Ny side under fremmede arter? Kobling til hav og kysten
Aktuell for sommersesongen, strandrydding, tiltak folk kan bidra med
Stillehavsøsters: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/hav-og-kyst/fremmede-arter-i-havet/stillehavsosters/
Finnes mange rapporter og publikasjoner, mye litt eldre: https://www.miljodirektoratet.no/sok?q=stillehavs%C3%B8sters
----
Påvist flere steder langs kysten
I 2007 ble det for første gang påvist flere forekomster av stillehavsøsters i Vestfold. Senere ble den også funnet andre steder i Oslofjorden og i Aust-Agder.
I dag har stillehavsøstersen fått fotfeste i flere områder langs kysten i Sør-Norge, særlig fra svenskegrensa og til og med Rogaland. Den er mer sporadisk til stede i Vestland fylke, og det nordligste funnet er gjort i Møre og Romsdal. Spredning nord for dette er ikke kjent etter 2015.
Stillehavsøstersen kan bygge store rev. Se bildet over fra øya Langeoog i Vadehavet i Tyskland. Fra 2015 har det også blitt registrert revdannelse i Norge ved øya Hui vest for Tjøme i Vestfold, men av langt mer moderat omfang.
Se Havforskningsinstituttets rapport om stillehavsøsters og revdannelse:
Sykdom og kalde vintre kan føre til dødelighet
I Norge har herpes-sykdom ført til dødelighet hos stillehavsøstersen. Bakterieinfeksjoner, parasitter og kalde vintre med mye is kan også føre til dødelighet hos stillehavsøstersen. I tillegg har Havforskningsinstituttet funnet ut at borende børstemark kan infisere stillehavsøstersen.
I Mellom-Europa er sommerdødelighet som skyldes sykdommer og herpes-virus et et utbredt fenomen.
Forventer større utbredelse framover
Stillehavsøstersen kan komme til å spre seg et godt stykke opp i Trøndelag fylke i løpet av dette århundret. Det viser et modelleringsprosjekt fra 2018. Artsdatabankens risikovurdering i Fremmedartslista viser at den kan komme til å spre seg helt opp til Troms om 50 år.
I 2021 utviklet Universitetet i Agder en modell som viser at sannsynligheten for at stillehavsøsters etablerer seg er størst i beskyttede områder med lite bølger, og på dyp ned til 2,5 meter. Modellen viser at det kan bli betydelig overlapp med områder der det er flatøsters og blåskjell. Det ble ikke funnet tilsvarende overlapp mellom stillehavsøsters og områder med ålegrasenger.
Dette betyr at stillehavsøsters vil konkurrere med flatøsters og blåskjell om næring og arealer, mens den ikke vil få store konsekvenser for ålegrasengene langs kysten.
Stillehavsøstersen sprer seg raskt
Stillehavsøsters ble introdusert i Europa i 1964 av hollandske østersoppdrettere som importerte den fra Britisk Columbia til Oosterschelde i Nederland.
Den ble gjentatte ganger innført til Europa, der den etter hvert spredte seg til nærliggende områder i Vadehavet, men hvor det lenge kun var sporadiske forekomster. Vadehavet er det største ubrutte systemet av fjæresand og mudderflater i verden.
Stillehavsøstersen har økt betydelig i tetthet og mengde de senere årene, og danner i dag massive rev i alle deler av Vadehavet på steder der det tidligere var blåskjellbanker og bløtbunn.
Noe stillehavsøsters ble importert for oppdrett
Stillehavsøstersen i Norge antas først og fremst å ha spredt seg fra andre europeiske land, men noen kan også ha spredt seg fra oppdrett her i landet.
Fra 1979 og utover 1980-tallet ble det importert stillehavsøsters til Norge fra Skottland til oppdrettsvirksomhet. Aktiviteten var liten og spredt, og vi har lite informasjon om den.
På denne tiden ble det gitt generelle tillatelser til oppdrett av østers, og ikke spesifikke tillatelser som bare gjaldt den stedegne flatøstersen. Erfaringer viser at oppdretterne i noen tilfeller drev med oppdrett av stillehavsøsters.
Totalt ble det tildelt elleve konsesjoner for oppdrett av stillehavsøsters. De fleste har ikke vært i bruk, og de ble inndratt i 2010.
Stillehavsøsters utgjør svært høy risiko
Stillehavsøsters står på Artsdatabankens fremmedartsliste fra 2018, i kategorien svært høy risiko. Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Stillehavsøsters er en såkalt ingeniør-art. Det vil si at den lager nye leveområder der den etablerer seg, for eksempel gjør den bløtbunn, som leire og mudder, om til hardbunn.
Dersom stillehavsøstersen fortrenger for eksempel blåskjellbanker, kan det ha betydning for ærfuglen, som har blåskjell som en viktig næringskilde.
Store bestander av stillehavsøsters kan også fortrenge den norske stedegne flatøstersen, Ostra edulis. Flatøsters regnes nå som livskraftig, og er ikke lenger rødlistet (Artsdatabanken 2021).
Artsdatabanken skriver: "Den største trusselen når det kommer til fremmede arter er konkurranse med stillehavsøstersen, Magallana gigas. Effekten av dette er enda ikke kjent."
Ødelegger for bading og friluftsliv
Stillehavsøsters kan påvirke bade- og friluftsområder svært negativt. Skjellene på stillehavsøstersen er skarpe. Spesielt hvis østersen etablerer seg som rev, kan områdene bli uframkommelig og uegnet for bading.
Rundt halvparten av Norges befolkning er bosatt i de fylkene som på kort sikt er mest utsatt for stillehavsøsters. Den kan derfor påvirke friluftslivet for mange mennesker.
Forbud, handlingsplan og rydding
I dag er oppdrett av stillehavsøsters forbudt i Norge, og skjer ikke.
Det er ikke realistisk å utrydde stillehavsøstersen fullstendig fra norskekysten. Vi målretter derfor innsatsen med å fjerne den fra områder med store naturverdier, eller som er viktige for friluftslivet.
Miljødirektoratets rolle og ansvar
om myndighet, ansvar, rolle, regelverk osv
Handlingsplan
Miljødirektoratet har laget en handlingsplan mot stillhavsøsters, og arbeidet følger denne. Målet er å redusere bestander:
- der det er fare for ytterligere spredning av stillehavsøsters
- i verneområder
- i friluftsområder som er viktig for allmennheten
- der arten har negativ påvirkning på det naturlige biologiske mangfoldet
endre til uthevet lenke til denne publikasjonen
omtale av publikasjonen:
Tiltakene skal gjøre det mulig å skaffe oversikt over utbredelse i nåtid og framtid, potensielt redusere forekomster som forårsaker særlig høy spredning og prioritere områder som ut fra ulike verdier ikke skal ha stillehavsøsters. Videre skal allmenheten informeres og en skal stimulere til egnede pilotprosjekter for utprøving av ulike bekjempelsestiltak. Planen er et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.
Ryddeprosjekter
Manuell plukking er så langt den eneste gode ryddemetoden, helst med snorkling/svømming på grunt vann.
Legge i trekkspill?
Eksempler på ryddeprosjekter:
Hvaler nasjonalpark: I 2016 og 2017 ble deler av Ytre Hvaler nasjonalpark ryddet for stillehavsøsters i regi av Statens naturoppsyn (SNO). Resultatene viste at stillehavsøstersen gikk kraftig tilbake der man plukket, men at den kjapt kan komme tilbake dersom man slutter å plukke.
Agder: I 2016 startet Statsforvalteren i Agder et prosjekt med bruk av frivillige til å plukke stillehavsøsters. I årene etter har Statsforvalteren fulgt opp dette sammen med Agder Renovasjon og frivillige organisasjoner.
Vestfold og Telemark: Fra 2018 har Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Fylkeskommunen i Vestfold og Telemark, og med hjelp av Oslofjordens friluftsråd og andre frivillige organisasjoner, ryddet stillehavsøsters etter en liknende modell som i Agder. Denne er kalt "Østersdugnaden."
Viken: I 2021 ble det også ryddet i Asker, Bærum, Moss og Nesodden i Viken fylke. På Nesodden har det blitt ryddet siden 2019. Bedriftsnettverket No 17 har et pågående prosjekt «Stillehavsøsters fra avfall til ressurs» og har organisert rydding i Oslofjorden i 2023.
Anbefaler å ikke spise stillehavsøsters
Mattilsynet anbefaler at man ikke spiser selvplukkede stillehavsøsters, fordi de kan inneholde algegifter, miljøgifter eller virus. Den smaker godt, men kjøp den heller i butikken. Da skal du være trygg.