlag og tusenvis av laksefiskere kjempet en kamp for å bli kvitt den - og den er trolig snart borte fra norske elver. 

Utrydder laksefisk i hele elva

Erfaringen fra de fleste norske infiserte vassdrag er at denne parasitten fører til bortimot total utryddelse av laksestammen. Praktisk talt alle laksunger i et infisert vassdrag dør. Etter få år er også antall voksen laks drastisk redusert, og den lokalt tilpassede laksestammen trues av utryddelse.

Dersom bekjempelsestiltak ikke iverksettes, utryddes laksen i elva i løpet av få år. En eventuell utvikling med stadig spredning av parasitten ville gitt alvorlige konsekvenser for norsk laks og laksefiske. 

De ville laksestammene i Norge er svært følsomme for denne lakseparasitten. Praktisk talt alle laksunger i et infisert vassdrag dør. Etter få år er også antall voksen laks drastisk redusert, og den lokalt tilpassede laksestammen trues av utryddelse.

I vassdrag som har denne parasitten, reduseres produksjonen av lakseunger dramatisk (80-90 prosent). Dersom tiltak ikke iverksettes, kan laksestammene bli utryddet i løpet av noen få år.

Lakseparasitten kan spres av fritidsfiskere

Gyro spres sjelden på andre måter enn ved flytting av fisk og vandringer av smittet fisk i brakkvann, men parasitten kan også spres med fiskeredskaper, båter eller annet utstyr i vassdraget. Ved lav vanntemperatur kan den leve frigjort fra sin vertsfisk i om lag en uke.

Den kan leve og formere seg på laks, regnbueørret og røye. I tillegg kan parasitten også feste seg til andre fiskearter, og dermed bli spredt til nye områder.

Miljødirektoratet sin rolle 

Miljødirektoratet har ansvaret for mange av tiltakene for å ta vare på villaksen. Du kan lese mer om både Miljødirektoratet og andre myndigheter og aktørers innsats for dette på denne temasiden: 

Tiltak for å bekjempe gyro

Eksempler på tiltak for å hindre at parasitten sprer seg er å spre god informasjon blant laksefiskere, desinfisere utstyr, gjennomføre helsekontroll av fisk og stenge fisketrapper. 

I tillegg til tiltak for å utrydde parasitten fra infiserte elver og fiskeanlegg, er kjemisk behandling av vassdrag og sanering av smittede anlegg viktige tiltak for å begrense smitte.

Tiltak for å begrense smitte

Informasjon til publikum om regelverket har vært et viktig tiltak for å redusere smitterisikoen fra fiske- og friluftslivsaktiviteter.

I infiserte vassdrag har Mattilsynet fastsatt egne soneforskrifter som forbyr fiske og vannsport i områder som bekjempes, men det kan åpnes for aktivitet dersom rettighetshaverne har søkt og fått godkjent aktiviteten av Mattilsynet. Vilkår er at utstyr blir desinfisert etter endt aktivitet.

Av smittehensyn skal det ikke settes ut fisk i infiserte vassdrag, fordi det opprettholder et høyt infeksjonsnivå i vassdraget, og øker risikoen for spredning av smitte. 

Forekomst av gyro overvåkes kontinuerlig i Norge.

Utryddelsestiltak: Kjemisk behandling

Bruk av vandringshindre, som å stenge fisketrapper og etablere fiskesperrer, begrenser parasittens utbredelse i vassdraget. Før hver kjemiske behandling blir det vurdert om det er hensiktsmessig å bygge fiskesperre.

Den eneste muligheten for å utrydde gyro fra et infisert vassdrag er kjemisk behandling av vassdraget. Det er miljømyndighetene og Mattilsynet som fatter vedtak om kjemisk behandling:

• Rotenon har vært den mest brukte metoden for å bekjempe gyro i Norge.
• Sur aluminiumsløsning har blitt brukt med vellykket resultat i Lærdalselva i 2011 og 2012.
• Klor er utprøvd i Driva i 2021, og ble tatt i bruk ved bekjempelse her i 2022 og 2023. Gyro har lav toleranse for klor, og dør i konsentrasjoner som er lavere enn det som normalt tilsettes drikkevannet.

Kjemisk behandling av infiserte vassdrag kan kombineres med fiskesperrer.

Overvåking etter kjemisk behandling foregår normalt i fem år før vassdraget friskmeldes. Resultatene fra kjemisk behandling av infiserte vassdrag viser at det er mulig å bekjempe parasitten.

Genbank: Tiltak for å ta vare på laksegener

Genbank for laks har reddet de fleste infiserte laksestammene fra utryddelse.

Bare åtte infiserte vassdrag igjen

Parasitten ble innført til Norge i 1970-årene, via settefisk fra Sverige.

Siden 1975 er den registrert i 51 vassdrag og 39 fiskeanlegg. Saneringer av infiserte fiskeanlegg og kjemisk behandling av smittede vassdrag har redusert forekomsten og spredningen av parasitten.

I dag er 42 vassdrag friskmeldt etter vellykket kjemisk behandling. Ytterligere ett vassdrag venter på friskmelding. Nå er det bare åtte infiserte vassdrag igjen – fire i Drammensregionen og fire i Drivaregionen. Bekjempelsestiltak gjennomføres i Drivaregionen i 2022 og 2023. 

Nyttige lenker

Denne rapporten konkluderer med at det langsiktige arbeidet med å utrydde og stanse spredningen av gyro er en stor og unik suksess, både nasjonalt og internasjonalt.