Innhold fra Miljøstatus:

Overgjødsling langs kysten: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/overgjodsling/ 

innarbeide disse undersidene (som kilder)

Tilførsler av næringssalter fra jordbruk: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/overgjodsling/tilforsler-av-naringssalterfra-jordbruk/ 

Utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett: Denne er aktuell under akvakultur også https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/overgjodsling/utslipp-av-naringssalter-fra-fiskeoppdrett/ 

Vurdere kobling til kyst + ferskvann+ akvakultur + avløp +Oslofjorden

----

Overgjødsling et betydelig problem flere steder

Riktig mengde næringsstoffer (fosfor og nitrogen) er nødvendig for et godt fungerende økosystem. Næringsstoffene fungerer som gjødsling, slik at vekster i sjøen som alger og sjøgress kan leve og vokse.

Blir tilførslene for store (kalt overgjødsling), kan det skje en opphoping som påvirker økosystemet negativt. Overgjødsling kan gi økt algevekst, tilgroing, nedslamming av bunnen og redusert sikt i vannmassene. Dette kan i sin tur gi oksygenmangel.

Problem i terskelfjorder

Økte tilførsler av næringsstoffer gir større effekter i fjorder enn i åpent kystfarvann. Det skyldes at mange norske fjorder er såkalte terskelfjorder, hvor en terskel langs havbunnen begrenser vannutskiftningen og tilførsel av nytt oksygenrikt vann.

I disse fjordene kan utskiftingen av bunnvannet ta svært lang tid. Tilførsler av næringsstoffer i terskelfjordene kan føre til oksygensvikt og tilslamming av sjøbunnen.

Dette er en viktig årsak til at miljøtilstanden i enkelte fjorder fortsatt er mindre god.

Klimaendringer i form av kraftigere og hyppigere nedbør forsterker også problemene ved at jord og partikler som inneholder næringssalter skylles ut i

Skagerrakkysten i bedring

Skagerrakkysten er det området i Norge som har vært mest påvirket av næringssalter. Utslippene til Skagerrak har vært stabile over lang tid, og miljøtilstanden har bedret seg.

Målinger viser at vannkvaliteten i de ytre områdene langs Skagerrakkysten nå stort sett er god.

Lokale problemer noen steder fra Stadt og nordover

De største utslippene av næringssalter stammer fra oppdrettsanlegg og skjer på kyststrekningen Stadt og nordover. Der hoper imidlertid ikke næringssaltene seg opp i særlig stor grad, men overgjødsling kan være et betydelig lokalt problem flere steder, også her.

Fiskeoppdrett, jordbruk, avløp og klimaendringer

Overgjødsling i kyst- og fjordområder skyldes utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett, avrenning fra jordbruksarealer, industri og kommunalt avløp.

Noe næringssalter fraktes også fra Europa til norskekysten med havstrømmer. Dette gjelder spesielt Skagerrakkysten, men også Vestlandet.

Langs Oslofjorden og Skagerrakkysten er jordbruk og kommunalt avløp de største utslippskildene. Her finner vi også de største befolkningskonsentrasjonene, noe som forklarer de relativt høye tilførslene fra kommunalt avløp.

Langs de andre kyststrekningene er fiskeoppdrett dden største utslippskilden. De største utslippene fra oppdrettsnæringen skjer i Norskehavet. Oppdrettsanleggene i Norskehavet står for nesten halvparten av de totale utslippene av fosfor i Norge. Norskehavet har også den absolutt største økningen av tilførsler langs kysten. Her er tilførslene.

Klimaendringene forverrer problemene

Tilførsler av næringssalter og partikler til kystvannet som skyldes nedbør og naturlige prosesser i jordsmonnet og berggrunnen kalles naturlig avrenning.

Disse tilførslene øker, fordi vi har fått økt nedbør og økt vannføring i elvene som følge av klimaendringene. Milde vintre fører også til at tine- og fryseprosesser bryter opp strukturen i jorda, slik at mer partikler og næringssalter vaskes ut og fraktes med elvene.

Høyere sjøtemperatur kan påvirke oksygenforholdene i vannet. Varmere vann inneholder ikke like mye oksygen som kaldt vann. Økt sjøtemperatur kan dermed bidra til lavere innhold av oksygen i kystvannet.

Større mengder næringssalter i omløp

Større mengder næringssalter har kommet i omløp de siste 50–100 årene. Årsaken er de store endringene i samfunnsstrukturen og økt menneskelig påvirkning.

Jordbruksproduksjonen har blitt intensivert, og bruken av kunstgjødsel har økt. Mer transport og industriproduksjon har ført til økte utslipp av nitrogenholdige gasser til atmosfæren, og disse havner i sjøen via nedbør og partikler.

Økt oppdrettsaktivitet har gitt økte utslipp til Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet de siste 20–30 årene. Fiskeoppdrett er nå den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter i Norge.

Algeoppblomstring, oksygenmangel og tap av tareskog

Riktig mengde næringssalter er nødvendig for et godt fungerende økosystem. Men blir tilførslene for store, kan det skje en opphoping som påvirker økosystemet negativt.

Vi kan få økt algevekst, tilgroing, nedslamming av bunnen og redusert sikt i vannmassene. Dette fører til økt nedbryting av biologisk materiale som igjen kan gi oksygenmangel. Resultatet kan bli redusert biologisk mangfold og hyppigere oppblomstringer av giftalger.

Sukkertare er en tareplante som kan være særlig sårbar ved økte mengder næringssalter og slam. Tareskogen, som er et viktig oppvekst- og leveområde for mye marint liv, kan forsvinne hvis forurensningsbelastningen blir for stor.

Undersøkelser av sukkertare og ålegras i Oslofjorden i 2020 viste relativt dårlig tilstand for begge artene. Sukkertareskog ble nesten ikke funnet, og sukkertaren var i stor grad erstattet med rødalger og trådalger. Årsakene er sannsynligvis for mye næringssalter og partikler, i tillegg til økende sjøtemperatur og dårligere i lysforhold i sjøen.

Undersøkelsene viste en stor økning i mengde trådalger i ålegrasengene sammenlignet med tidligere undersøkelser for rundt ti år siden. Redusert utbredelse og dårligere tilstand hos ålegrasenger er et globalt problem, og er observert langs kysten av både Sverige og Danmark.

Mange tiltak er gjennomført

Innenfor jordbruk, kommunalt avløp og industri har det vært gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslippene av næringssalter de siste 20-30 årene. Likevel er ikke utslippene tilstrekkelig redusert, og ytterligere tiltak vurderes.

Omtrent tilsvarende tiltak er gjennomført i store deler av Europa.

Næringssalter føres også til Norge med havstrømmer fra områder lenger sør i Europa. Å bidra til økt miljøfokus og tiltak gjennom internasjonalt samarbeid er derfor særlig viktig for Norge. EU, Ospar, Unclos, Marpol, Ballastvannkonvensjonen og Konvensjonen for biologisk mangfold er viktige samarbeidskanaler og avtaler.

Overvåkingsprogrammet Økokyst følger med på miljøtilstanden og vannkvaliteten i norske kystøkosystemer.